Tid er penger!

 

Tur – retur  Skien – Gardermoen/Oslo forrige uke to dager. Det tar på, kommer sent hjem og blir sliten. Tid er dyrbart for meg og jeg er avhengig av å utnytte jobbtiden min maksimalt for å få inn nok fakturerbare timer slik at jeg kan ta ut en akseptabel lønn og drive firmaet mitt på en god måte. Spørsmålet blir da hvordan forsvare å reise i jobbsammenheng – hvordan prise en slik reise?   

Jeg kjører til Sande og tar toget derfra til Oslo for å spare en ca. time på tog, slippe kø og parkeringsproblematikk inne i Oslogryta. Det er to ulike møter for to ulike oppdragsgivere som er gjennomført; et dialogmøte for ulike ressurspersoner som jobber for kvinnerettet entreprenørskap og et møte i ressursgruppa for Kreatør (http://www.artsbusiness.no/kalender/kreator-finale/ ).

Det å reise i jobben er ofte gjenstand for spørsmål knyttet til prising. Hva skal man for eksempel ta for 2-3 timers reisetid hver vei tur- retur Skien – Gardermoen/Oslo?  Det er flere alternativer:

1.       Oppdragsgiver dekker reiseutgifter og betaler normal timespris

2.       Oppdragsgiver dekker reiseutgifter og betaler halv timespris

3.       Oppdragsgiver dekker reiseutgifter

Jeg har vært med på alle alternativene – altså fått full timesprispris, halv pris timespris og ingen timespris når jeg er ute å reiser i jobbsammenheng. Når disse forholdene ikke er på forhånd avklart med oppdragsgiver blir det vanskelig. Jeg har en tendens til å være for snill, men har lært gjennom årenes løp at jeg må være tøffere til å ta meg betalt. Det resulterer i at jeg tilstreber å legge inn forberedelsestid og etterarbeid til kommende møter på toget eller bilen til og fra møter. Da kan jeg forsvare å prise noe av reisetiden med full timespris.

 

En kan reise hvor en vil, men aldri fra seg selv eller jobben

Forrige uke gikk fort og var en kort arbeidsuke. Jeg tok meg fri 1 ½ dag for å reise på den årlige klubbturen med jentene til Tyborøn i Danmark.

 

Thyborøn by - liten, men overraskende mange små, kvalitetsbutikker og helt butikkjedefritt.

 

Medaljens bakside når man tar seg fri sånn midt i en jobbuke, er at det alltid er mye som må gjøres både før og etter man drar. Det betyr i prinsippet mer ugunstig arbeidstid – kvelder og søndager. Spaserende rundt i Danmarks gater betyr det heller ikke at telefonen er av, jeg legger den ikke igjen i sommerhuset eller at det er ikke kommer mailtørke. Noen telefoner må tas og svares på, mail må sjekkes og de som krever hurtig svar får det. Det beste med slike fridager/frirom er uansett det å få koble av, ha det hyggelig og ha mer tid til å tenke nye ideer/nye løsninger. Så kosetur med venner, bidrar også inn i den store jobbkabalen.

En spesiell attraksjon i Thyborøn.

Om å ikke selge skinnet før bjørnen er skutt

Denne uken har jeg tenkt å dele noen av mine erfaringer med to ulike prosjekter jeg jobber mye med, og som nå skal konseptualiseres og finansieres – Seniorressursen og Nettverkskreditt. Hvordan er veien frem? Hvordan går vi fra ide/prosjekt til pilotprosjekt/permanent drift? Løsningen eller veien frem er ulik for disse to, fordi utgangspunktet er ulikt. Men målet er det samme – nasjonal spredning!

Må innta gode lunsjer innimellom arbeidet, her på Strøm. Foto: Cecilie Kult

For Nettverkskreditts del får vi hjelp av Telemarksforskning med strategiske råd for videreføring over i en ny regional ordning og der det skal vurderes om ordningen skal gjøres nasjonal . Telemarksforskning er vår uhildede stemme som peker på verdien og nytten av å ta med seg det beste fra den gamle ordningen og behovet for videreføringen, inn i en ny kvinnesatsing. Vi har fått med oss Telemark Fylkeskommune på å invitere til en samling for andre tidligere/eksisterende nettverkskredittordninger rundt om i landet, sentrale krefter i virkemiddelapparatet, ulike fylkeskommuner og forsøker også å få med oss departementer. Vi fordeler invitasjoner og ringelister  og satser på godt oppmøte den 11.11. kl.11 på Gardemoen. Resultatet av dette håper vi vil bli et styrket engasjement for kvinnerettet entreprenørskap og entusiasme for vårt forslag til ny modell i Telemark. Vi håper også på å knytte bånd til andre regioner med liknede ambisjoner og få til en pilot i flere fylker. Men når dette er sagt, så forventer vi ikke at beslutninger tas på dette dialogmøtet. Nei, som vi har skrevet i invitasjonen: samtalene på dialogmøtet vil være uforpliktende, og det vil ikke bli foretatt noen beslutninger som vil binde deltakerne. Det gjenstår med andre ord ganske mye oppfølgingsarbeid etter møtet, før vi kan slå i bordet med et pilotprosjekt.

I Seniorressursen går vi nå mer skrittvis til verks – kommune- og regionsvis. Vi skal spre ordningen ut i Telemark, men merker sterkere og sterkere interesse fra andre fylker også. Spørsmålet er; hva gjør vi med det og hvordan løser vi det? Vi bør vel smi mens jernet er varmt om vi mener at denne ordningen også er noe for flere fylker? Det mener vi selvfølgelig, for vi ser at Seniorressursen lever opp til sine målsetninger; styrke kulturbedrifter gjennom mentorstøtte og bruker mentorer på en meningsfylt og inkluderende måte. Vi ser samtidig at innsalgsarbeid koster og kanskje går på bekostning av annet arbeid. Dermed er det noen som må gå inn å satse på denne biten – hvem denne noen er vet vi ikke ennå. Men vi håper på Kulturrådet og venter spent på svar på søknad i desember. Etter et møte med en kultursjef i en kommune utenfor Telemark, ble det enda tydeligere for meg, det er egentlig bare å rulle det ut. Vi trenger ikke noe pilotprosjekt med flere fylker vi har jo gjennomført dette i Telemark. Spørsmålet er hva det vil koste for de kommunene/fylkene som vil være med? Spørsmålet for oss videre nå er hvordan vi kan selge dette inn for alle kommuner som vil være med? Skal vi reise rundt eller skal vi finne et koordinerende organ som kan være med på å spre dette for oss? Her og nå tenker jeg at svaret kanskje er; begge deler.  

Borte bra,men hjemme best



Er klar for en ny morgen på hjemmekontoret, før første av dagens møter kl. 10.00!

Nå har jeg hatt hjemmekontor i ca. to år, etter å ha hatt kontor ute av huset i ganske mange år før det. Jeg deler ikke de fleste andres bekymringer når det gjelder å jobbe hjemme og tenker at jeg vil fortsette å jobbe innenfor husets fire vegger lenge. 

 

Her er mine tre grunner til det:

1.Jeg slipper å småprate med folk når det ikke passer, og dermed la det sosiale forstyrre  jobben – når jeg er hjemme på kontoret er jeg kun på jobb!

2.På hjemmekontoret er det god atmosfære, lett tilgang til tekoker, kjøkken og jeg har alltid alle papirer og PC tilgjengelig om jeg trenger det morgen som kveld.

3.Jeg slipper å betale husleie for et kontor jeg tross alt ikke

bruker så mye.

Når det er sagt, er det ikke sikkert hjemmekontor er tingen for alle, men det er det for meg. Det henger sikkert sammen med at jeg har arbeidsdisiplin, er veldig mye ute på møter og setter av tid til lunsjtreff med venner utenfor huset en gang imellom.   

Den eneste bakdelen jeg kan komme på med mitt hjemmekontor, er når møter med nye potensielle kunder skal avtales og det ikke er naturlig å møtes på en kafe, da blir det litt klamt å ta det hjemme – gå mellom gangen og inn på kontoret.

 

Pulten ryddet og klar for uken!

 

Hive seg rundt og lande på bena

Tirsdag morgen før 09.00 får jeg en telefon fra en av arrangørene i Kreative Oslo. Han lurer på om ikke jeg vil søke med prosjektet Seniorressursen som ide til 1-2-3 prosjekt: Sosialt entreprenørskap i fokus. Her skal det pitches, dvs. at ideen skal presenteres på 3 minutter for et panel på scenen. Her får man ingen digitale verktøy og man skal på den korte tiden kunne beskrive;
1. hvilke samfunnsutfordringer man skal løse
2. produktet/tjenesten man skal selge
3. hvem det skal brukes av/på og hvem som betaler.
Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt på Seniorressursen som et sosialt entreprenørskapsprosjekt, men ser at måten vi jobber med å løfte frem og koble seniorer til kulturnæringslivet på, er nytt og har stor verdi/effekt.  Jeg  skulle jo uansett til Oslo på konferansen Kreative Oslo, så jeg sender inn noen setninger om prosjektet der jeg vektlegger sterkere enn tidligere det sosiale aspektet ved bruken og nytten av seniorer. Utpå dagen får jeg beskjed om at prosjektet er så bra og, at det egner seg i denne pitchsettingen. Dagen etter fra 10.15 må jeg dermed være klar med pitchen.

Allerede samme kveld er jeg i Larvik, leid inn av Larvik Kulturråd. Jeg skal snakke om nettverk, synlighet og sosiale medier. Ikke vet jeg hvorfor de ønsker seg meg til å snakke om sosiale medier. Jeg velger å bruke eksempelet meg selv og snakke om hvordan jeg gikk fra å være en ganske lite aktiv til ganske aktiv bruker av sosiale medier. Før sommeren i år hadde jeg ikke blogg og brukte heller ikke Instagram, nå bruker jeg dem aktivt. Jeg har brukt lang tid på å finne ut av i hvilken form jeg vil benytte meg av dem og bruke dem for å vise min jobbhverdag. Det jeg ikke var helt forberedt på i Larvik, varalle spørsmålene som kom, bla.; Hvorfor skriver du blogg? Er det kun for markedsføring? Har du merket noe mer pågang etter du startet med bloggen? Har nettverk noen problematiske sider? Jeg prøver så godt jeg kan å svare på spørsmålene selvsagt, men kjenner på veien hjem i bilen at jeg kunne ha svart bedre og mer utfyllende.



Bilde tatt rett etter mitt innlegg fra scenen på Bølgen Kulturhus, Larvik med deler av Larvik Kulturråd.

Vel hjemme og klokka har blitt over 22.00, jeg er alt for sliten til å starte med forberedelse på min pitch til i Oslo neste morgen.

Jeg pakker med meg notatblokk, PC og brosjyrer. Hiver meg i bilen og på toget fra Sande kl. 06.30.

I Oslo møter jeg noen kjente, men mest ukjente. Etter en forrykende musikalsk åpning og lærerik leksjon om forretningsutvikling skal jeg som en av seks i ilden om sosialt entreprenørskap.  Det skal kåres en vinner, og det blir ikke vårt prosjekt. Men jeg får gode tilbakemeldinger og får presentert det for en gjeng av sentrale kulturfolk.

 

Kreative Oslo Esther Buchmanns tegning av mitt innlegg på Kreative Oslo. 

 

Etter regn kommer sol

Ordtaket etter regn kommer sol, har vært betegnende for denne uken, bokstavelig talt. Eller rettere sagt mye sol, så skikkelig ruskevær og så sol igjen. Vanligvis er jeg ikke så opptatt av været – er jo stort sett på jobb i ukedagene. Men denne uken har jeg faktisk unnet meg noen feriedager – har tatt høstferie for første gang på mange mange år. Ferien har gjort godt og vært velfortjent synes jeg, men etter den søte kløe kommer den sure svie heter det jo. Jeg ser at morgendagen blir tøff; to møter i to ulike byer, ferdigstillelse av en større prosjektsøknad, div. oppfølgingsoppgaver og treff på kvelden. Derfor sitter jeg her denne søndagen for å komme meg ajour slik at jeg rekker alle må gjøre oppgavene som har frist i morgen.  

 

NVK: div. kontakte og tilbakemelding design (08.30 - 09.30)

Utdrag fra mandagskalenderen

Skomakerens barn

Kunstgjødsel tilfører næring og sprer kultur har jeg sagt i flere år og i flere sammenhenger. Jeg har tenkt at det sier mye om hva jeg gjør og at det er kortversjonen og at det har en svung over seg.

«Men er det egentlig det du gjør?», spurte en god samarbeidspartner meg her forleden? For du har vel egentlig gått litt bort fra det å spre kultur ut til «folket». «Ja, du har rett svarte jeg». Etter en kort dveling og samtykke fra meg, fortsatte hun: «Det er vel mer sånn nå at du egentlig bare tilfører næring (til kulturbedriftene)».  

Heldig er jeg som har folk rundt meg som bryr seg, korrigerer og leder meg på sporet igjen når jeg står litt fast. For jeg endret virkelig måten jeg presenterte meg på etter dette, ikke så drastisk og synlig for andre kanskje, men veldig viktig for meg. Nå kan jeg si mye mer spisset at Kunstgjødsel gjødsler kulturbedrifter. Det er vel rett og slett Kunstgjødsels misjon, for det sier hva min virksomhetens oppgave er!