Jula kommer bare en gang i året

Juleavslutninger, julehilsener og juleshow preger tiden nå og innvirker sterkt på jobben disse siste ukene før jul. Her forrige uke var det to julelunsjer for ulike prosjekter og så bar det til julesamling på Kragerø Spa sammen med bare bra damer fra torsdag til fredag.  

Kjersti Stordalen, Mette Semb Marklund, Cecilie Berg Halvorsen, Anita Bjørbek, Frøydis Garmo Hovden, Eli Ducros mfl. som kom etter at bilde ble tatt.

 

Denne uken er jeg i tenkeboksen, jeg har i flere år tenkt å sende en innholdsrik, hyggelig og klok julehilsen til samarbeidspartnere og oppdragsgivere. Jeg har også lenge pønsket på å komme på og gi ut en juleoppmerksomhet som blir lagt merke til, som også bør si en del om hva Kunstgjødsel står for og som samtidig forteller noe om hva vi har utrettet i løpet av året. Jeg har spart på noen gode eksempler og lagret dem i en egen juleidèmappe på PCen. En husker jeg spesielt godt, den ble levert personlig på døren hjemme for to år siden, det var en pakke med te, krydder, oppskrift og pepperkake til å ha på tekoppen, alt estetisk og lekent presentert og levert av Bache Design (www.bache.no). Denne julehilsenen skilte seg ut og fortalte meg en historie om en industridesigner med sans for helhet og omtanke.  

I år som i fjor og året før er jeg for sent ute for å gjøre et bra julestunt. Jeg satser tradisjonen tro på fine, personlige innpakkede pakker til de beste samarbeidspartnerne mine og svarmail med ønsker om god jul til oppdragsgiverne mine. Men i år skal jeg også gjøre noe originalt – nemlig bruke min nye kanal bloggen for å spre mine former for julehilsener, følg med, følg med!

Ikke snakk om hva du har å gjøre, vis meg heller det du har gjort

Hvert år har det så vidt jeg husker vært ganske rolige tider før jul. Det har egentlig startet tidlig i desember, det har vært noe jeg har måttet ta hensyn til både i forhold til innkomst, utgifter og fridager. Egentlig en deilig tid, om jeg bare har passet på å jobbe ekstra mye i månedene før slik at jeg har kunnet ta ut hel desember lønn.

På gang nå: nettsiden friskes opp og konseptet spisses...

 

I år er det tydeligvis annerledes – en skikkelig jobbjulestri! Det er frister på frister og leveringer før jul! Jeg må ta i bruk søndagene til mer enn administrasjon av uka og blogginnlegg. I går for eksempel, måtte jeg ha klart en oversikt over søknadsmuligheter til et nytt prosjekt jeg snuser på og et utkast til en konseptualisering av Seniorressursen som vi trenger for å selge inn – særlig nasjonalt. Mandag kl. 10.00 er første møte denne uken, der vi skal legge handlingsplan videre på det nye prosjektet, et telefonmøte innimellom og dernest har vi arbeidsmøte i Seniorressursen frem til 16. Jeg forsøker å sjonglere søndagsjobbing med å sitte i sofaen og være litt tilstede, men gir vel i grunnen opp og kl. 22.30 finner jeg ut at det kanskje er best å ta kvelden og bestemmer meg for at den siste finpussen kan gjøres på morgenen rett etter ungene er sendt på skole og barnehage. 

Frem og tilbake er like langt?

Forrige uke var det viktige og avklarende møter i Drammen og Oslo for to av hovedprosjektene jeg er involvert i. Det er mange slike møter nå fremover når begge prosjektene går inn i konseptualiseringsfasen, helst skulle jeg ha sett at det ble tatt noen skikkelige avklaringer før jul. Men et slikt ønske før julen får jeg nok ikke oppfylt.

 Tidlig opp for å rekke møter i Drammen og Oslo.

 

I det ene prosjektet – Seniorressursen, står vi ved flere veivalg. Skal vi ta Seniorresursen fra Grenland/Telemark og videre ut i landet – hva skal til? Hva er selve kjernen i modellen, hva bør være obligatorisk og hva kan være er fritt og åpent for regionale tilpasninger?  Trenger vi en nasjonal aktør med på laget og kan vi gå på toppen uten at noen lengre ned i systemet føler seg forbigått?

 

Vi blir applaudert hele veien, det er behov for mentorer for kulturbedrifter, men det er alltid et men.  For det finnes ikke rom for å være med på prosjektet innenfor egne rammer/satsingsområder – i alle fall ikke nå. Og det mangler ikke på råd og forslag til veier videre. Men vi trenger å komme videre akkurat nå! Vi er midt inne i arbeidet, det er nå det skjer, det er nå engasjementet er levende og presset på å komme inn er økende – fra flere kommuner, fra seniorer og kulturbedrifter.

I løpet av uka er neste viktige møtet – kanskje det kan bli en avklaring, i alle fall en midlertidig løsning som kan gi oss litt pusterom før en mer permanent driftsordning kan spikres. 

 

 

Små gryter har også ører

 

Mandagen starter i sakte fart – det er planleggingsdag i barnehagen. Det betyr også at minstemann må være med på seminar; Juss og forsikring i regi av Bedriftsforbundet region Sør.

Jeg sjonglerer mellom å rigge til, ta imot folk, passe på at alle som har meldt seg på kommer, og får inn noen ekstra deltagere etter en runde på arrangørstedet Klosterøya. Minstemann Torje er fornøyd der han sitter med DC og spiller nederst i møterommet. Han får ekstra goder midt i uka – sjokolade og kjeks. Det er tross alt første dag av Grûnderuka (www.uke47.no) og første gang på flere år at han er med meg på et arrangement.  Jeg har introdusert advokat og forsikringsmegler som har ansvar for kurset da jeg hører en liten tynn stemme bakerst i rommet «mamma jeg likte ikke sjokoladen».  Et sted midt i seminaret tikker meldingen jeg har ventet på inn – mormor er klar til å hente. Jeg pakker sammen klær og spill, og får med meg Torje ut. Idet han går ut av døren kommer det et klart og tydelig – HA DET! Noen smiler litt og svarer ha det tilbake, mens jeg skryter av ham og sier at han har vært veldig grei.    

Vrådal; Straand hotel

Resten av uken er barnefri på jobben og fylles av møter rundt et nytt prosjekt der jeg har blitt dratt med inn som «søknadsekspert», i tillegg til mentorkafe og Nettverkskonferanse foruten div. oppfølgingsoppgaver og markedsføringgjøremål. 

Tid er penger!

 

Tur – retur  Skien – Gardermoen/Oslo forrige uke to dager. Det tar på, kommer sent hjem og blir sliten. Tid er dyrbart for meg og jeg er avhengig av å utnytte jobbtiden min maksimalt for å få inn nok fakturerbare timer slik at jeg kan ta ut en akseptabel lønn og drive firmaet mitt på en god måte. Spørsmålet blir da hvordan forsvare å reise i jobbsammenheng – hvordan prise en slik reise?   

Jeg kjører til Sande og tar toget derfra til Oslo for å spare en ca. time på tog, slippe kø og parkeringsproblematikk inne i Oslogryta. Det er to ulike møter for to ulike oppdragsgivere som er gjennomført; et dialogmøte for ulike ressurspersoner som jobber for kvinnerettet entreprenørskap og et møte i ressursgruppa for Kreatør (http://www.artsbusiness.no/kalender/kreator-finale/ ).

Det å reise i jobben er ofte gjenstand for spørsmål knyttet til prising. Hva skal man for eksempel ta for 2-3 timers reisetid hver vei tur- retur Skien – Gardermoen/Oslo?  Det er flere alternativer:

1.       Oppdragsgiver dekker reiseutgifter og betaler normal timespris

2.       Oppdragsgiver dekker reiseutgifter og betaler halv timespris

3.       Oppdragsgiver dekker reiseutgifter

Jeg har vært med på alle alternativene – altså fått full timesprispris, halv pris timespris og ingen timespris når jeg er ute å reiser i jobbsammenheng. Når disse forholdene ikke er på forhånd avklart med oppdragsgiver blir det vanskelig. Jeg har en tendens til å være for snill, men har lært gjennom årenes løp at jeg må være tøffere til å ta meg betalt. Det resulterer i at jeg tilstreber å legge inn forberedelsestid og etterarbeid til kommende møter på toget eller bilen til og fra møter. Da kan jeg forsvare å prise noe av reisetiden med full timespris.

 

En kan reise hvor en vil, men aldri fra seg selv eller jobben

Forrige uke gikk fort og var en kort arbeidsuke. Jeg tok meg fri 1 ½ dag for å reise på den årlige klubbturen med jentene til Tyborøn i Danmark.

 

Thyborøn by - liten, men overraskende mange små, kvalitetsbutikker og helt butikkjedefritt.

 

Medaljens bakside når man tar seg fri sånn midt i en jobbuke, er at det alltid er mye som må gjøres både før og etter man drar. Det betyr i prinsippet mer ugunstig arbeidstid – kvelder og søndager. Spaserende rundt i Danmarks gater betyr det heller ikke at telefonen er av, jeg legger den ikke igjen i sommerhuset eller at det er ikke kommer mailtørke. Noen telefoner må tas og svares på, mail må sjekkes og de som krever hurtig svar får det. Det beste med slike fridager/frirom er uansett det å få koble av, ha det hyggelig og ha mer tid til å tenke nye ideer/nye løsninger. Så kosetur med venner, bidrar også inn i den store jobbkabalen.

En spesiell attraksjon i Thyborøn.

Om å ikke selge skinnet før bjørnen er skutt

Denne uken har jeg tenkt å dele noen av mine erfaringer med to ulike prosjekter jeg jobber mye med, og som nå skal konseptualiseres og finansieres – Seniorressursen og Nettverkskreditt. Hvordan er veien frem? Hvordan går vi fra ide/prosjekt til pilotprosjekt/permanent drift? Løsningen eller veien frem er ulik for disse to, fordi utgangspunktet er ulikt. Men målet er det samme – nasjonal spredning!

Må innta gode lunsjer innimellom arbeidet, her på Strøm. Foto: Cecilie Kult

For Nettverkskreditts del får vi hjelp av Telemarksforskning med strategiske råd for videreføring over i en ny regional ordning og der det skal vurderes om ordningen skal gjøres nasjonal . Telemarksforskning er vår uhildede stemme som peker på verdien og nytten av å ta med seg det beste fra den gamle ordningen og behovet for videreføringen, inn i en ny kvinnesatsing. Vi har fått med oss Telemark Fylkeskommune på å invitere til en samling for andre tidligere/eksisterende nettverkskredittordninger rundt om i landet, sentrale krefter i virkemiddelapparatet, ulike fylkeskommuner og forsøker også å få med oss departementer. Vi fordeler invitasjoner og ringelister  og satser på godt oppmøte den 11.11. kl.11 på Gardemoen. Resultatet av dette håper vi vil bli et styrket engasjement for kvinnerettet entreprenørskap og entusiasme for vårt forslag til ny modell i Telemark. Vi håper også på å knytte bånd til andre regioner med liknede ambisjoner og få til en pilot i flere fylker. Men når dette er sagt, så forventer vi ikke at beslutninger tas på dette dialogmøtet. Nei, som vi har skrevet i invitasjonen: samtalene på dialogmøtet vil være uforpliktende, og det vil ikke bli foretatt noen beslutninger som vil binde deltakerne. Det gjenstår med andre ord ganske mye oppfølgingsarbeid etter møtet, før vi kan slå i bordet med et pilotprosjekt.

I Seniorressursen går vi nå mer skrittvis til verks – kommune- og regionsvis. Vi skal spre ordningen ut i Telemark, men merker sterkere og sterkere interesse fra andre fylker også. Spørsmålet er; hva gjør vi med det og hvordan løser vi det? Vi bør vel smi mens jernet er varmt om vi mener at denne ordningen også er noe for flere fylker? Det mener vi selvfølgelig, for vi ser at Seniorressursen lever opp til sine målsetninger; styrke kulturbedrifter gjennom mentorstøtte og bruker mentorer på en meningsfylt og inkluderende måte. Vi ser samtidig at innsalgsarbeid koster og kanskje går på bekostning av annet arbeid. Dermed er det noen som må gå inn å satse på denne biten – hvem denne noen er vet vi ikke ennå. Men vi håper på Kulturrådet og venter spent på svar på søknad i desember. Etter et møte med en kultursjef i en kommune utenfor Telemark, ble det enda tydeligere for meg, det er egentlig bare å rulle det ut. Vi trenger ikke noe pilotprosjekt med flere fylker vi har jo gjennomført dette i Telemark. Spørsmålet er hva det vil koste for de kommunene/fylkene som vil være med? Spørsmålet for oss videre nå er hvordan vi kan selge dette inn for alle kommuner som vil være med? Skal vi reise rundt eller skal vi finne et koordinerende organ som kan være med på å spre dette for oss? Her og nå tenker jeg at svaret kanskje er; begge deler.