Lang natt og kort søvn passer dårlig sammen

Påskeferien er over – den har gått usedvanlig fort! Det har blitt mange litt for lange kvelder og ikke så mye søvn som ønsket.

Tilbakevending til jobbhverdag har vært myk for min del. Jeg begynte forsiktig 2. påskedag. Det var helt nødvendig for meg å få tatt en prat med Mette, for å klargjøre en del formelle ting til et møte senere denne uken. Med hektiske kalendere for oss begge denne uken, var det greit å ta en times pause fra sola før leggetid for å gjøre unna nødvendigheter. Etter at barna var lagt ble det også tid til litt mailgjennomgang; svare, vente med å svare og ikke minst slette mange av de minst 100 mailene som har kommet inn i løpet av påsken.  



Mette ønsker velkommen i påska på sitt kontor i bygget til Borgestad ASA - på folkemunne kalt "Det hvite hus" på Borgestad». Mette Marklund er seniorpartner i Nørbech & Marklund Rekruttering.
Sammen med Mette er jeg med i De bra damene som består av et knippe damer i Grenland med lederstillinger som holder faste månedlige møter.)

 

Jeg velger meg april...

April er virkelig måneden med årsmeldingsarbeid og årsmøter. Årsmeldingen leses kanskje ikke av de fleste, men her skal god og fyldig informasjon om virksomheten kunne leses. Det er et viktig dokument og det gjelder å ha riktige og oppdaterte opplysninger. Det i seg selv kan være en øvelse, særlig når man ikke bare har forholdt seg til en virksomhet i løpet av det siste året og kanskje ikke vært flink nok til å skrive opp alt av betydning.  

Uansett, status skal gjøres opp, tall skal på bordet og videre planer skal presenteres. Jeg leser årsmeldinger, og bruker dem av og til som referansemateriell i søknader, prosjektbeskrivelser el. Derfor er jeg veldig bevisst på at styrene og virksomhetene jeg har en rolle i, har årsmeldinger som forteller om det arbeidet som er gjennomført og at den innehar en god beskrivelse av virksomhetens art.

Det finnes mange maler på hvordan man skriver årsmeldinger, en av dem er fra Altinn, formell og trygg:

Minimumskrav til årsberetning for små foretak:
I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.

Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Videre skal det opplyses om forutsetninger for drift m.m. - les mer på altinn.no

Alle døgn kan ikke være vårjevndøgn

Bilde fra et av forrige ukers møter, her med alle deltagerne på Bedriftforbundet region Sør sitt arrangement 27 mars.    
Tema var Forsikring & pensjon, praktisk jus & forenkling av regelverk for SMB + årsmøte...

Det har blitt vår for alvor og dagene går i en rasende fart. Det er årsmeldinger, årsoppgjør, årsmøter og frister for det ene prosjektet etter det andre.

Forrige uke ble det mye reising, Tuddal, Bø, Notodden, Sandefjord og Stømstad tur/retur. Det ble med andre ord tilbakelagt en del kilometer med bilen og noen ute på vannet. Forberedelsene til alle møtene ble stort sett gjort på kveldene etter barna var i seng og resten på veien til.

Jeg vil trekke frem et av møtene fra forrige uke – møtet med fylkespolitikerne oppe på Tuddal Hotell.

Sammen med kultursjefen og prosjektleder for Seniorressursen i Porsgrunn kommune var vi invitert opp for å holde en 30 min. muntlig orientering inkl. spørsmål. Vi reiste opp i god tid, jeg hadde med relevante papirer om andre saker som berørte vår sak og vi forberedte vinkling, besvarelser på mulige spørsmål og hvem som skulle si hva. Presentasjonen var klar og avstemt flere dager i forveien.

Fylkespolitikerne var lydhøre og det virket som om de så de samme mulighetene som oss, og som vi pekte ut fremover for Seniorressursen.

Fra salen kom det et spørsmål: Er det vanskelig å få tak i disse mentorene? Jeg svarte kjapt og litt bråkjekt kanskje: Nei, overhode ikke. Det kommer bare an på hvem du får inn først – den/de første drar gjerne med seg resten. Jeg la også til: Suksesskriteriet ligger egentlig i oppfølgingen av mentorene – vi slipper dem ikke bare etter avtale med menteè/kulturbedrift er inngått.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk presisert det med oppfølging – det er helt sentralt for å kunne beholde mentorer over flere perioder, at de gjør en god jobb for sine kulturbedrifter, at de anbefaler det å være mentor i Seniorressursen til andre og er gode ambassadører for oss. I oppfølging ligger det at vi følger opp både mentorer og kulturbedrifter gjennom egne nettverksmøter der erfaringsutveksling og læring står i fokus. Vi har utviklet egne ABCer som skal gi råd, tips og innspill til hvordan være henholdsvis mentor og kulturbedrift i konseptet Seniorressursen, og vi evaluerer halvårlig – underveis og ved avslutning.

Ingen er så brukbar som poteten

Jeg har drevet firma i over 12 år nå. De siste fem – seks år har jeg forsøkt å gå fra å være en «kulturpotet», som kan skaffe finansiering til de fleste og tilbød prosjektledelse, til å smale inn.  

Fortsatt husker nok mange meg fra noe av det jeg drev med for mange år siden. I forrige uke skrev jeg om at jeg ville ta noen grep for å vise flere hva min nisje er nå. Jeg vil blant annet formidle det budskapet ved å prioritere mer dødtid på kalenderen for å få til flere kaffeprater med mennesker som jeg ikke kjenner ... ennå! 

Jeg har tenkt å følge opp forrige ukes innlegg på bloggen med å vise frem en redigert utgave av den oversikten jeg presenterte på kaffemøte forrige uke og som jeg tenker skal være et utgangspunkt for liknende kaffeprater fremover:

 

Tilbyr/jobber for:	Målgrupper:	Kundeeks.:	Drømmekunder:
Bedre rammevilkår	Kulturbedrifter og kvinnebedrifter	Bedriftsforbundet	Flere medlemsorganisasjoner
Utvikle gode virkemidler	Kulturbedrifter og kvinnebedrifter	Seniorressursen - mentorer for kulturbedrifter og Nettverkskreditt Telemark	Flere kommuner/regioner og departement
Tilrettelegge for nettverksbygging	Kulturbedrifter, annet næringsliv, studenter og offentlig administrasjon	Seniorressursens mentorkafe	Nasjonale møteplasser
Kompetanse om kulturbedrifter	Studenter, offentlig administrasjon, politikere og øvrig næringsliv	Larvik Kulturråd og Høgskolen i Telemark	Flere fylkeskommuner og kommuner
Strategiske råd og kompetanse om inntjeningsmuligheter for kulturbedrifter	Kulturprosjekter og kulturbedrifter	Kulturprosjekter og kulturbedrifter	Sparebankstiftelser o.l.

 

Man har to ører og en munn!

Denne uken tok jeg initiativ til et møte med ei jeg ikke kjenner.  Vi har møttes et par ganger via arrangementer på jobben og jeg har blitt venner med henne på Facebook. Det gjør at jeg har fått noen invitasjoner til arrangementer fra henne og jeg har invitert henne til noen av mine.

Jeg fant litt dødtid i kalenderen min og tenkte at jeg ville bruke den til å bli litt bedre kjent med en person jeg ikke kjenner, som har et relevant nettverk med betydning for meg, som har en annen kompetanse enn meg og en jeg forhåpentligvis kan benytte meg av i en eller annen sammenheng.

Vi avtalte å ta en kaffe på Tullis, onsdag forrige uke og jeg var ute i god tid. På vei dit i bilen øvde jeg på å formulere kort og konsist hvilke områder jeg jobber med for tiden, hvem som er kundene og målgruppene mine. Etter å ha bestilt en Chai Latte fant jeg et bord og skriblet ned tankene mine fra bilen og systematiserte dem bedre. Praten ble konkret og vi forsto fort hva hverandres jobb gikk ut på og for min egen del forstår jeg nå på hvilken måte jeg kan benytte meg av en annen type kompetanse enn den jeg har tilgang til p.t. inn i to større arrangementer som er på planleggings-/finansieringsstadiet.   

Det som også gikk opp for meg over denne Chai Latten på Tullis var at det egentlig ikke er så mange som vet hva jeg driver med, men mange tror de vet det. Det er ikke så mange som er oppdatert på hva jeg driver med, men mange som husker noe av det jeg drev med for mange år siden. Jeg vil prioritere mer dødtid på kalenderen for å få til flere kaffeprater med mennesker som jeg ikke kjenner... ennå! 

Enhver fugl synger med sitt nebb.

 

Det er noe med det å stå opp foran mennesker og prate etter en bestemt bestilling og forventning fra oppdragsgiver. Det har egentlig aldri gjort meg noe – så lenge jeg har et manus, er godt forberedt og trygg på at jeg kan det jeg snakker om.

De siste årene har jeg blitt mer løs og ledig i fremføringsstilen min, i alle fall sammenliknet med de første forelesningene jeg holdt på Høgskolen i Telemark tilbake i 2002. Her var jeg helt bundet av manus og klarte ikke å få godt nok frem de poengene jeg hadde lagt inn.

Det jeg selv er opptatt av når jeg hører et foredrag, er at det er et innhold i det som formidles, noe jeg kan lære av, noe jeg får bekreftet og gjerne noe jeg kan notere meg som en ny ide eller en ny dimensjon inn i et eksisterende prosjekt. Noe av det verste jeg vet er foredrag el. som kun er løst og ledig, og uten innhold og faglig tyngde. 

For egen del forsøker jeg å balansere faglig innhold som holder vann, og en litt løs og ledig stil. Jeg har helt klart et forbedringspotensial og ser/hører det ekstra godt når foredraget mitt blir tatt opp. På sist mentorkafe hadde jeg et innlegg som ligger ute på nettsiden www.seniorressursen.no.  På opptaket kjenner jeg knapt igjen min egen stemme og hører en del fyllord jeg gjerne skulle vært foruten. Men lærerikt er det å se og høre seg selv i sånne settinger. 

Denne videoen fra Virgin MediaPioneers brukte jeg selv i mitt siste foredrag. Jeg tok det med fordi jeg syntes den evner å formidle et helt sentralt for tema for enhver som driver eget firma og/eller skal presentere prosjekter e.l. på en løs, ledig og lærerik måte. Se:

Heistale

Det er mangt et godt hode under en gammel hatt

 

Forrige uke skrev jeg litt om bøker som inspirerer, som er reflekterende og lærerike for meg, og min bedrift. Jeg tenkte at jeg denne uken skulle følge opp med fortelle om min læring fra TV og innrømme at jeg har fulgt med på og lært en del av enkelte reality-tv-serier.

The Aprantice med Donald Trumph står i særklasse for meg.        Jeg husker at de første sesongene var et must og jeg satt med notatblokka klar for å notere gullkorn og tips til hvordan selge, markedsføre og lykkes med det uke etter uke. Jeg kjøpte til og med boken om Trumph – men må innrømme at jeg har til gode å lese den.

I de siste årene har jeg lært noe om det å være tydelig, og hvordan si hva du driver med på kort tid, særlig var Skaperen og nå er Dragons den inspirerende å se på. Dragons den går på BBC og her får vi møte en rekke entreprenører med bedriftsidèer som skal piches foran et panel bestående av investorer. Jeg lærer mye av de nervøse gründerne som skal presentere på sitt beste noe så sårbart som egen idè, og jeg lærer mye av kommentarene til investorene.  Jeg kjenner igjen trekk fra begge sider av bordet.

Metoden med slike presentasjoner foran en jury, har jeg brukt i eget arbeid. For kulturbedriftene i Seniorressursen (www.seniorressursen.no) har vi innført noe av det samme. Første gang kulturbedriftene møter det som skal bli sin hovedmentor, møter de et helt kobbel av potensielle mentorer.  Kulturbedriftene presenterer seg og i løpet av fem minutter skal de ha fortalt nok til at de har vekket interessen fra en eller flere mentorer. Kulturbedriftene går rett etter sin presentasjon og får ingen umiddelbar tilbakemelding. Mentorene diskuterer seg imellom når alle er ferdige og rangerer hvem de helst kunne tenke seg å jobbe med – om det er noen. Det som er overraskende hver gang, er at de ulike mentorene velger ulikt, de går ikke alle inn for en som kanskje har utmerket seg spesielt. Nei, mentorene velger på bakgrunn av sine preferanser, erfaringer og kompetanse, den de tror de kan hjelpe best. Etter en slik seanse kontaktes kulturbedriftene og det skjer en kobling der hensikten er å bli bedre kjent for å finne ut av om dette er et samarbeid begge parter ønsker å gå inn i. Vi skal nå rekruttere nye kulturbedrifter og mentorer, i første omgang til Grenland. Vi legger stor vekt på å forberede både kulturbedriftene og mentorene på hva de går til og hva de går inn i. Det kan høres skummelt ut ja, men en slik seanse viser seg å være veldig effektivt for progresjon, skaper  ofte begeistring blant de involverte og ikke minst er det lærerikt for kulturbedriftene! 

 
Les gjerne også den omfattende bloggartikkelen Marit Lønning Reiten i Arts & Business har skrevet for å få enda mer innsikt i de ulike delene av konseptet: http://artsbusinessnorway.wordpress.com/2014/01/22/pensjonister-og-kulturbedrifter-i-samspill/