Bloggen legges ut på kunstgjodsel.no fremmover!

Vi lærer så lenge vi lever

Gjengen som jeg tok sertifisering sammen med i Oslo + læreren.

Det er lenge siden jeg har gått rundt og følt på eksamensnerver – eller brukt veldig mye energi på å bekymre meg for resultatet av en innlevert skoleoppgave. Et lite snev av gamle skoledager fikk jeg oppleve igjen i forbindelse med min sertifisering til Lean Business-rådgiver.  

For det første skrev jeg som en gal, og følte at de to timene ikke strakk til for å kunne svare godt på alt. For det andre kjente jeg en stor lettelse over å ha bestått, men også over å få en bekreftelse på at jeg tross alt etter tolv år borte fra skolebenken fortsatt «har» det. Dette var den hyggelige hilsenen og godkjennelsen jeg fikk:

Hei Linda !

Gratulerer med bestått Lean Business  eksamen!

Du leverte en generelt sett Meget God besvarelse, hvor du viser god forståelse av emnet, og evne til å overføre kompetansen til praksis.

Se øvrige kommentarer direkte i din besvarelse (vedlagt)

 

Denne sertifiseringsmetoden med kurs, pensumbok og påfølgende test, satt meg også på en idé – en idé jeg tror er ganske god. Hva med å innføre noe lignende i KulturBiz for regioner eller organisasjoner som ønsker å gjøre mye av arbeidet i mentoringprogrammet selv? Gjennom å gjøre programmet til en del av sin egen virksomhet, ville det bli rimeligere for aktørene å delta.  Jeg tror det ville gjøre det betydelig enklere å få KulturBiz ut til flere, i tråd med våre målsettinger - og i tråd med  kravene Telemark fylkeskommune og Kulturrådet stiller til KulturBiz.

Kan ikke få med seg alt!?

Man kan ikke få med seg alt heter det - men i disse teknotider burde det ikke være mulig å få med seg litt mer i alle fall, selv om man ikke er fysisk tilstede?

Denne uken startet med at det popper opp to– tre arrangementer i Oslo og omvegn jeg ikke har hørt om før, men virkelig kunne tenke meg og/eller ha nytte av å delta på. Det er bare det at det ikke er så lenge til og kalenderen min har fulle dager 2-3 uker frem i tid i alle fall. Om jeg bare hadde fått greie på det litt før, så kunne jeg altids hivd meg på et tog. Ja, jeg kunne sågar fått presset inn et møte i samme slengen. For en tur til hovedstaden er jo ikke å forakte, det gir som regel påfyll utover selve møte el. jeg er med på, noe disse bildene viser:  

Klarer å orientere meg etter hvert i Oslo - særlig på steder der de disker opp med kart liknende dette! 

Et av mange Osloarrangementer jeg har prioritert og visst om i god tid - #drømmeløftet Innovasjon Norge

Osloarrangementer fører ofte til familiegjensyn og noen nye opplevelser! 

På min vei i Oslo - kunst!

Tilbake i Grenland opplever jeg en helt annen kultur for invitasjon og publisering av arrangementer – her får vi greie på ting i god tid før det skal skje. Det resulterer i at jeg klarer å få med meg et og annet. Det er nemlig sånn at det skjer veldig mye bra i Grenland/Telemark, men det er alright å få med seg noe inne i hovedstaden og flere andre steder innimellom også. En Oslotur eller enda lengre til Lillehammer for eksempel må planlegges og vurderes nøye. De drøye 2 timene med tog innover og de like lange 2. timene med tog tilbake igjen benyttes til jobb, men likevel går det en del ventetid/finnefremtid etc. som jeg ikke får jobbet uansett. Det er altså ikke bare å stikke innom om man har et lite hull på et par timer i kalenderen! Jeg vil tro at det er flere som jeg som gjerne skulle fått mer med seg, som ikke nødvendigvis bor i gangavstand i hovedstaden. Jeg ønsker meg virkelig at flere arrangementer strømmes live eller på opptak - det er vel ikke så vanskelig nå til dags? 

Jeg gjør det jeg sier og holder det jeg lover

I disse nyttårsforsettider er det lett å være optimistisk og ta munnen av lovnader. For min del forsøker jeg hvert år å leve etter det jeg sier, og holde det jeg lover.

Det betyr at jeg svarer på alle henvendelser jeg får, bretter opp ermene og tar tak i ting jeg har lovet. Jeg ferdigstiller notater, tar telefoner, lager kontrakter/søknader/1. sidere, flikker på nettsider, publiserer i sosiale medier og skriver mailer. Nå etter jul og nyttår, er mailboksen full av mailer jeg har lagt på vent. Mailene har jeg skummet igjennom og satt fane/røst flagg på om de er viktige, åpnet dem og lar dem forbli åpne til jeg svarer.

Alle ting jeg skal ha gjort noterer jeg inn i kalenderen, merker dem med en spesiell farge slik at oppgaven relaterer seg til et prosjekt/oppdrag og ser igjennom hver søndag/mandag hva uken bringer for så å gjøre opp status etter endt dag. Hva har jeg ikke fått gjort – når kan jeg få gjort det og skyver på den oppgaven til en annen dag eller til kvelden.

Jeg skal ikke si at det ikke glipper noen ganger, men det er ganske så sjelden. Når det skjer så er det enten fordi jeg ikke har notert det eller ikke fått det inn i kalenderen med en gang, men det ligger i notatboka i et eller annet ikke ferdig maskinskrevet notat fra et møte eller lignende.



På privaten er denne kalenderen godt i bruk, gjør det oversiktlig og så enkelt for alle i familien å skrive inn sine forskjellige aktiviteter, mål for måneden etc.. For Kunstgjødsel så er jeg helt avhengig av Outlook kalenderen!

Mitt mål for det nye året er at det ikke skal glippe – jeg skal alltid levere det jeg sier og holde det jeg lover. Og en ting til, jeg skal bli flinkere til å si fra hva som skjer fra uke til uke, og innenfor hver måned til familie og venner som opplever at mitt fravær på jobbrelaterte kurs, møter og diverse aktiviteter krever en ekstra innsats fra dem. Kanskje handler det om å kjøre, hente, handle, overnatte og foreslå andre dager for sosial aktivitet som også passer for meg etc., slike hverdagslige gjøremål for en familie med høyt aktivitetsnivå, nytt hus og mange ønsker om å være med på det som skjer.   

Hals over hodet

Det har gått i et en måneds tid - mer i ett enn vanlig!

Sist i november er det godt å falle mer til ro, se det bli litt hvitt og kaldt i lufta. Det borger for "innehygge" og forefallende arbeid.

Først ut var Kvinnelyst lørdag 14.nov.- vi var et lite kobbel
av kvinner som hadde ansvaret for ulike deler.

Arrangementet var ikke så stort, men satt store krav til koordinering
-  her hadde jeg ikke et kobbel av folk å trekke på,
men gode hjelpere på selve dagen!

Det er noe rart med å stå midt oppe i ting som arrangør. Du får ikke så mye med deg alt hva som skjer, hva opplever deltagerne og hva er ordet "på byen" etterpå? Jeg snakket med ei venninne om det å ha ansvar og være i en arrangørrolle her om dagen. Det er slitsomt, du gir mye og det er en kamp for å hanke inn folk. Når dagen kommer er du kanskje så sliten at det blir en "ut av deg sjæl opplevelse". For det er sånn at arrangementer kommer på toppen av annet man jobber med og strengt tatt ikke har så mye tid til å ta så mye ansvar for så mange arrangementer, men tar ansvar likevel fordi vi "må". Det er en øvelse å beholde roen, tenke at det ordner seg selv om ikke alt er på stell når dagen opprinner og du har glemt det ene og det andre.
Det er nok ingen andre enn deg og de nærmeste rundt som merker det og folk er mer enn villig til å hjelpe på sparket om man bare spør.

Jeg liker egentlig godt å arrangere og legge til rette for koblinger. Men det jeg har lært igjen i disse hektiske tider er at jeg må sette av bedre tid, det er et gode når flere tar ansvar og unngå å legge opp til to større arrangementer med mye ansvar innenfor en uke. Alt blir ikke slik man tenker at det bør være og pussig nok er slikt forbedringspotensial det som trigger meg - det gjør at jeg noe å strekke meg etter å gjøre det enda bedre neste gang!


Vi har to ører og en munn

Et seminar er over, foruten å forsøke å suge mest mulig ut av det der og da, går jeg igjennom det jeg har skrevet og de bildene jeg har tatt i etterkant. Slik får jeg med meg alle gode innspill og bekreftet de valg jeg har tatt. Jeg får oversikt over ideer som har kommet i kjølvannet av det som ble sagt på  scenen og sjekket ut nye bekjentskaper, slik kan jeg best forsvare bruken av tid og penger.

På FBI Conference (Female Business Innovation)deltok jeg i år fordi jeg skal være med å arrangere kvinnekonferansen Kvinnelyst på Notodden den 14. november. Jeg deltok sammen med en annen av medarrangørene og vi hadde en spesiell agenda; å lære og se hvordan vi kunne gjøre det og hvordan vi ikke ville ha det. Det var nyttig – vi satt opp en liste over dette som vi nå tar med oss i planleggingen av konferansen. Dessuten er vi begge opptatt av å knytte nye nettverk som vil kunne ha verdi for arbeidet videre i MØY litt om dette), men også for andre deler av jobbportefolioen. Her deltok flere kvinner som har noe å bidra med, og som jeg godt kunne tenke meg å ta en kaffe med en gang. Noen har jeg avtalt å kontakte for å se nærmere på samarbeid, noen som snakket fra scenen skal jeg ta kontakt med  i forbindelse med et prosjekt jeg skal i gang med, og flere ligger nå som mine linkedin bekjentskaper.

Hvis jeg kort skal oppsummere konferansen etter mine preferanser og det som sitter igjen hos meg så er det dette:

·         «60% av fremtidens jobber de neste 10 årene er ikke skapt ennå» Anita Krohn Traaseth, direktør Innovasjon Norge.

·         Grûnderplanen – kan tenke på den som en forretningsplan, en slik plan må finpusses. Det er ikke bare den ene planen, men den første i en rekke planer som skal endres for å tilpasses endringer som skjer rundt oss og lærdom vi gjør underveis.

·         God og enkel øvelse - bevisstgjøring for å nå mål; 1. Hva er din drøm, 2. Hvordan få det til å skje? 3. Hvem vil støtte deg? Jennifer Vessels, CEO i Next Step.

 Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato hadde gode bilder og ord om nettverk. Netttverk er et vinn – vinn perspektiv, eller som Gunnar "Kjakan" Sønsteby sa det; "Nettverk er alt!"  


 

 

 

 

Likte også godt at hun tok frem Mikkemus-metoden: fokuser på det unike vær troverdig og relevant for de du snakker med, da oppnår du forståelse og folk får lyst til å høre mer. (bilde Titab\ni?)

 

 

·         «De aller fleste som lykkes, lykkes med noe helt annet enn det de startet med» Yngve Dahle, høgskolelektor II ved institutt for innovasjon på Markedshøyskolen i Oslo og partner i Lean Buisness

·         «Rull ut den røde løperen» Linda Persen, Lucky Linda

·         Tips i forhold til sosiale media, spør deg selv hva vil du vite mer om? Finn mennesker som deler kunnskap i sosiale medier. Cecilie Staude, høyskolelektor på institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Oslo

·         Et nytt begrep som jeg har hørt i noen tid, men som jeg ikke har klart å gripe helt fikk mer mening for meg – sirkulærøkonomi; vi har en ny generasjon som vil ikke eie alt, men låne eller leie. Kia Luise Klavenes, Seniorrådgiver i Pure Consulting og Partner i The Social Business Club.

·         Oppsummert: Det ble mye snakk om å lykkes og mange satte likhetstegn til det å ha en stor bedrift med mange ansatte. Men det var også noen som trakk frem at: «Vekst – ikke lett fordi man skal balansere ulike bunnlinjer». Godt også å høre at ordene ydmykhet og trygghet ble trukket frem som verdier i en bedriftshverdag.

Borte bra, men hjemme best



Blir det like stille denne vinteren? Kan jeg fokusere i et kontorlandskap?

Høstferien er over og det er tilbake til normal arbeidstid og –rytme. Min høstferie har ikke vært som den pleier. Her har det vært nedpakking og jobb i fast system. Det minner meg egentlig litt om da jeg studerte. Da hadde jeg faste rutiner 1. times lesing, så ½ times trening, gå på butikken, rydde etc. Et slikt mønster har jeg benyttet meg av nesten hele høstferien – 1. times jobb og så ½ nedpakking av ting og tang i esker og plastkasser. Utrolig mye som vi har, kan gi bort og kaste. Sortere hva skal hvor – hva bruker vi i hverdagen, hva kommer vi til å bruke i løpet av 1. år og hva kommer vi ikke til å bruke før om et år og i nytt hus?

Midt opp i dette flyttekaoset var det en lettelse å få ordnet med kontorplass et annet sted enn hjemme. Jeg har som jeg har skrevet før en veldig tiltro til egen jobbdisiplin og er veldig glad i å sitte hjemme å jobbe. Men på 40 kvm. i en leieleilighet med to eller flere barn som kommer hjem fra skolen rundt kl. 14.00. Det skjønner til og med jeg at ikke kommer til å gå. Derfor – ser virkelig frem til å dele pult i et kontorfelleskap i et års tid. Det blir sikkert både bra og utfordrende. Jeg kommer sikkert til å treffe mange fine nye og gamle kjente. Med min arbeidsrytme som krever 100% når jeg først sitter ved kontorpulten og ikke er ute i møter etc. vil det nok kreve sin kvinne -  jeg håper at det ikke er for store krav til sosialisering her...

Klosterøya blir nytt kontorstedsted for en periode

Om hundre år er allting glemt

Jeg er så begeistret for det tegnede referatet[1] fra konferansen vi hadde 1. september og oppfordrer alle som skal ha større arrangementer til å hyre inn en dyktig tegner/illustratører. Både fordi jeg har tro på at det som tegnes/formidles på den måten huskes bedre enn et rent skriftlig referat og ikke minst så håper jeg at det å tegne referater kan være fin inntektskilde for flere illustratører/tegnere i fremtiden.



En av flere illustrerte referater av Tor Erling Naas fra KulturBiz konferansen - se alle på
http://kulturbiz.no/kulturbiz-konferanse/

På arbeidsmøtet forrige uke så vi på hvordan vi kan bruke tegningene fra Tor Erling Naas videre. Et lite googlesøk viser at det ikke er så vanlig i Norge, men ser vi til Danmark er det vanligere. På konferansen tok deltagere bilder, delte dem i sosiale medier og snakket sammen og tegneren om dem. Det var en skikkelig «høydare» og noe vi absolutt må gjenta til neste års konferanse.

Men hvordan bruker man tegningene nå etter de er ferdige? Vi la en plan forrige uke;

1.       Legge det ut på hjemmesiden og på facebooksiden.

2.       Sende det til alle deltagerne.

3.       Bruke det i videre markedsføring og til neste års konferanse.

4.       Krysse fingrene for at det de i Danmark kaller «et kreativt indspark» som skal inspirere deltagerne til å tenke nytt og at det snakkes om konferansen lengre enn normalt…

---

[1] Et visuelt referat er en stor tegning, der bliver tegnet live til din workshop, dit møde eller din konference. På det visuelle referat indfanges essensen af de mange informationer, som leveres i løbet af eventet – det der bliver sagt og det der sker. (Kilden er dansk – SketcyBanana.dk)

Å sitte med sjegget i postkassa

Siste halvdel av august og i starten av september virker det som om alt skal skje og at alt krasjer. 

I  KulturBiz inviterte vi til konferanse 1. sep. i Porsgrunn. se mer om konferansen her . På samme datoen, får vi beskjed om, er det både hovedutvalgsmøte for kultur og næring i Telemark Fylkeskommune, næringskollegiet og en næringskonferanse for Vestmar. Det kunne altså ikke passet dårligere, i og med at en av våre hovedmålgrupper er næringssjefer og næringsapparat i regionene. På samme dag arrangeres også Kulturtorget (en visningsarena for alle kulturkontakter og kulturkoordinatorer i kommunene)Se mer her. Dette er lagt inn som en obligatorisk dag for alle kulturstudentene og, i tillegg kommer det mange fra kulturetatene rundt om i fylket. Jeg registrerer også at 1. september er dagen da Telemarksarkivet lanseres, i tillegg til at det er mangt og mye som skjer i hovedstaden selvfølgelig.

Må det være sånn? En ting som er sikkert er at vi må dobbeltsjekke og trippelsjekke dato i forhold til neste års KulturBiz konferanse enda bedre, og jeg vil sjekke enda bedre for alle andre arrangementer jeg i fremtiden blir involvert i. Men hva om vi alle sammen kunne hatt den vanen å sjekke opp og sett etter dobbeltbookinger samme sted. Et initiativ til en felles kalender for Telemark er tatt – kommerdu.no. Den brukes av noen, men langt ifra alle – det hadde åpenbart vært en fordel for da hadde vi kanskje sluppet sånne kollisjoner i fremtiden.

 

Verden er vid og veiene mange

Nå er det tilbake til jobb for fullt. Ferien har vært variert, mange nye og fine opplevelser er lagt på minnet, festet til film og delt utenfor sosiale medier med venner og kjente.  

Det beste etter ferien i år var å starte med en halv uke, før det igjen ble noen fridager med feiring av bursdager og bryllup langt oppe på Golsfjellet. Denne uken er det tilbake for fullt. Mailene som hadde hopet seg opp og ikke ble besvart i ferien, fikk jeg unna forrige uke. Men denne uken var det operativt arbeid fra første time.

Det startet med tur opp til Vrangfoss sluser for å møte pressen. Veldig takknemlig for at både Varden og TA stilte, og vi fikk godt belyst KulturBiz oppstart 2. pulje i Midt- Telemark.  Men det å få koordinert alle første dag etter ferien og selv stå opp før 08.00, noe ikke har vært normalen på en del uker, det var ikke lett. Resultatet ble at jeg står der på Vrangfoss sluse alene, litt pjuskete og formidler budskapet etter beste evne -  vi ønsker oss nye mentorer og kulturbedrifter for kull nr. 2 i Midt – Telemark. Artikkel fra Varden

I dag er det oppfølging av artiklene og fullt kjør for å rekruttere flere mentorer. Det gledes over at en av de første mailene i innboksen kommer fra ei dame som gjerne vil være mentor og spør om vi kan bruke henne!   

 

Det er som det er

Må gå tilbake noen uker å ta dere med på Kongress i Bedriftsforbundet fred- 5 – sønd.7 juni.:

Moro med Bedriftsforbundet - region Sør

Hele helgen var jeg sammen med småbedriftseiere fra hele landet. Det har vært gøy, innimellom frusterende, lærerikt og nyttig. Det er to år siden sist. For to år siden følte jeg meg helt grønn i kongressammenheng. Det gjorde jeg ikke nå, lobbyvirksomheten som jeg beskrev den gang kjentes faktisk helt naturlig for meg. Rart – at noe så fremmed kan læres og føles naturlig, ja riktig.

Resultatet av kongressen var ganske mange, både for meg personlig og for Bedriftsforbundets fremtid, se her

Særlig stolt er jeg over å tilhøre region Sør som kom med et revitaliseringsutkast som skal tas på alvor – se her

Glis, glis...

Bedriftsforbundet har hjerte for småbedriftene – det skal vi som sitter inn i styrer være med på å formidle bedre til flere i løpet av de to neste årene. Jeg har forsøkt meg for første gang med en videosnutt – trenger åpenbart medietrening! Men har hørt at livet er ei øving og at det er OK å ikke være så formell og selvhøytidelig

se her

 

Det er aldri for sent å snu

Forrige uke opplevde jeg å være med på å snu en negativ innstilling til positiv, hos administrasjonen/fylkesrådmannen og politikerne i hovedutvalget for næring i Telemark Fylkeskommune. Takk for det!

Dette har vi jobbet for i to år, nesten alle vi har snakket med fra enkeltbedrifter, administrasjon og politikere på regionalt og nasjonalt nivå har vært positive, MEN positiviteten har ikke blitt fulgt opp av penger til å utføre. Vi har mange ganger mistet troen på at dette skulle gå, men nå til slutt altså greide vi ENDELIG å få det til - ubeskrivelig deilig.

 

Litt om MØY og prosessen frem i TA forrige tirsdag (9 juni).
Følg MØY - kvinnebedrifter med Telemarkssving på Facebook og etter hvert nettsiden;

www.møy.com

Det er en første gang for alt

 

Tidligere i denne måneden skrev jeg min første høringsuttalelse. Det er kanskje rart, tatt i betraktning at jeg har holdt på innenfor samme bransje i nesten 15 år og mine kunder er stort sett offentlige.

Jeg kom med høringsuttalelse til Kunstens autonomi og kunstens økonomi .  Om mitt høringssvar var helt etter boka er jeg ikke helt sikker på, men tror at jeg er sånn innenfor ifølge Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner.Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner

Jeg ser at det på langt nærer så langt og poengtert som Billedkunstnernes. Her har jeg en lang vei å gå og jeg skal lære av det til neste høringsuttalelse!    

Etter en kort intro der jeg vektla drift av Kunstgjødsel siden 2001 har lagt vekt på å tilføre næring og spre kultur, fortsatte jeg slik:   

«Jeg vil videre i knytte dette opp mot et virkemiddel som jeg har vært med på å utvikle og som nå rulles ut utover Telemark via Kulturbiz mentoringprogram. Pr. mai 15 har vi hatt 23 kulturbedrifter (mange kunstnere blant dem), og 23 mentorer gjennom mentoringprogrammet vårt.»

Med disse erfaringene ønsker jeg å komme med følgende innspill når det gjelder kap. 11 Entreprenørskap, 12 marked, kap. 13 virkemiddelapparatet og kap. 15 kommuner og fylkeskommuner:

Kap. 11

Jeg er enig at "kunstnere selv bør bevisstgjøres til å tenke entreprenørskap", selv om jeg kanskje heller ville valgt ordet bedrift. Min opplevelse er at mange kunstnere ikke har kompetente/tilrettelagte arenaer der de snakker bedrift (eller entreprenørskap om man vil). Uten slike arenaer og kanskje uten nettverk til annen type bedrifter etc. er det ikke naturlig å ha fokus på bedriftssiden. Derfor er nettverk/arenaer der denne tematikken tas opp og der kunstnere og andre møtes på tvers er så sentrale. 

Kap. 12

Basert på egne erfaringer og kjennskap til en rekke kunstnere innenfor ulike grupper så er det nettverket utenfor egne grupper som er en utfordring. Om potensiale mellom kultur og næring skal optimaliseres så må det god tilrettelegging til. For mange er det lettere å introduseres til et kommersielt marked/annen type næringsliv via en mentor som er en pensjonert næringslivsleder. Erfaringer med KulturBiz viser i alle fall at kulturbedriftene blir mer bevist og mer selvsikre rundt sin rolle som bedriftsleder. Det gjør det lettere for dem å oppsøke andre typer nettverk og markedsføre sin kunst og kompetanse.   

Kap. 13 og 15:

En koordinert virkemiddelinnsats nasjonalt, regionalt og kommunalt er vesentlig. Holdninger og kunnskap om kunstnere og kulturbedrifter må rustes opp. Som rapporten er inne på så er det viktig å synliggjøre et felt som ikke er godt nok utviklet og har spesifikke ordninger. Dette opplever vi sterkt ute i regionene der antall arbeidsplasser og ny/redde industri fortsatt er i fokus.

I regionale og kommunale stipendsammenhenger mangler ofte fokus på bedriftsrollen, jeg ser ikke dette problematisert i rapporten. I endel kunstnerstipend kunne det være en fordel om man la inn en føring om en type bedriftsveildning på lik linje med andre føringer i slike stipender. En slik bedriftsveileder må ha særegen kompetanse på kulturbedrifter og ha interesse for kunstfeltet.

Mye av de foreslåtte tiltakene gjeldende generelle velferdsordninger, sosiale rettigheter, merverdiavgiftregelverket og skatteordninger er det veldig bra og det er på tide at det tas grep for å utjevne rettigheter hva gjelder ansatte og ikke- ansatte.

Jeg liker også veldig godt at det tas til orde for å utvikle flere miljøer med kompetanse og erfaring fra undersøkelser og at "oppdrag så langt som mulig spres blant forsknings- og utviklingsinstitusjoner og analysemiljøer" ref. kap. 16 Innhenting av kunnskap. Tror at det er med på å sikre at flere stemmer/aktører vises frem og får større oppmerksomhet.»

 

Hvorfor være stor når man kan være lykkelig som liten?

8 av 10 bedrifter i Norge har fire eller færre ansatte (SSB). 60,6 % har ingen ansatte, 20, 9 % har 1- 4 ansatte.

De aller fleste enpersonsbedriftene jeg kjenner bidrar og samarbeider i nettverk med andre og er med på å utvikle lokalsamfunnene.

Jeg er medlem av Bedriftsforbundet som nettopp ønsker seg et samfunn hvor de minste verdiskaperne blir løftet frem og gitt den anerkjennelsen og respekten de fortjener. Samlet er de minste bedriftene en av de viktigste ressursene vi har i Norge. Om vi må snakke om tall så skaper de mindre bedriftene arbeidsplasser for halvparten av alle arbeidstakere i landet og produserer 4 av 10 kroner i total verdiskaping.

Jeg er lei av det ensidige fokuset på vekst, innovasjonshøyde og antall arbeidsplasser pr. bedrift. Det er jeg ikke alene om. Et kort innlegg Jeg postet på Facebooksiden Grûnderklubben; « Snakket med 10 ulike kvinner i Telemark i dag innenfor ulike aldere - mange av dem med eget firma, flere av dem jobber/har jobbet innenfor virkemiddelapparatet. Alle er oppgitte over det ensidige vekstfokuset når det snakkes bedrift etc. Tilfeldig - neppe!» Fikk noen likes og noen reaksjoner på den.

Bedriftsforbundet: gir bla. direkte møte med politikere
(her er det SP kandidater til Stortinget fra Vestfold, Telemark og Agder
for et par år siden)

 

Regjeringen er i gang med en gründerplan, der målet er å bedre vilkårene for dagens og morgendagens gründere. Jeg ønsker meg at de små bedriftene blir særlig hensyntatt og hørt. For å få til det tror jeg at enpersonsforetak og småbedrifter må stå mer sammen for å bli sterke og hørt – anbefaler Bedriftsforbundet som en aktuell kanal for å få til dette Se her.

Åpen dør

 Kulturbiz sitt mål er å styrke kulturbedrifter via vårt mentoringprogram, ulike arrangementer, kurs, konferanse og nettverksbygging. 

Ny Cafe

Onsdag 8. april var det full foajè på Porsgrunn Kino. Kulturbiz- cafe ble høytidelig åpnet av fylkeskultursjef Geir Berge Nordtveit. Han sa noen bevingende ord om mentorene og kulturbedriftene , skrøt av Kultubiz og var veldig glad for at vi hadde fått positiv vedtak i både hovedutvalget for kultur, ogi næring. I den lille gamle kinofaojeen til Porsgrunn kino ble det fort fullt. Her kom mentorer, kulturbedrifter og andre interesserte. Etter en kort info om hva vi ønsker at denne kafeen skal være og hva Kulturbiz er og gjør, var det fri kaffe, kake og mingel.

Sett med mitt og de andre i Kulturbiz sine øyne var det en god kafe. Folk tok virkelig initiativ til å prate med hverandre. Nå håper vi at kafeen virkelig blir benyttet hver onsdag fra 11 – 13, at kulturbedrifter og andre som har ideer til kulturprosjekter, drømmer om å starte egen bedrift innen kultur og dem som betegner seg som kunstnere snarere enn kulturbedrifter kommer. Tar med seg matpakka si, stikker innom for en kaffe, suger til seg mest mulig kompetanse fra våre mentorer og oss. Kafeene har vi bemannet med to mentorer og en fra Kulturbiz. Her er det bare å stikke innom om man har spørsmål som går på markedsføring, regnskap, økonomi, finansiering, prosjektstyring, salg m.m. Det er også mulig å booke time på forhånd og vi legger ut program og lister over hvordan kafeen er bemannet på Facebook og på vår hjemmeside Kulturbiz.no.  

Kulturbiz- cafe er utviklet på bakgrunn av innspill fra kulturbedriftene som har vært med i mentoringprogrammet vårt. Vi har også fått samme råd fra Telemarksforskning. Kulturbedriftene vil gjerne ha tilgang til flere enn sin hovedmentor og de vil gjerne være tilknyttet Kulturbiz etter de er ferdige i mentoringprogrammet. Med dette som bakteppe forventer jeg rett og slett at det strømmer inn med kulturfolk som har vært med, som ønsker å bli med eller som ikke vil ha en mentor, men likevel noen råd og en god prat i en utfordrende jobbhverdag.

Kulturbiz- cafe er åpent hver onsdag 11- 13 frem til 10. juni, i gamle kinofoajeen midt i Storgata (143) i Porsgrunn. Første onsdag i hver måned inviterer vi aktuelle aktører for kulturbedrifter som jobber med å styrke næringene til å holde et kort innlegg.  Vel møtt!  

 

 

 

---

[1] Kulturbiz

Søte drømmer

Denne uken kommer en rapport fra et av Innovasjon Norges Drømmeløft arrangementer. Det drømmeløftet jeg var deltager på handlet selvsagt om kulturnæringene og inneholdt mange stemmer som alle på sin måte snakket om likheter og særegenheter for kulturbedrifter/kunstnere/kulturentreprenører[1].

Innhold, opplegg og regi var veldig god! Jeg liker at flere snakker om at kultur ikke BARE er som andre næringer – se eks. bilde av flippoveren til Anne-Britt Gran, leder for BI Centre for Creative Industries. Særlig syntes jeg det er verdt å merke seg at kulturbedrifter styrker tilleggsverdier utenfor egen sin egen kulturbedrift – for eksempel bidrar til å styrke image for regioner og Norge.

Det er også interessant at men snakker om kunstnere og kulturentreprenører som begge driver kulturbedrifter. Skille i begrepet går på ambisjonsnivået hva gjelder kommersialisering/vekst/økonomi og dermed er det behov for til dels like, men også ulike virkemidler/verktøy/kompetanse. Jeg er veldig glad for at både levebrødsbedriften/enkeltkunstneren og kulturentreprenører med vyer om vekst blir sidestilt. Se mer om dette og annet rundt kulturbedriftstenking fra sentrale folk som statssekretæren Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet her

 

---

[1] Jeg forsøker konsekvent å bruke kulturbedrifter, fordi det sier noe om hvilken bransje man tilhører og hvordan man er organisert. Kulturbedrift skiller seg ut fra en frivillig eller offentlig kulturaktør. En kulturbedrift kan være stor eller liten, men er som bedrifter for øvrig stort sett drevet av en enkelt person. En kulturbedrift er ofte en kunstner som driver for egen risiko og regning. Kunstnerens inntekt og marked henger sammen med personlig egenhet, kvalitet på kunsten og hvilke markeder som etterspør dennes kunst. Kunstnerens inntekter og kunder kan være alt fra den private enkeltkjøperen, bedrifter og det offentlige som direkte kunde eller som kunde gjennom typer stipendordninger e.l. Stipendordninger e.l. kan sees på fra kulturbedriftens side som en potensiell og krevende kunde. For å få stipender må man imøtekomme ønskene/kriteriene, skrive gode søknader og gjerne dokumentere nøye etterpå hva man har gjort.    

Kunden har altid rett

Nå er den endelig klar – nettsiden til Kunstgjødsel! Det har vært litt av en prosess. Det som startet med et ønske om å ha en statisk side, ble til en grundig og for all del, nyttig gjennomgang av hvordan Kunstgjødsel skal fremstå visuelt.

Det jeg er mest fornøyd med, er et bilde av meg selv sett bakfra. Det er ikke fordi jeg har noe spesielt behov for å bli avbildet, men for meg representerer det bildet selve foretaket Kunstgjødsel. Kunstgjødsel er uløselig knyttet til meg og min egenart. Min mest åpenbare og synlige egenart er håroppsatsen – det var befriende å endelig få spille på det.

Fokuset til Kunstgjødsel, er tilføring av næring og spredning av kultur. Her ligger det en del tanker bak formuleringen. Jeg registrerer et engasjement for begrepsbruken innenfor kulturnæringsfeltet for tiden. Skal vi kalle det for kulturentreprenørskap, kulturnæring, kulturnæringsbedrifter, kulturbedrifter eller kanskje kunstnæring og kulturnæring er to litt ulike ting – hjelp!

For meg handler det mest om handling. Når Kunstgjødsel har fokus på å tilføre næring, så dreier det seg om å få lurt inn god og passende næringstankegang for den enkelte om det så er mikro-,  kvinne-, eller kulturbedrift. Når Kunstgjødsel har fokus på å spre kultur så er det å få til samtale/ samhandling/samarbeid mellom ulike grupper/virksomhetsområder/bransjer som ikke naturlig kommuniserer med hverandre.

Den bevissthetsprosessen rundt egne fokusområder, mål og visjoner som har oppstått i kjølvannet av arbeidet med hjemmesiden, har vært nyttig. Samtidig som Ny nettside  nå er lansert, vil jeg ta i bruk og spre Kunstgjødsels sovende Face book konto. Endelig kan jeg stå inne for nettsiden min og ikke unnskylde den hver gang jeg deler ut visittkort. Nettopp visittkortet er det neste som må endres på – inn med nytt etternavn, få inn face book adressen, twitter og blogg. Stakkars den som får det oppdraget, for ikke nok med de faktiske endringene, det visuelle uttrykket vil jeg også ha endret på.

Kunst skaper folk

Midt i vinterferien ble jeg utfordret på Facebook til å vise fem bilder på fem dager av kunst som betyr noe for meg. Jeg tok utfordringen!

Jeg valgte vise kunst som jeg har hjemme. Underveis gikk det opp for meg at den kunsten jeg har rundt meg hjemme også forteller om meg og min bedrift. Det er derfor naturlig å vise frem dette igjen i dette bloggformatet og fortelle litt mer enn det jeg gjorde i de korte facebookmeldingene jeg la ut.

Dag 1 – bilde 1:

Facebooktekst: Rita Marhaug, teknikk fotopolymer (Fotografi som blir overført til en trykkeplate, der fargene blir ført på og motivet komponert - etter det jeg forstår). Et av de første bildene jeg kjøpte for egne penger og på den tiden jeg jobbet ved siden av studiene på Kulturhuset Øvre Frednes. Bildet henger fortsatt oppe på veggen i stua!

 

Bedriftshistorie: Før jeg etablerte bedrift – var midt i hovedfagsarbeidet og lurte fælt hva jeg skulle bruke det til etter jeg var ferdig.

Dag 2 – bilde 2:

Facebooktekst: Glad for å sikre meg dette lille maleriet av Åsne Margrete Reiten - husker det var fra kunstutstillingskonseptet vi satte i gang (2006/2008?) på Kulturhuset Øvre Frednes. Catrine Orr Danielsen, Hanne Christensen og jeg fikk i stand "Remart". Børs og katedralkonsept - Handleposer og handlekurver fra Rema 1000 for å shoppe kunst... Siden har jeg kjøpt flere bilder av Margrete og bilder fra hennes hånd er fortsatt høyt oppe på ønskelista.

Bedriftshistorie: Hadde startet Kunstgjødsel sammen med Catrine og Hanne. Vi gjorde mange morsomme, krevende og kunstneriske stunts på den tiden. Vårt tilholdssted var Kulturhuset Øvre Frednes.

Dag 3 – bilde 3:

Facebooktekst: Porselensfat laget av Irene Nordli - brukes hver dag. Minner meg om Porselensbiennalene og Galleri 1400 som begge hyllet det "hvite gull" og Porselensbyen Porsgrunn.

Bedriftshistorie: Catrine, Hanne og jeg startet Porselensbiennale i samarbeid med Porsgrunn Kunstforening, Porsgrunn kommune, Telemark Fylkeskommune og Porselensfabrikken i 2004 og arrangerte denne i 2007 og senest i 2009. (Se for eksempel Porselensbiennalen). Ambisjonene var store -vi ville løfte porselenet opp som et kunstnerisk materiale, markere Porsgrunn som porselensby og få nasjonale og internasjonale kunstimpulser til byen. Det var gøy, utfordrende og viste seg etter hvert umulig å dra for en liten bedrift. Veldig gledelig nå  da det som skjer med Porselensmuseet på Porsgrund Porselænsfabrik. (Se Porselensmuseet).

Dag 4 – bilde 4:

Facebooktekst: Har flere brett på vegg, liggende på et bord, brett som brukes til servering og ekstra fine gaver - mange muligheter med brett fra Anne Kathrin Samuelsen.

Bedriftshistorie: Brettene sikret jeg meg på tampen av «Frednesperioden» ca. 2012. Etter flere runder med flere aktører og samarbeidspartnere, sist med Cecilie Kult så pakket vi sammen og ut fra hele huset. Det var tungt å pakke sammen og forlate Øvre Frednes som vi da hadde forsøkt å få opp som en kulturnæringshage. På det meste hadde vi 10 kulturbedrifter som leide der. Men det ble for tungt å vedlikeholde et slikt flott hus og samtidig følge opp viktige oppdragsgivere. 

Dag 5 – bilde 5:

Facebooktekst:  Knut Nesse, fra serien Tankestreker - liten filosofibok og klare trykk. Gjør seg veldig hjemme hos oss, der det er preget av primærfager + grønt.(Bilde: Danny Twang.)

Bedriftshistorie: Bildene fra Nesse henger nå på veggen over pulten min på hjemmekontoret. Liker veldig godt å sitte hjemme og ikke ha noe som helst ansvar for vedlikehold utover egen pult. I min jobbhverdag med i snitt ca. 2 lengre møter pr. dag, er jeg avhengig av å få jobbet godt og effektivt når jeg er på kontoret. Det er for meg er det helt avgjørende å ha det ryddig, ha noen blikkfang og at det er rolig rundt meg.