Om hundre år er allting glemt

Jeg er så begeistret for det tegnede referatet[1] fra konferansen vi hadde 1. september og oppfordrer alle som skal ha større arrangementer til å hyre inn en dyktig tegner/illustratører. Både fordi jeg har tro på at det som tegnes/formidles på den måten huskes bedre enn et rent skriftlig referat og ikke minst så håper jeg at det å tegne referater kan være fin inntektskilde for flere illustratører/tegnere i fremtiden.



En av flere illustrerte referater av Tor Erling Naas fra KulturBiz konferansen - se alle på
http://kulturbiz.no/kulturbiz-konferanse/

På arbeidsmøtet forrige uke så vi på hvordan vi kan bruke tegningene fra Tor Erling Naas videre. Et lite googlesøk viser at det ikke er så vanlig i Norge, men ser vi til Danmark er det vanligere. På konferansen tok deltagere bilder, delte dem i sosiale medier og snakket sammen og tegneren om dem. Det var en skikkelig «høydare» og noe vi absolutt må gjenta til neste års konferanse.

Men hvordan bruker man tegningene nå etter de er ferdige? Vi la en plan forrige uke;

1.       Legge det ut på hjemmesiden og på facebooksiden.

2.       Sende det til alle deltagerne.

3.       Bruke det i videre markedsføring og til neste års konferanse.

4.       Krysse fingrene for at det de i Danmark kaller «et kreativt indspark» som skal inspirere deltagerne til å tenke nytt og at det snakkes om konferansen lengre enn normalt…

---

[1] Et visuelt referat er en stor tegning, der bliver tegnet live til din workshop, dit møde eller din konference. På det visuelle referat indfanges essensen af de mange informationer, som leveres i løbet af eventet – det der bliver sagt og det der sker. (Kilden er dansk – SketcyBanana.dk)

Å sitte med sjegget i postkassa

Siste halvdel av august og i starten av september virker det som om alt skal skje og at alt krasjer. 

I  KulturBiz inviterte vi til konferanse 1. sep. i Porsgrunn. se mer om konferansen her . På samme datoen, får vi beskjed om, er det både hovedutvalgsmøte for kultur og næring i Telemark Fylkeskommune, næringskollegiet og en næringskonferanse for Vestmar. Det kunne altså ikke passet dårligere, i og med at en av våre hovedmålgrupper er næringssjefer og næringsapparat i regionene. På samme dag arrangeres også Kulturtorget (en visningsarena for alle kulturkontakter og kulturkoordinatorer i kommunene)Se mer her. Dette er lagt inn som en obligatorisk dag for alle kulturstudentene og, i tillegg kommer det mange fra kulturetatene rundt om i fylket. Jeg registrerer også at 1. september er dagen da Telemarksarkivet lanseres, i tillegg til at det er mangt og mye som skjer i hovedstaden selvfølgelig.

Må det være sånn? En ting som er sikkert er at vi må dobbeltsjekke og trippelsjekke dato i forhold til neste års KulturBiz konferanse enda bedre, og jeg vil sjekke enda bedre for alle andre arrangementer jeg i fremtiden blir involvert i. Men hva om vi alle sammen kunne hatt den vanen å sjekke opp og sett etter dobbeltbookinger samme sted. Et initiativ til en felles kalender for Telemark er tatt – kommerdu.no. Den brukes av noen, men langt ifra alle – det hadde åpenbart vært en fordel for da hadde vi kanskje sluppet sånne kollisjoner i fremtiden.

 

Verden er vid og veiene mange

Nå er det tilbake til jobb for fullt. Ferien har vært variert, mange nye og fine opplevelser er lagt på minnet, festet til film og delt utenfor sosiale medier med venner og kjente.  

Det beste etter ferien i år var å starte med en halv uke, før det igjen ble noen fridager med feiring av bursdager og bryllup langt oppe på Golsfjellet. Denne uken er det tilbake for fullt. Mailene som hadde hopet seg opp og ikke ble besvart i ferien, fikk jeg unna forrige uke. Men denne uken var det operativt arbeid fra første time.

Det startet med tur opp til Vrangfoss sluser for å møte pressen. Veldig takknemlig for at både Varden og TA stilte, og vi fikk godt belyst KulturBiz oppstart 2. pulje i Midt- Telemark.  Men det å få koordinert alle første dag etter ferien og selv stå opp før 08.00, noe ikke har vært normalen på en del uker, det var ikke lett. Resultatet ble at jeg står der på Vrangfoss sluse alene, litt pjuskete og formidler budskapet etter beste evne -  vi ønsker oss nye mentorer og kulturbedrifter for kull nr. 2 i Midt – Telemark. Artikkel fra Varden

I dag er det oppfølging av artiklene og fullt kjør for å rekruttere flere mentorer. Det gledes over at en av de første mailene i innboksen kommer fra ei dame som gjerne vil være mentor og spør om vi kan bruke henne!   

 

Det er som det er

Må gå tilbake noen uker å ta dere med på Kongress i Bedriftsforbundet fred- 5 – sønd.7 juni.:

Moro med Bedriftsforbundet - region Sør

Hele helgen var jeg sammen med småbedriftseiere fra hele landet. Det har vært gøy, innimellom frusterende, lærerikt og nyttig. Det er to år siden sist. For to år siden følte jeg meg helt grønn i kongressammenheng. Det gjorde jeg ikke nå, lobbyvirksomheten som jeg beskrev den gang kjentes faktisk helt naturlig for meg. Rart – at noe så fremmed kan læres og føles naturlig, ja riktig.

Resultatet av kongressen var ganske mange, både for meg personlig og for Bedriftsforbundets fremtid, se her

Særlig stolt er jeg over å tilhøre region Sør som kom med et revitaliseringsutkast som skal tas på alvor – se her

Glis, glis...

Bedriftsforbundet har hjerte for småbedriftene – det skal vi som sitter inn i styrer være med på å formidle bedre til flere i løpet av de to neste årene. Jeg har forsøkt meg for første gang med en videosnutt – trenger åpenbart medietrening! Men har hørt at livet er ei øving og at det er OK å ikke være så formell og selvhøytidelig

se her

 

Det er aldri for sent å snu

Forrige uke opplevde jeg å være med på å snu en negativ innstilling til positiv, hos administrasjonen/fylkesrådmannen og politikerne i hovedutvalget for næring i Telemark Fylkeskommune. Takk for det!

Dette har vi jobbet for i to år, nesten alle vi har snakket med fra enkeltbedrifter, administrasjon og politikere på regionalt og nasjonalt nivå har vært positive, MEN positiviteten har ikke blitt fulgt opp av penger til å utføre. Vi har mange ganger mistet troen på at dette skulle gå, men nå til slutt altså greide vi ENDELIG å få det til - ubeskrivelig deilig.

 

Litt om MØY og prosessen frem i TA forrige tirsdag (9 juni).
Følg MØY - kvinnebedrifter med Telemarkssving på Facebook og etter hvert nettsiden;

www.møy.com

Det er en første gang for alt

 

Tidligere i denne måneden skrev jeg min første høringsuttalelse. Det er kanskje rart, tatt i betraktning at jeg har holdt på innenfor samme bransje i nesten 15 år og mine kunder er stort sett offentlige.

Jeg kom med høringsuttalelse til Kunstens autonomi og kunstens økonomi .  Om mitt høringssvar var helt etter boka er jeg ikke helt sikker på, men tror at jeg er sånn innenfor ifølge Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner.Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner

Jeg ser at det på langt nærer så langt og poengtert som Billedkunstnernes. Her har jeg en lang vei å gå og jeg skal lære av det til neste høringsuttalelse!    

Etter en kort intro der jeg vektla drift av Kunstgjødsel siden 2001 har lagt vekt på å tilføre næring og spre kultur, fortsatte jeg slik:   

«Jeg vil videre i knytte dette opp mot et virkemiddel som jeg har vært med på å utvikle og som nå rulles ut utover Telemark via Kulturbiz mentoringprogram. Pr. mai 15 har vi hatt 23 kulturbedrifter (mange kunstnere blant dem), og 23 mentorer gjennom mentoringprogrammet vårt.»

Med disse erfaringene ønsker jeg å komme med følgende innspill når det gjelder kap. 11 Entreprenørskap, 12 marked, kap. 13 virkemiddelapparatet og kap. 15 kommuner og fylkeskommuner:

Kap. 11

Jeg er enig at "kunstnere selv bør bevisstgjøres til å tenke entreprenørskap", selv om jeg kanskje heller ville valgt ordet bedrift. Min opplevelse er at mange kunstnere ikke har kompetente/tilrettelagte arenaer der de snakker bedrift (eller entreprenørskap om man vil). Uten slike arenaer og kanskje uten nettverk til annen type bedrifter etc. er det ikke naturlig å ha fokus på bedriftssiden. Derfor er nettverk/arenaer der denne tematikken tas opp og der kunstnere og andre møtes på tvers er så sentrale. 

Kap. 12

Basert på egne erfaringer og kjennskap til en rekke kunstnere innenfor ulike grupper så er det nettverket utenfor egne grupper som er en utfordring. Om potensiale mellom kultur og næring skal optimaliseres så må det god tilrettelegging til. For mange er det lettere å introduseres til et kommersielt marked/annen type næringsliv via en mentor som er en pensjonert næringslivsleder. Erfaringer med KulturBiz viser i alle fall at kulturbedriftene blir mer bevist og mer selvsikre rundt sin rolle som bedriftsleder. Det gjør det lettere for dem å oppsøke andre typer nettverk og markedsføre sin kunst og kompetanse.   

Kap. 13 og 15:

En koordinert virkemiddelinnsats nasjonalt, regionalt og kommunalt er vesentlig. Holdninger og kunnskap om kunstnere og kulturbedrifter må rustes opp. Som rapporten er inne på så er det viktig å synliggjøre et felt som ikke er godt nok utviklet og har spesifikke ordninger. Dette opplever vi sterkt ute i regionene der antall arbeidsplasser og ny/redde industri fortsatt er i fokus.

I regionale og kommunale stipendsammenhenger mangler ofte fokus på bedriftsrollen, jeg ser ikke dette problematisert i rapporten. I endel kunstnerstipend kunne det være en fordel om man la inn en føring om en type bedriftsveildning på lik linje med andre føringer i slike stipender. En slik bedriftsveileder må ha særegen kompetanse på kulturbedrifter og ha interesse for kunstfeltet.

Mye av de foreslåtte tiltakene gjeldende generelle velferdsordninger, sosiale rettigheter, merverdiavgiftregelverket og skatteordninger er det veldig bra og det er på tide at det tas grep for å utjevne rettigheter hva gjelder ansatte og ikke- ansatte.

Jeg liker også veldig godt at det tas til orde for å utvikle flere miljøer med kompetanse og erfaring fra undersøkelser og at "oppdrag så langt som mulig spres blant forsknings- og utviklingsinstitusjoner og analysemiljøer" ref. kap. 16 Innhenting av kunnskap. Tror at det er med på å sikre at flere stemmer/aktører vises frem og får større oppmerksomhet.»

 

Hvorfor være stor når man kan være lykkelig som liten?

8 av 10 bedrifter i Norge har fire eller færre ansatte (SSB). 60,6 % har ingen ansatte, 20, 9 % har 1- 4 ansatte.

De aller fleste enpersonsbedriftene jeg kjenner bidrar og samarbeider i nettverk med andre og er med på å utvikle lokalsamfunnene.

Jeg er medlem av Bedriftsforbundet som nettopp ønsker seg et samfunn hvor de minste verdiskaperne blir løftet frem og gitt den anerkjennelsen og respekten de fortjener. Samlet er de minste bedriftene en av de viktigste ressursene vi har i Norge. Om vi må snakke om tall så skaper de mindre bedriftene arbeidsplasser for halvparten av alle arbeidstakere i landet og produserer 4 av 10 kroner i total verdiskaping.

Jeg er lei av det ensidige fokuset på vekst, innovasjonshøyde og antall arbeidsplasser pr. bedrift. Det er jeg ikke alene om. Et kort innlegg Jeg postet på Facebooksiden Grûnderklubben; « Snakket med 10 ulike kvinner i Telemark i dag innenfor ulike aldere - mange av dem med eget firma, flere av dem jobber/har jobbet innenfor virkemiddelapparatet. Alle er oppgitte over det ensidige vekstfokuset når det snakkes bedrift etc. Tilfeldig - neppe!» Fikk noen likes og noen reaksjoner på den.

Bedriftsforbundet: gir bla. direkte møte med politikere
(her er det SP kandidater til Stortinget fra Vestfold, Telemark og Agder
for et par år siden)

 

Regjeringen er i gang med en gründerplan, der målet er å bedre vilkårene for dagens og morgendagens gründere. Jeg ønsker meg at de små bedriftene blir særlig hensyntatt og hørt. For å få til det tror jeg at enpersonsforetak og småbedrifter må stå mer sammen for å bli sterke og hørt – anbefaler Bedriftsforbundet som en aktuell kanal for å få til dette Se her.