onsdag 10. desember 2014

Mange bekker små, gjør en stor å


I forrige uke var jeg på nok et Bra damer møte. Vi er en gjeng med forretningskvinner som møtes en gang i måneden for å styrke og hjelpe hverandre. Denne fredagen var jeg en av vertinnene og fikk holde et lenger innlegg om min bedrift, Kunstgjødsel.

Jeg hadde jobbet en del med presentasjonen, aldri har jeg vært så tydelig på hvordan og hvorfor jeg startet Kunstgjødsel. Aldri før har jeg klart å være så konkret i beskrivelsen av hva jeg gjør – tenkte jeg.

En av de første kommentarene fra en av damene var «Men hvem er kundene dine?»

Det var et veldig bra spørsmål, men ikke så lett å svare på for en som ikke selger brød og melk rett til forbruker. 

Jeg har satt meg fore å forsøke å forklare det her i bloggen, eksemplifisert med Mentorordningen for kulturbedrifter:

1.       Kundene er kommunene bla. i Grenland som betaler for et konsept[1].

2.       Videre har Porsgrunn kommune fått midler fra Telemark fylkeskommune til å spre, utvikle og koble oss på annet virkemiddelapparat for etablere/bedrifter i Telemark. En del av disse midlene går til Kunstgjødsel som er leid inn av Porsgrunn kommune for å gjøre en innsats for mentorordningen i Telemark. 

3.       Kunstgjødsel har sammen med Porsgrunn kommune, Midt- Telemark og Høgskolen fått innvilget midler fra Kulturrådet til å teste ut en egnet pilotmodell for student, mentor og kulturbedriftsutveksling, styrke nettverksaktiviteter mellom kulturbedriftene, mentorene og øvrig næringsliv, samt å spre mentorordningen utover Telemark.

For å oppsummere så er altså Kunstgjødsels målgrupper og mine kunder ikke nødvendigvis de samme. Hovedmålgruppene for mentorordningen er kulturbedrifter og mentorer. Kundene er det offentlige på lokalt, regionalt eller nasjonalt plan som ønsker å få til noe for å styrke kulturbedrifter og som i tillegg ser verdien av bruk av pensjonister på denne måten.






[1] Dette konseptet består av kobling og oppfølging av 4-6 kulturbedrifter og mentorer over et år.

onsdag 26. november 2014

Denne uka gikk fort, i overmorgen er det alt onsdag

Grunderuka er over for i år. Det har vært lærerikt og inspirerende - en uke som har gått fortere enn normalt. Det er første året at jeg har vært med på så mye i en arrangørrolle. Det frister til gjentagelse.

Noen av kulturbedriftene på Grûndermessa; Vigdis Settem/Studio Settem, Gabor Magyari/Nokbra Design, Gina s. Hardy/Italia amore + Gunnar og meg
 
Fornøyde og litt slitne etter endt Grûnderuke; Gunnar Thuve - prosjektleder for Seniorressursenb i Telemark, Ellen Ditlevsen - seniorressurs mentorkafe + meg
 

Først var det mentorkafe i Bø, her var det ikke så mange påmeldte, men vi ble en fin gjeng på 16 stk. Gjengen var  en god blanding av kulturbedrifter, mentorer, offentlig virkemiddelapparat og næringsliv. I løpet av to timer hadde alle hatt fire 1-1 møter på tvers av generasjon og virke. Det summet i rommet, glade fjes og gode tilbakemeldinger både på veien ut og i etterkant.

I Porsgrunn hadde jeg en deltagerliste med 33 påmeldte, jeg hadde brukt en del tid på å sette opp møter mellom de ulike og sende hver enkelt en oversikt over hvem de skulle møte, hvor og når. Alle hadde også fått tips for dagen. Klokken nærmet seg oppstart  – folk fortsatte bare å strømme på – det ble ny rekord for mentorkafeen. 45 mennesker, jeg krysskoblet og reviderte lister – gikk rundt og satte to og to sammen, fant ledige bord eller plass på gangen. Om det hadde summet i Bø, vardet ingenting mot lyden i blackboksen på Meierigården i Porsgrunn. Kanskje var det ikke så mye tradisjonelt næringsliv, noen hadde meldt avbud i siste liten, men mentorene med sin næringslivserfaring, nettverk og engasjement stilte opp.        

Vi har enda ikke konkludert om dette er noe som vi skal gjenta, men ut ifra tilbakemeldingene er det helt åpenbart at vi bør det. De fleste av tilbakemeldingene går på at dette var gøy, nyttig og lærerikt. Ja, tenker jeg, det er virkelig slike arenaer man trenger for å «tvinge» folk som vanligvis ikke snakker med hverandre til å gjøre det. Håpet er at dette kan være et push og en start på en bedre kultur og næringsforståelse og at enda flere næringslivsledere ser interessen av verdien som ligger i å samarbeide med kunst/kultur – til neste år…

 

mandag 17. november 2014

Når man minst venter det


Midler til kulturnæringsaktører

Endelig var det fredag og beina rett opp i sofaen etter en hektisk uke. Tilfeldig sjekker jeg facebook og her ser jeg at Kulturrådet har innvilget 4,9 mil., fordelt på 21 kulturnæringsaktører. Jeg er egentlig ikke spent når jeg følger linken og leser hvem som er de heldige i år. I mitt stille sinn tenker jeg at det er sikkert kun fysiske kulturnæringshager e.l. som får disse pengene slik det var ved tildelingen i fjor. Men nei…Hurra! Kunstgjødsel AS med mentorordningen er av 21 de kulturnæringsaktører.


Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur og er rådgiver for staten i kulturspørsmål

Søknaden omhandler «Mentorer for kulturbedrifter som er et konsept for å styrke kulturbedrifters overlevelsesevne ved hjelp av frivillige mentorer (næringslivspensjonister). Målet er å utvikle Mentorer for kulturbedrifter også utenfor Telemark, som del av et samordna virkemiddelapparat, i tett dialog med bl.a. Høgskoler/universitet, Etablerertjenestene og Innovasjon Norge for å utvikle/sikre gode og varige virksomheter innen kultur».

Det er et samarbeidsprosjekt mellom Porsgrunn kommune, Midt Telemark Næringsutvikling, Høgskolen i Telemark og Kunstgjødsel. Uten den innsatsen og entusiasmen som mentorer og kulturbedrifter har fremvist og uten at vi hadde fått utenforstående til å gi oss slike flotte tilbakemelding i form av forskningsrapporten til Telemarksforskning (Se rapport), så er jeg helt sikker på at det hadde blitt nei også i år.

Vi søkte og fikk innvilget NOK 140.000. Det er ikke så mye penger, med de delmål vi har satt oss fore fra 12/2014 – 12/2015. Det kreves et fortsatt godt teamarbeid, og medfinansiering fra andre hold.
Innen 2018 er planen videre at vi har hatt/har 177 kulturbedrifter og 50 mentorer som deltagere i konseptet med utbredelse i 10 regioner. Her er det mao. Bare å brette opp armene i årene fremover, søke flere penger, løpe fort og forankre godt. 
Men nå – først FEIRING av et nytt delmål som er oppnådd!   

søndag 9. november 2014

Kvinne er kvinne verst?


Jeg hatt mange møter den siste tiden med ulike mennesker i ulike posisjoner – både kvinner og menn for å snakke om kvinnelige etablerere. Det har også vært noen flere seminarer enn normalt i de siste ukene. Her har jeg fått bryne tankene mine, fått satt dem opp mot erfaringer og tilegnet kunnskap fra div. nyere rapporter/forskningsrapporter/artikler etc. 


Det er forunderlig syntes nå jeg når fremstående «forståsegpåere» og ekspertise får lov til å mene mye uten å ha så mye mer belegg for det enn egne erfaringer. For et par uker siden hadde jeg en opplevelse som ga meg et lite støkk og som jeg har lyst til å løfte frem her.

På en større konferanse holder en foredragsholder frem noen eksempler på steriotyper av etablere;
  1. en nyskilt kvinne som skal finne meningen med livet og starter opp med hobbyliknende aktivitet, gjerne noe alternativt
  2. to en med «exelhode».
Den førstnevnte utbroderes lenge og vel – morsomt ja, men jeg kjente etter hvert at latteren satt seg fast i halsen.

Det er ikke første gang jeg møter slike holdninger og latterliggjøringer, de finnes både blant kvinner og menn. Personlig syntes jeg bare det er ekstra trist når slike utsagn kommer fra kvinner.

Jeg er stolt over at kartlegginger viser noe annet, les bare artikkel om kvinnelige bedriftsetablerere i Ledelse: Kvinnelige grûndere med større suksess enn menn. Jeg ønsker meg flere kvinnelige rollemodeller som snakker kvinner opp og ikke ned – gleder meg derfor ekstra mye til Grûnderarrangement på Jønholdt Gård onsdag se: 12 november


mandag 27. oktober 2014

En bør nytte høvet mens en har anledning


Ellen Lyngstad og meg mingler ivei på arrangement i Oslo.

Noen ganger må man til Oslo for å få de rette folka i tale. Under Oslo Innovation Week (www.oiw.no), forrige uke var det flere arrangementer med et innhold og tema som var innertier i forhold til mitt virke. Jeg prioriterte å reise på et av arrangementene – et todagers greie med kulturentreprenørskap i fokus. Et slikt fokus på kulturentreprenøren, arrangert inne i hovedstaden og i regi av sentrale bransjeorganisasjoner betyr mange interessante folk det er verdt å ta turen inn for å få i tale.


Ofte foretrekker jeg å reise alene på slike arrangementer, da blir man ikke så bundet opp og går mer fritt rundt og snakker med mange flere. Denne gangen reiste jeg sammen med Gunnar og Ellen fra Mentorordningen for kulturbedrifter. På forhånd hadde vi snakket sammen om hvem vi hadde som mål om å få snakket med, og at denne deltagelsen kunne bidra til oppdatert kunnskap og få ytterligere nye ideer som kan styrke vårt konsept.

På plass i Oslo søndag kl. 11.00 fant vi oss til rette ved et bord bak da mye var fullt allerede da vi kom. Det var ikke lagt opp til noen aktiv mingling, men det var tydelig at en del kjente hverandre fra før. Vi kjente foreløpig kun hverandre. Etter den første pausen, tok jeg tak i første taler og presenterte meg. Hun kom bort og satte seg ved vårt bord og vi fikk utvekslet såpass mange ord at videre kontakt ble avtalt. I samme pause rakk jeg også å huke tak i lederen for det nasjonale kompetansesenteret for kulturnæring, Tone Haraldsen.  Ellen og Gunnar fulgte opp med gode ord og vi fikk stukket til henne rapporten som Telemarksforskning har laget om mentorordningen.

Mandag morgen 09.30 var vi på plass igjen og denne gangen var det møteleder som var dagens nye kontaktmål. Vi fikk utvekslet noen få ord og fikk lovnad om at hun skulle se nærmere på rapporten. Ellers traff vi på noen kjente og ukjente innimellom, men på slutten av dagen var jeg litt irritert på meg selv som ikke hadde klart å huke tak i statssekretær i Kulturdepartementet før han forsvant ut døren.

Tilbake på kontoret så legges en plan for oppfølging, noen tar jeg tak i med en gang. Sender kontaktforespørsler på Linkedin, skriver en melding eller mail alt ettersom. Jeg tar alltid tak i det vi snakket sammen om for så å se på mulige koblinger videre. Foreløpig resultat er tre nye kontakter på Linkedin, en på facebook og et avtalt møte som vi holder på å finne tid til.

De jeg gjerne skulle snakket med, men ikke rakk eller ikke klarte å komme innpå tar jeg også kontakt med. Det at de var på samme arrangement, var arrangør eller hadde et innlegg tar jeg tak i og linker det opp mot mentorordningen eller annet relevant som jeg holder på med.

Hva man velger å gå på av arrangementer skal man være kritisk til. For meg er hvem som kommer og hvem jeg kan få kontakt med der som er mest interessant. Det å ha nok tid til å forberede seg mentalt på å ta kontakt med ukjente, ha et klart fokus på hva som er målet med å få en ny kontakt og prioritere å sette av tid til oppfølging av nye kontakter avgjør om jeg deltar eller ikke på fremtidens arrangementer.    

fredag 17. oktober 2014

Historen blir til mens man går


I nesten et år har vi i prosjektet med arbeidstittel Proff med Telemarkssving[1] jobbet for å komme i dialog med og få møte med et departement. Det var ingen tilfeldighet at vi tilslutt kom så langt og fikk endelig møte i Det kongelige norske Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Veien dit kunne jeg nesten skrevet bok om.

Kari Anne Valsø er styreleder i Nettverkskreditt Telemark og med meg i jobben for å få opp Proff med Telemarkssving.Uten henne hadde jeg mistet troen på at vi skulle få til Proff i 2015 – så takk for at du motiverer og at vi ennå ikke har gitt opp!
 
I utgangspunktet hadde vi ønsket oss Næringsdepartementet, men en kan ikke få alt man ønsker seg – i alle fall ikke alltid på første forsøk. Næringsdepartementet sendte oss etter en del om og men videre til KMD. Etter en del runder også internt i KMD, kontakt med politikere, innhenting av riktig kontaktperson via via, så løsnet det. Hurra! Vi fikk bekreftet møte med administrasjon v. leder for bedriftsavdelingen, saksbehandler og statssekretær Jardar Jensen, (sistnevnte har en koordinerende rolle inn mot Næringsdepartementet).  

Med møtebekreftelse i boks, satte vi i gang med forberedelser. Vi hadde et arbeidsmøte der vi gikk igjennom mål og spørsmål som kunne komme, vi kommuniserte og kvalitetsjekket dette opp mot fylkeskommunen og Telemarksforskning. Videre hadde vi så kommunikasjon med departementet for å få godkjent agenda og levere navnliste over de som skulle komme fra Telemark. Et par timer før vi hadde skulle i møte hos departementet inne i Oslo, tok vi en gjennomgang og detaljplanlegging. Her gikk det ut på å finne best mulig inngang for hver enkelts presentasjon under presentasjonsrunden innledningsvis. Selve fremvisningen av ideen  "Proff med Temarkssving", en ny modell for kvinnerettet innovasjon, sto forsker ved Telemarksforskning – Lars Kobro for. Vi andre fikk komme med utfyllende innspill til noen av foilene og vi hadde internt avklart hvem som skulle komme med hva til hvilken tid. 

Inne hos departementet måtte vi alle legitimere oss og ble fulgt rundt og opp til et stort møterom. Her inne møtte vår delegasjon fra Telemark; hovedutvalgsleder for næring i Telemark Fylkeskommune, adm. i utviklingsavdelingen, forsker fra Telemarksforskning, styreleder i Nettverkskreditt Telemark[2] og meg, her prosjektleder for Proff med Telemarkssving, de tre fra departementet.

Folkene fra departementet var lydhøre og avsluttet med å si at de var mottakelige for søknad, men kunne ikke love noe…  

Evalueringen vi har tatt i etterkant av møte er at vi er fornøyd med resultatet, vi fikk presentert oss og hatt første kontakten med både administrativt og politisk nivå. Vi fikk frem hovedbudskapet om at vi trenger en ny modell, ikke bare flikking på den gamle ordningen for å nå mål om økt kvinneandel blant bedriftsetablererne. (For å nå det trengs særegne tiltak fordi erfaring og forskning viser at det er ulikheter mellom kvinner og menns innstilling til blant annet risiko og konkurransevilje.)
Jeg tror også at vi fremsto sånn passe forberedt og passe åpne for innspill/råd. Noen kommentarer kan vi nok tenke i ettertid burde vært formulert annerledes eller det er ting som vi glemte å si. Men alt i alt er i alle fall jeg fornøyd med mitt første møte på departementsnivå.   
Puh! Ferdig med første timesmøte på departementsnivå.
  



 
Proff ønsker å ta det beste fra eksisterende Nettverkskredittordning, supplert med gode erfaringer fra praksisfeltet i andre regioner og med innspill fra forskningslitteratur både på fagfelt om læring og om entreprenørskap/innovasjon. Proff fokuserer på kvinnelige entreprenører, er gruppebasert og tidsavgrenset med tre modningsnivåer (grønn-, blå- og sort løype). En sertifisert fasilitator følger hver gruppe og gruppen har noen tilgjengelige kompetansemidler.   
 
 
 
 
[2] En typisk Nettverkskredittforening organiserer småetablerere i geografisk baserte nettverksgrupper, med 5-7 medlemmer i en gruppe.  Hver gruppe blir tildelt en prosessveiler som følger gruppa over en nærmere bestemt tid, gruppa får tilgang til kompetansemidler og noe lånekapital.

tirsdag 7. oktober 2014

Frisk som en fisk


Det er lenge siden sist blogginnlegg. Grunnen er at vi har først nå kommet til hektene igjen, med de vante familierutinene og er 100% tilbake på jobb etter minstemanns sykdom.

Alt annet settes til siden når barn er syke, både dagligliv og jobb. Likevel har jeg igjen erfart at det å drive for seg selv betyr uansett at du ikke kan være 100% borte fra jobb. Det er krevende ikke klare å følge opp mer enn halvveis, legge til side oppgaver som du bør gjøre og bare konsentrere deg om  må-oppgavene. Heldigvis har jeg forståelsesfulle kunder som tar tak og gir meg rom i slike situasjoner – tusen takk!

Planen var å skrive et blogginnlegg for å takke alle lesere, likere og inspirerende kommentarer jeg har fått etter lanseringen av denne bloggen. Spesielt ville jeg fremheve Hanne som har vært min lynkjappe korrekturleser og språkvasker – jeg gjør det nå; takk Hanne, hver gang jeg mottar endringsforslag på bloggteksten så ser jeg at det blir så mye bedre og det gjør at jeg tør å publisere.
Hanne Christensen driver firma Projeksjoner, tekst er hennes store forse og lidenskap!
Planen er videre med bloggen å gjøre den enda bedre, publisere jevnlig fra min jobbhverdag, få profesjonell hjelp til oppsett og publisering. Søker derfor her etter noen flere hjelpere!