En bør nytte høve mens en har anledning

Det første møtet mellom en kulturbedrift og en mentor er veldig spennende. Alle møter er ulike, selv om de stort sett utvikler seg likt med konklusjonen om at «vi går videre med å finne ut om vi kan samarbeide og avtaler et første møte». Resultatet er stort sett at samarbeidet fortsetter ca. et år. 

Manualer utviklet for konseptet Seniorressursen . mentorordning for kulturbedrifter. En manual for mentoren, en for kulturbedrifter og en for veiledere. Illustrasjon: Joakim Larsen.

Likevel er variasjonene innenfor den avsatte møtetiden på 30 – 45 min. stor. Mange kulturbedrifter har de samme ønsker og behov for hjelp, men likevel  er det interessante forskjeller. Forskjellene går på alt fra utfordringer på det personlige plan til utfordringer som ligger i nettverksbygging, markedsføring, økonomi, strategi og kontraktsforhandlinger. Fra mentors side hører jeg oftere og oftere  at de har forventninger til å både kunne hjelpe, lytte og å lære noe selv. Det syntes jeg er et flott utgangspunkt, som viser mentorenes engasjement for å heie på kulturbedriftene.

På et slikt første møte mellom kulturbedrift og dens potensielle mentor er jeg tilstede for å finne ut av behovene og forventningene. Jeg går igjennom punkter i samarbeidskontrakten og sender den på mail til partene som senere får tilbake kontrakten underskrevet med eventuelle endringer. 

Kontrakten er viktig som evalueringsgrunnlag og det kan dras noen interessante slutninger om samarbeidet mellom kulturbedrift og mentor når denne tas opp underveis og i etterkant av avtaleperioden.  Ofte viser det seg at behov og forventninger er endret og at man har justert disse mer i takt med hvor man er p.t. En god refleksjon rundt behov og forventninger kreves kontinuerlig og er en stor del av jobben med oppfølgingen av kulturbedriftene og mentorene. For å få tunet kulturbedrift og mentor best mulig inn på samme kanal starter vi allerede i første samtale med å trekke frem mentors særegenhet og kompetanseområde. I tillegg bør kjemien stemme og harmonere med kulturbedriftens behov og forventninger. Gjennom egenutviklede manualer går vi dypere inn for å klargjøre rollene kulturbedrift og mentor i Seniorressursens mentorordning. Disse manualene gjennomgås på fellesmøter for kulturbedriftene og i fellesmøter for mentorene. Her opplever jeg at når vi presiserer og repeterer så økes forståelsen for verdien av den kompetanseoverføringen som finner sted mellom kulturbedrift og mentor og mellom mentor og kulturbedrift.  

I tillegg til fem «førstemøter» mellom kulturbedrifter og mentorer, har jeg lyst å trekke frem  mentorkafeen fra forrige uke.  Mentorkafeen er den åpne arenaen i konseptet Mentorordning for kulturbedrifter, der kompetanse, erfaringsdeling og nettverk står sentralt. Her fortalte Ann Kathrin Samuelsen om sin bedrift, det hun opplever som verdifullt med seniorressursen og utfordringer i hverdagen som kulturbedrifteeier/-leder.

 

 

 

De fleste ferier løper ut i sanden

Helligdagene kommer i fleng i mai og juni. Jeg har visst ikke kontroll på noen av dem.

Sist uke var det mange møtekabaler som skulle løses, jeg sendte ut et stort antall mailer til ulike personer for å finne datoer for enkeltmøter mellom mentorer og kulturbedrifter og fellesmøter for alle kulturbedriftene og mentorene i Grenland i kull 4 og første kull i Midt- Telemark. Det er jo som kjent ikke lett å få møtekabalen til å gå opp, de fine folka som jeg skal koble og ha møte med er jo så opptatte. Uten viten og vilje foreslår jeg i disse mailene flere helligdager. Heldigvis får jeg kjapt beskjed om at; Linda den …. mai/juni er en helligdag … og det er kanskje en fridag for deg også?

Til mitt forsvar må jeg si, at på min outlock kalender på PCen ligger det ikke inne fridager og helligdager utover helger. Jeg må innrømme at jeg ikke er særlig opptatt av inneklemte dager og fri fra jobben. Men jeg innser at jeg må forholde meg til det, barna har jo fri og andre tar seg fri, så det må jo gjelde meg også. Løsningen fremover må bli å finne en oversiktskalender som har med helligdager og andre fridager utover helgene, så får jeg plottet disse inn i min outlock kalender og forhåpentligvis unngått at det kommer flere forslag til møter på helligdager fra meg.

Denne kommer jeg til å skjele til i fremtiden før nye møtedatoer legges:

Kalender med helligdager

Det e’ moro å arbeide, men ein kan ikkje berre ha det moro, hell!

Om en bedrift er flink til å finne gode verdier og visjoner som kjennetegner bedriften og bruker disse aktivt, er det ofte god markedsføring. Det kan videre gi stolthet for de som jobber og samarbeider med bedriften.  Det å jobbe frem verdier og visjon er ofte lange prosesser – denne uken har jeg har vært deltagende i en kort prosess der vi nesten kom i mål med en visjon. 

Her er noen av bildene vi laget på møte i De Bra Damene. Mitt er nederst til høyre - et sammensurium av et bilde!
De verdiene jeg ønsket å få frem i dette bildet var at det skal være litt jubalong på fredagsmøtene med De Bra Damene, men strukturen ligger alltid bak og vi vet at vi kan forvente ærlige forsøk på å hjelpe hverandre frem i det forretningsmessige.    

På fredag var det siste møte for uken med De Bra damene, noe som for meg representerer kjærkomment fredagspåfyll med struktur. Denne fredagen ble vi alle tatt med litt utenfor komfortsonen tror jeg, vi skulle være kreative – lage bilder der vi skulle få frem verdier som er viktige for hver enkelt av oss. Etter litt nøling satte vi i gang ,klipte i servietter, limte dem på og brukte deretter maling med litt ulike teknikker for å lage et utrykksfylt og personlig bilde. Etter 30 min. var økten ferdig, resultatet var mange forskjellige uttrykk, men likevel hadde de fleste liknende tanker om hva som burde være med i en visjon for De bra Damene og jeg tror nå at den er like om hjørnet.

Anbefaler en visjonsøkt litt utenom det vanlige hos Kreativ kunst !

Anbefaler også Røde Kors sin lille rørende musikkvideo som jeg syntes virkelig klarer å formidle verdier de står for - What the world needs

Lang natt og kort søvn passer dårlig sammen

Påskeferien er over – den har gått usedvanlig fort! Det har blitt mange litt for lange kvelder og ikke så mye søvn som ønsket.

Tilbakevending til jobbhverdag har vært myk for min del. Jeg begynte forsiktig 2. påskedag. Det var helt nødvendig for meg å få tatt en prat med Mette, for å klargjøre en del formelle ting til et møte senere denne uken. Med hektiske kalendere for oss begge denne uken, var det greit å ta en times pause fra sola før leggetid for å gjøre unna nødvendigheter. Etter at barna var lagt ble det også tid til litt mailgjennomgang; svare, vente med å svare og ikke minst slette mange av de minst 100 mailene som har kommet inn i løpet av påsken.  



Mette ønsker velkommen i påska på sitt kontor i bygget til Borgestad ASA - på folkemunne kalt "Det hvite hus" på Borgestad». Mette Marklund er seniorpartner i Nørbech & Marklund Rekruttering.
Sammen med Mette er jeg med i De bra damene som består av et knippe damer i Grenland med lederstillinger som holder faste månedlige møter.)

 

Jeg velger meg april...

April er virkelig måneden med årsmeldingsarbeid og årsmøter. Årsmeldingen leses kanskje ikke av de fleste, men her skal god og fyldig informasjon om virksomheten kunne leses. Det er et viktig dokument og det gjelder å ha riktige og oppdaterte opplysninger. Det i seg selv kan være en øvelse, særlig når man ikke bare har forholdt seg til en virksomhet i løpet av det siste året og kanskje ikke vært flink nok til å skrive opp alt av betydning.  

Uansett, status skal gjøres opp, tall skal på bordet og videre planer skal presenteres. Jeg leser årsmeldinger, og bruker dem av og til som referansemateriell i søknader, prosjektbeskrivelser el. Derfor er jeg veldig bevisst på at styrene og virksomhetene jeg har en rolle i, har årsmeldinger som forteller om det arbeidet som er gjennomført og at den innehar en god beskrivelse av virksomhetens art.

Det finnes mange maler på hvordan man skriver årsmeldinger, en av dem er fra Altinn, formell og trygg:

Minimumskrav til årsberetning for små foretak:
I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.

Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Videre skal det opplyses om forutsetninger for drift m.m. - les mer på altinn.no

Alle døgn kan ikke være vårjevndøgn

Bilde fra et av forrige ukers møter, her med alle deltagerne på Bedriftforbundet region Sør sitt arrangement 27 mars.    
Tema var Forsikring & pensjon, praktisk jus & forenkling av regelverk for SMB + årsmøte...

Det har blitt vår for alvor og dagene går i en rasende fart. Det er årsmeldinger, årsoppgjør, årsmøter og frister for det ene prosjektet etter det andre.

Forrige uke ble det mye reising, Tuddal, Bø, Notodden, Sandefjord og Stømstad tur/retur. Det ble med andre ord tilbakelagt en del kilometer med bilen og noen ute på vannet. Forberedelsene til alle møtene ble stort sett gjort på kveldene etter barna var i seng og resten på veien til.

Jeg vil trekke frem et av møtene fra forrige uke – møtet med fylkespolitikerne oppe på Tuddal Hotell.

Sammen med kultursjefen og prosjektleder for Seniorressursen i Porsgrunn kommune var vi invitert opp for å holde en 30 min. muntlig orientering inkl. spørsmål. Vi reiste opp i god tid, jeg hadde med relevante papirer om andre saker som berørte vår sak og vi forberedte vinkling, besvarelser på mulige spørsmål og hvem som skulle si hva. Presentasjonen var klar og avstemt flere dager i forveien.

Fylkespolitikerne var lydhøre og det virket som om de så de samme mulighetene som oss, og som vi pekte ut fremover for Seniorressursen.

Fra salen kom det et spørsmål: Er det vanskelig å få tak i disse mentorene? Jeg svarte kjapt og litt bråkjekt kanskje: Nei, overhode ikke. Det kommer bare an på hvem du får inn først – den/de første drar gjerne med seg resten. Jeg la også til: Suksesskriteriet ligger egentlig i oppfølgingen av mentorene – vi slipper dem ikke bare etter avtale med menteè/kulturbedrift er inngått.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk presisert det med oppfølging – det er helt sentralt for å kunne beholde mentorer over flere perioder, at de gjør en god jobb for sine kulturbedrifter, at de anbefaler det å være mentor i Seniorressursen til andre og er gode ambassadører for oss. I oppfølging ligger det at vi følger opp både mentorer og kulturbedrifter gjennom egne nettverksmøter der erfaringsutveksling og læring står i fokus. Vi har utviklet egne ABCer som skal gi råd, tips og innspill til hvordan være henholdsvis mentor og kulturbedrift i konseptet Seniorressursen, og vi evaluerer halvårlig – underveis og ved avslutning.

Ingen er så brukbar som poteten

Jeg har drevet firma i over 12 år nå. De siste fem – seks år har jeg forsøkt å gå fra å være en «kulturpotet», som kan skaffe finansiering til de fleste og tilbød prosjektledelse, til å smale inn.  

Fortsatt husker nok mange meg fra noe av det jeg drev med for mange år siden. I forrige uke skrev jeg om at jeg ville ta noen grep for å vise flere hva min nisje er nå. Jeg vil blant annet formidle det budskapet ved å prioritere mer dødtid på kalenderen for å få til flere kaffeprater med mennesker som jeg ikke kjenner ... ennå! 

Jeg har tenkt å følge opp forrige ukes innlegg på bloggen med å vise frem en redigert utgave av den oversikten jeg presenterte på kaffemøte forrige uke og som jeg tenker skal være et utgangspunkt for liknende kaffeprater fremover:

 

Tilbyr/jobber for:	Målgrupper:	Kundeeks.:	Drømmekunder:
Bedre rammevilkår	Kulturbedrifter og kvinnebedrifter	Bedriftsforbundet	Flere medlemsorganisasjoner
Utvikle gode virkemidler	Kulturbedrifter og kvinnebedrifter	Seniorressursen - mentorer for kulturbedrifter og Nettverkskreditt Telemark	Flere kommuner/regioner og departement
Tilrettelegge for nettverksbygging	Kulturbedrifter, annet næringsliv, studenter og offentlig administrasjon	Seniorressursens mentorkafe	Nasjonale møteplasser
Kompetanse om kulturbedrifter	Studenter, offentlig administrasjon, politikere og øvrig næringsliv	Larvik Kulturråd og Høgskolen i Telemark	Flere fylkeskommuner og kommuner
Strategiske råd og kompetanse om inntjeningsmuligheter for kulturbedrifter	Kulturprosjekter og kulturbedrifter	Kulturprosjekter og kulturbedrifter	Sparebankstiftelser o.l.