En bør nytte høvet mens en har anledning

Ellen Lyngstad og meg mingler ivei på arrangement i Oslo.

Noen ganger må man til Oslo for å få de rette folka i tale. Under Oslo Innovation Week (www.oiw.no), forrige uke var det flere arrangementer med et innhold og tema som var innertier i forhold til mitt virke. Jeg prioriterte å reise på et av arrangementene – et todagers greie med kulturentreprenørskap i fokus. Et slikt fokus på kulturentreprenøren, arrangert inne i hovedstaden og i regi av sentrale bransjeorganisasjoner betyr mange interessante folk det er verdt å ta turen inn for å få i tale.

Ofte foretrekker jeg å reise alene på slike arrangementer, da blir man ikke så bundet opp og går mer fritt rundt og snakker med mange flere. Denne gangen reiste jeg sammen med Gunnar og Ellen fra Mentorordningen for kulturbedrifter. På forhånd hadde vi snakket sammen om hvem vi hadde som mål om å få snakket med, og at denne deltagelsen kunne bidra til oppdatert kunnskap og få ytterligere nye ideer som kan styrke vårt konsept.

På plass i Oslo søndag kl. 11.00 fant vi oss til rette ved et bord bak da mye var fullt allerede da vi kom. Det var ikke lagt opp til noen aktiv mingling, men det var tydelig at en del kjente hverandre fra før. Vi kjente foreløpig kun hverandre. Etter den første pausen, tok jeg tak i første taler og presenterte meg. Hun kom bort og satte seg ved vårt bord og vi fikk utvekslet såpass mange ord at videre kontakt ble avtalt. I samme pause rakk jeg også å huke tak i lederen for det nasjonale kompetansesenteret for kulturnæring, Tone Haraldsen.  Ellen og Gunnar fulgte opp med gode ord og vi fikk stukket til henne rapporten som Telemarksforskning har laget om mentorordningen.

Mandag morgen 09.30 var vi på plass igjen og denne gangen var det møteleder som var dagens nye kontaktmål. Vi fikk utvekslet noen få ord og fikk lovnad om at hun skulle se nærmere på rapporten. Ellers traff vi på noen kjente og ukjente innimellom, men på slutten av dagen var jeg litt irritert på meg selv som ikke hadde klart å huke tak i statssekretær i Kulturdepartementet før han forsvant ut døren.

Tilbake på kontoret så legges en plan for oppfølging, noen tar jeg tak i med en gang. Sender kontaktforespørsler på Linkedin, skriver en melding eller mail alt ettersom. Jeg tar alltid tak i det vi snakket sammen om for så å se på mulige koblinger videre. Foreløpig resultat er tre nye kontakter på Linkedin, en på facebook og et avtalt møte som vi holder på å finne tid til.

De jeg gjerne skulle snakket med, men ikke rakk eller ikke klarte å komme innpå tar jeg også kontakt med. Det at de var på samme arrangement, var arrangør eller hadde et innlegg tar jeg tak i og linker det opp mot mentorordningen eller annet relevant som jeg holder på med.

Hva man velger å gå på av arrangementer skal man være kritisk til. For meg er hvem som kommer og hvem jeg kan få kontakt med der som er mest interessant. Det å ha nok tid til å forberede seg mentalt på å ta kontakt med ukjente, ha et klart fokus på hva som er målet med å få en ny kontakt og prioritere å sette av tid til oppfølging av nye kontakter avgjør om jeg deltar eller ikke på fremtidens arrangementer.    

Historen blir til mens man går

I nesten et år har vi i prosjektet med arbeidstittel Proff med Telemarkssving[1] jobbet for å komme i dialog med og få møte med et departement. Det var ingen tilfeldighet at vi tilslutt kom så langt og fikk endelig møte i Det kongelige norske Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Veien dit kunne jeg nesten skrevet bok om.

Kari Anne Valsø er styreleder i Nettverkskreditt Telemark og med meg i jobben for å få opp Proff med Telemarkssving.Uten henne hadde jeg mistet troen på at vi skulle få til Proff i 2015 – så takk for at du motiverer og at vi ennå ikke har gitt opp!
 

I utgangspunktet hadde vi ønsket oss Næringsdepartementet, men en kan ikke få alt man ønsker seg – i alle fall ikke alltid på første forsøk. Næringsdepartementet sendte oss etter en del om og men videre til KMD. Etter en del runder også internt i KMD, kontakt med politikere, innhenting av riktig kontaktperson via via, så løsnet det. Hurra! Vi fikk bekreftet møte med administrasjon v. leder for bedriftsavdelingen, saksbehandler og statssekretær Jardar Jensen, (sistnevnte har en koordinerende rolle inn mot Næringsdepartementet).  

Med møtebekreftelse i boks, satte vi i gang med forberedelser. Vi hadde et arbeidsmøte der vi gikk igjennom mål og spørsmål som kunne komme, vi kommuniserte og kvalitetsjekket dette opp mot fylkeskommunen og Telemarksforskning. Videre hadde vi så kommunikasjon med departementet for å få godkjent agenda og levere navnliste over de som skulle komme fra Telemark. Et par timer før vi hadde skulle i møte hos departementet inne i Oslo, tok vi en gjennomgang og detaljplanlegging. Her gikk det ut på å finne best mulig inngang for hver enkelts presentasjon under presentasjonsrunden innledningsvis. Selve fremvisningen av ideen  "Proff med Temarkssving", en ny modell for kvinnerettet innovasjon, sto forsker ved Telemarksforskning – Lars Kobro for. Vi andre fikk komme med utfyllende innspill til noen av foilene og vi hadde internt avklart hvem som skulle komme med hva til hvilken tid. 

Inne hos departementet måtte vi alle legitimere oss og ble fulgt rundt og opp til et stort møterom. Her inne møtte vår delegasjon fra Telemark; hovedutvalgsleder for næring i Telemark Fylkeskommune, adm. i utviklingsavdelingen, forsker fra Telemarksforskning, styreleder i Nettverkskreditt Telemark[2] og meg, her prosjektleder for Proff med Telemarkssving, de tre fra departementet.

Folkene fra departementet var lydhøre og avsluttet med å si at de var mottakelige for søknad, men kunne ikke love noe…  

Evalueringen vi har tatt i etterkant av møte er at vi er fornøyd med resultatet, vi fikk presentert oss og hatt første kontakten med både administrativt og politisk nivå. Vi fikk frem hovedbudskapet om at vi trenger en ny modell, ikke bare flikking på den gamle ordningen for å nå mål om økt kvinneandel blant bedriftsetablererne. (For å nå det trengs særegne tiltak fordi erfaring og forskning viser at det er ulikheter mellom kvinner og menns innstilling til blant annet risiko og konkurransevilje.)

Jeg tror også at vi fremsto sånn passe forberedt og passe åpne for innspill/råd. Noen kommentarer kan vi nok tenke i ettertid burde vært formulert annerledes eller det er ting som vi glemte å si. Men alt i alt er i alle fall jeg fornøyd med mitt første møte på departementsnivå.   

Puh! Ferdig med første timesmøte på departementsnivå.

  

---

[1]

 

Proff ønsker å ta det beste fra eksisterende Nettverkskredittordning, supplert med gode erfaringer fra praksisfeltet i andre regioner og med innspill fra forskningslitteratur både på fagfelt om læring og om entreprenørskap/innovasjon. Proff fokuserer på kvinnelige entreprenører, er gruppebasert og tidsavgrenset med tre modningsnivåer (grønn-, blå- og sort løype). En sertifisert fasilitator følger hver gruppe og gruppen har noen tilgjengelige kompetansemidler.   

 

 

 

 

[2] En typisk Nettverkskredittforening organiserer småetablerere i geografisk baserte nettverksgrupper, med 5-7 medlemmer i en gruppe.  Hver gruppe blir tildelt en prosessveiler som følger gruppa over en nærmere bestemt tid, gruppa får tilgang til kompetansemidler og noe lånekapital.

Frisk som en fisk

Det er lenge siden sist blogginnlegg. Grunnen er at vi har først nå kommet til hektene igjen, med de vante familierutinene og er 100% tilbake på jobb etter minstemanns sykdom.

Alt annet settes til siden når barn er syke, både dagligliv og jobb. Likevel har jeg igjen erfart at det å drive for seg selv betyr uansett at du ikke kan være 100% borte fra jobb. Det er krevende ikke klare å følge opp mer enn halvveis, legge til side oppgaver som du bør gjøre og bare konsentrere deg om  må-oppgavene. Heldigvis har jeg forståelsesfulle kunder som tar tak og gir meg rom i slike situasjoner – tusen takk!

Planen var å skrive et blogginnlegg for å takke alle lesere, likere og inspirerende kommentarer jeg har fått etter lanseringen av denne bloggen. Spesielt ville jeg fremheve Hanne som har vært min lynkjappe korrekturleser og språkvasker – jeg gjør det nå; takk Hanne, hver gang jeg mottar endringsforslag på bloggteksten så ser jeg at det blir så mye bedre og det gjør at jeg tør å publisere.

Hanne Christensen driver firma Projeksjoner, tekst er hennes store forse og lidenskap!

Planen er videre med bloggen å gjøre den enda bedre, publisere jevnlig fra min jobbhverdag, få profesjonell hjelp til oppsett og publisering. Søker derfor her etter noen flere hjelpere!

Erta berta...

Første uka etter ferien er unnagjort.

Det har vist seg at det er litt tungt å komme i gang etter sommeren i år. Det har resultert i to lunsjer med venninner - deilig å bruke byen og få litt luft i varmen. I tillegg har jeg sørget for å få tannlegesjekk og legetime til minstemann slik at det er unnagjort før høstkjøret starter for alvor.

Med sommerstengt SFO har det vært en utfordring for å få til jobbuke i juli, uten gode besteforeldre hadde det aldri gått. Nå er det mange som må ty til å ha ungene med på jobben. Jeg for min del har dårlig erfaring med det, særlig når kontoret til mamma er hjemme i huset. For det er ikke gøy å være stille hjemme og finne på noe alene hele dagen, mens mamma sitter med papirene sine eller sitter foran dataen.  Om det er venner hjemme i gata og ungene kan være ute eller på besøk er alt såre vel. Men denne sommeren virker som har vart lengre enn vanlig. Her er det så godt som barnetomme gater og venner fra skolen som fortsatt er på ferie. Søskenkjærligheten gror ikke godt etter å ha vært ferietette tre uker fra morgen til kveld. SFO start mandag er derfor kjærkomment!    

Tilbake til jobb!

På`n igjen: Innvielse av "kontorplassen" i 2. etasje - deilig med mye lys og masser av frisk luft! 

 

Det er fortsatt sommer – jeg vet det! Men likevel, ferien er over for min det og jeg har en snikende høstfølelse her jeg sitter foran dataen i sommervarmen.

Ikke det at jeg ikke er glad i ferie – i år har jeg virkelig klart å skyve jobben nesten helt til side i 3 uker! Men jeg er også glad i den følelsen som kommer de første dagene etter en lengre ferie. Da har jeg som regel litt tid til å sette meg ned, samle opp alle mailer som bør besvares, få oversikt, legge planer og sette opp budsjetter.

Jeg går en spennende høst i møte, rett før sommeren ble en større søknad klar og sendt for behandling i september. Det betyr mye for retning og budsjett i firma hva som blir utfallet av denne.  

 

I sommer har jeg også ventet på svar på en henvendelse til noen stortingspolitikere. Denne henvendelsen må følges opp og om vi får positivt tilbakemelding på denne, betyr det nitidig arbeid frem mot en avklaring for det andre hovedoppdraget jeg har og har hatt i firmaet mitt over lengre tid. 

Jeg ser også frem til å holde innlegg for studenter på HiT igjen, nye møter med De bra damene, treff hos me&i vertinner og annet uforutsett som høsten 2014 måtte bringe. 

Det går altid et tog

Opp i otta og på Gardermoen, Radisson Park Inn klar for styremøte 09.00 

Jeg velger å ta toget, da jeg ser at det ikke er så veldig mye tid å spare på å ta bilen. Dessuten så har jeg ikke forberedt meg. Det får jeg rikelig med tid til på togturen; 3.15 timer.

Toget er av de som har fått Reddot prisen og jeg velger komfort, kr. 478 kr. takk. Vindusplassen, i riktig kjøreretning og fireseter alene er ikke å forakte, aviser og kaffemaskin gir meg godfølelse. Jeg får arbeidsro, henter frem papirene til møtet og leser meg opp.

Etter en liten 5. min. spasertur er jeg fremme ved hotellet og deltar på møtet. Det avsluttes rett over kl. 12, og vi lunsjer frem til folk må gå til videre arbeid.. Jeg setter meg på toget igjen 13.03 og får nye timer med arbeid – nyter togjobbingen!    

 

Godt gift!

I en alder av 39 er jeg mer enn noen gang klar over at livet går fort og at det er viktig med markeringer.

 

Den 4. juni giftet jeg meg, det ble og skal bli behørlig feiret som den store dagen det er.  Det har vært noen uker nå der jeg har måttet prioritere mer knallhardt enn tidligere og jeg har luket vekk en del ting som jeg ikke er pukka nødt til å følge opp. Det har bla. fått følger for denne bloggen. Nå er det en måned siden sist innlegg, snart er det sommerferie og alt med seg… kanskje det blir mindre hyppige innlegg på bloggen i perioder. Umulig å spå, men den som venter får se!

 

 I forbindelse med giftemålet endret jeg etternavn fra Rønningen til Furulund. Det tar tid å venne seg til å skrive og opptre som Linda Cecilie Furulund etter 38 år som Linda Cecilie Rønningen. Hvordan vil navnebytte ha innvirkning på mitt firma, mine kunder og omgivelser/samarbeidspartnere? Vil det ta tid for dem å venne seg til et slikt navnebytte? Hva med de som jeg ikke kjenner, men som kanskje har kjennskap til meg som Linda Cecilie Rønningen? Har det i det hele tatt noen betydning og vil ikke de fleste kjenne meg ved fornavn og ved håret (som alltid er oppsatt?). Jeg velger å tro det siste!