Det er mangt et godt hode under en gammel hatt

 

Forrige uke skrev jeg litt om bøker som inspirerer, som er reflekterende og lærerike for meg, og min bedrift. Jeg tenkte at jeg denne uken skulle følge opp med fortelle om min læring fra TV og innrømme at jeg har fulgt med på og lært en del av enkelte reality-tv-serier.

The Aprantice med Donald Trumph står i særklasse for meg.        Jeg husker at de første sesongene var et must og jeg satt med notatblokka klar for å notere gullkorn og tips til hvordan selge, markedsføre og lykkes med det uke etter uke. Jeg kjøpte til og med boken om Trumph – men må innrømme at jeg har til gode å lese den.

I de siste årene har jeg lært noe om det å være tydelig, og hvordan si hva du driver med på kort tid, særlig var Skaperen og nå er Dragons den inspirerende å se på. Dragons den går på BBC og her får vi møte en rekke entreprenører med bedriftsidèer som skal piches foran et panel bestående av investorer. Jeg lærer mye av de nervøse gründerne som skal presentere på sitt beste noe så sårbart som egen idè, og jeg lærer mye av kommentarene til investorene.  Jeg kjenner igjen trekk fra begge sider av bordet.

Metoden med slike presentasjoner foran en jury, har jeg brukt i eget arbeid. For kulturbedriftene i Seniorressursen (www.seniorressursen.no) har vi innført noe av det samme. Første gang kulturbedriftene møter det som skal bli sin hovedmentor, møter de et helt kobbel av potensielle mentorer.  Kulturbedriftene presenterer seg og i løpet av fem minutter skal de ha fortalt nok til at de har vekket interessen fra en eller flere mentorer. Kulturbedriftene går rett etter sin presentasjon og får ingen umiddelbar tilbakemelding. Mentorene diskuterer seg imellom når alle er ferdige og rangerer hvem de helst kunne tenke seg å jobbe med – om det er noen. Det som er overraskende hver gang, er at de ulike mentorene velger ulikt, de går ikke alle inn for en som kanskje har utmerket seg spesielt. Nei, mentorene velger på bakgrunn av sine preferanser, erfaringer og kompetanse, den de tror de kan hjelpe best. Etter en slik seanse kontaktes kulturbedriftene og det skjer en kobling der hensikten er å bli bedre kjent for å finne ut av om dette er et samarbeid begge parter ønsker å gå inn i. Vi skal nå rekruttere nye kulturbedrifter og mentorer, i første omgang til Grenland. Vi legger stor vekt på å forberede både kulturbedriftene og mentorene på hva de går til og hva de går inn i. Det kan høres skummelt ut ja, men en slik seanse viser seg å være veldig effektivt for progresjon, skaper  ofte begeistring blant de involverte og ikke minst er det lærerikt for kulturbedriftene! 

 
Les gjerne også den omfattende bloggartikkelen Marit Lønning Reiten i Arts & Business har skrevet for å få enda mer innsikt i de ulike delene av konseptet: http://artsbusinessnorway.wordpress.com/2014/01/22/pensjonister-og-kulturbedrifter-i-samspill/

Bare bok gjør ingen klok

I barndoms- og ungdomsårene slukte jeg bøker, jeg ga meg i kast med en del av ganske tunge romaner gjerne fra såkalte klassiske forfattere og utviklet etter hvert en litt sær interesse for norrøn og gresk mytologi. Det gikk til og med så langt at jeg i et intervju med avisen Varden i forbindelse med en skoleoppstartreportasje, kom i skade for å fortelle om denne interessen og der overskriften på artikkelen ble «Jeg elsker gamle guder» etterfulgt av et pubertalt bide av undertegnede. Det gikk ikke u påaktet hen og jeg fikk en noe uønsket oppmerksomhet rundt dette i mitt debutår på ungdomskolen. 

Typisk bilde fra kjøretur til, fra og mellom møter!
 

I de siste tiårene har det blitt alt for lite med skjønnlitterær lesing, jeg har hatt nok med å holde meg oppdatert innenfor mitt fagfelt. Men her for noen uker siden fikk jeg låne en lydbok fra en god samarbeidspartner som kjenner meg og som sa at denne her burde jeg bare høre på. Det var Fyrsten av Henrik Langeland. Jeg husket tilbake for noen år siden at jeg hadde lest forløperen Wonderboy og likt den, men ikke at den hadde etterlatt seg så voldsomme inntrykk.  Men nå altså Fyrsten, som jeg hørte i på hele forrige uke og uken før det i bilen til og fra møter på Notodden, Oslo, Gardermoen, Rjukan, Sande og Porsgrunn. 10 cd-er er nå unnagjort og selv om jeg ikke vil innse det så er lydboken slutt. Jeg har latt med fascinere av hovedpersonen Christian von der Hall, funnet realistiske situasjonsbeskrivelser og humret over gjenkjennbare personlighetstyper som dukker opp i min jobbhverdag. Fremover skal jeg fortsette med å slå to fluer i et smekk med skjønnlitterært innputt på kjøreturene til, fra og mellom møter fremover.

For i julen har man tid til å ha tid

Siste dag av romjulen som har vært full av fridager. Det har vært fridager preget av familie og selskapeligheter fra «bittelillejuleaften» og avsluttes i morgen med nyttårsfest for venner og en haug av barn.

Jeg må innrømme at jeg har ikke fått lest så mye faglig som jeg hadde håpet. Julens lektyre har kun blitt noen små dykk ned i noen gamle klassikere som Legathåndboken, et par medlems-/fagblader og funnet frem til en ny aktuell søknadsfrist for et av prosjektene som kjøres i gang på nyåret.  

Det er kjent tekst å lese i medlemsbladet Din Bedrift om styret i Bedriftsforbundet region Sør – her pekes det bla. på at det i 2014 vil fokuseres på:

·         Bedre direkte dialog med medlemmene i regionen.

·         Jobbe videre for å få på plass tettere dialog med listekandidater og andre sentrale politikere i vår region for å bygge opp kjennskap til Bedriftsforbundet og våre næringspolitiske saker.

(utdrag fra tekst i Din bedrift 4/13 ).

Fra Legathåndboken finner jeg som alltid noe kjent som jeg ser jeg kan bruke inn i et nytt prosjekt og i Kultmag får jeg oversikt over hva andre driver med innenfor mitt felt. Det er alltid kjekt å også kunne henvise til noen offentlige og sentrale dokumenter så jeg har funnet frem gul, rosa og grønne markørpenner.  

Grønn jul gir hvit påske.

Ønsker alle blogglesere en riktig god jul og et godt nytt år med videreutvikling, oppfølginger og nyheter. Benytter anledningen slike julehilsener fra firmaer gir til å trekke frem noen gladsaker fra 2013 og peke fremover i 2014.

"Ho ho ho" is used as the laugh of Santa Claus, kilde: Wikipedia  

 

2013 har vært et hektisk år der fokuset har vært å få to ulike regionale tiltak nasjonalt forankret – det er en krevende øvelse som fortsetter med full styrke inn i 2014. Konseptene skal styrkes ytterligere, innsalget bedres og nye kontakter skapes. På tampen av året fikk vi tilsagn om midler fra det regionale forskningsfondet – Oslofjordfondet. Det betyr at vi får jobbe tett med forskere som skal se med sine øyne, metoder og fagkunnskap på Seniorressursen – mentorer for kulturbedrifter fra og med nyttår.

I 2014 skal jeg også ha rom for styreverv i Bedriftsforbundet, delta i utvikling av to mindre konsepter og dyrke bijobben for me&i innimellom. Tegner til å bli et hektisk år i 2014 også!

Jula kommer bare en gang i året

Juleavslutninger, julehilsener og juleshow preger tiden nå og innvirker sterkt på jobben disse siste ukene før jul. Her forrige uke var det to julelunsjer for ulike prosjekter og så bar det til julesamling på Kragerø Spa sammen med bare bra damer fra torsdag til fredag.  

Kjersti Stordalen, Mette Semb Marklund, Cecilie Berg Halvorsen, Anita Bjørbek, Frøydis Garmo Hovden, Eli Ducros mfl. som kom etter at bilde ble tatt.

 

Denne uken er jeg i tenkeboksen, jeg har i flere år tenkt å sende en innholdsrik, hyggelig og klok julehilsen til samarbeidspartnere og oppdragsgivere. Jeg har også lenge pønsket på å komme på og gi ut en juleoppmerksomhet som blir lagt merke til, som også bør si en del om hva Kunstgjødsel står for og som samtidig forteller noe om hva vi har utrettet i løpet av året. Jeg har spart på noen gode eksempler og lagret dem i en egen juleidèmappe på PCen. En husker jeg spesielt godt, den ble levert personlig på døren hjemme for to år siden, det var en pakke med te, krydder, oppskrift og pepperkake til å ha på tekoppen, alt estetisk og lekent presentert og levert av Bache Design (www.bache.no). Denne julehilsenen skilte seg ut og fortalte meg en historie om en industridesigner med sans for helhet og omtanke.  

I år som i fjor og året før er jeg for sent ute for å gjøre et bra julestunt. Jeg satser tradisjonen tro på fine, personlige innpakkede pakker til de beste samarbeidspartnerne mine og svarmail med ønsker om god jul til oppdragsgiverne mine. Men i år skal jeg også gjøre noe originalt – nemlig bruke min nye kanal bloggen for å spre mine former for julehilsener, følg med, følg med!

Ikke snakk om hva du har å gjøre, vis meg heller det du har gjort

Hvert år har det så vidt jeg husker vært ganske rolige tider før jul. Det har egentlig startet tidlig i desember, det har vært noe jeg har måttet ta hensyn til både i forhold til innkomst, utgifter og fridager. Egentlig en deilig tid, om jeg bare har passet på å jobbe ekstra mye i månedene før slik at jeg har kunnet ta ut hel desember lønn.

På gang nå: nettsiden friskes opp og konseptet spisses...

 

I år er det tydeligvis annerledes – en skikkelig jobbjulestri! Det er frister på frister og leveringer før jul! Jeg må ta i bruk søndagene til mer enn administrasjon av uka og blogginnlegg. I går for eksempel, måtte jeg ha klart en oversikt over søknadsmuligheter til et nytt prosjekt jeg snuser på og et utkast til en konseptualisering av Seniorressursen som vi trenger for å selge inn – særlig nasjonalt. Mandag kl. 10.00 er første møte denne uken, der vi skal legge handlingsplan videre på det nye prosjektet, et telefonmøte innimellom og dernest har vi arbeidsmøte i Seniorressursen frem til 16. Jeg forsøker å sjonglere søndagsjobbing med å sitte i sofaen og være litt tilstede, men gir vel i grunnen opp og kl. 22.30 finner jeg ut at det kanskje er best å ta kvelden og bestemmer meg for at den siste finpussen kan gjøres på morgenen rett etter ungene er sendt på skole og barnehage. 

Frem og tilbake er like langt?

Forrige uke var det viktige og avklarende møter i Drammen og Oslo for to av hovedprosjektene jeg er involvert i. Det er mange slike møter nå fremover når begge prosjektene går inn i konseptualiseringsfasen, helst skulle jeg ha sett at det ble tatt noen skikkelige avklaringer før jul. Men et slikt ønske før julen får jeg nok ikke oppfylt.

 Tidlig opp for å rekke møter i Drammen og Oslo.

 

I det ene prosjektet – Seniorressursen, står vi ved flere veivalg. Skal vi ta Seniorresursen fra Grenland/Telemark og videre ut i landet – hva skal til? Hva er selve kjernen i modellen, hva bør være obligatorisk og hva kan være er fritt og åpent for regionale tilpasninger?  Trenger vi en nasjonal aktør med på laget og kan vi gå på toppen uten at noen lengre ned i systemet føler seg forbigått?

 

Vi blir applaudert hele veien, det er behov for mentorer for kulturbedrifter, men det er alltid et men.  For det finnes ikke rom for å være med på prosjektet innenfor egne rammer/satsingsområder – i alle fall ikke nå. Og det mangler ikke på råd og forslag til veier videre. Men vi trenger å komme videre akkurat nå! Vi er midt inne i arbeidet, det er nå det skjer, det er nå engasjementet er levende og presset på å komme inn er økende – fra flere kommuner, fra seniorer og kulturbedrifter.

I løpet av uka er neste viktige møtet – kanskje det kan bli en avklaring, i alle fall en midlertidig løsning som kan gi oss litt pusterom før en mer permanent driftsordning kan spikres.