Det er som det er

Må gå tilbake noen uker å ta dere med på Kongress i Bedriftsforbundet fred- 5 – sønd.7 juni.:

Moro med Bedriftsforbundet - region Sør

Hele helgen var jeg sammen med småbedriftseiere fra hele landet. Det har vært gøy, innimellom frusterende, lærerikt og nyttig. Det er to år siden sist. For to år siden følte jeg meg helt grønn i kongressammenheng. Det gjorde jeg ikke nå, lobbyvirksomheten som jeg beskrev den gang kjentes faktisk helt naturlig for meg. Rart – at noe så fremmed kan læres og føles naturlig, ja riktig.

Resultatet av kongressen var ganske mange, både for meg personlig og for Bedriftsforbundets fremtid, se her

Særlig stolt er jeg over å tilhøre region Sør som kom med et revitaliseringsutkast som skal tas på alvor – se her

Glis, glis...

Bedriftsforbundet har hjerte for småbedriftene – det skal vi som sitter inn i styrer være med på å formidle bedre til flere i løpet av de to neste årene. Jeg har forsøkt meg for første gang med en videosnutt – trenger åpenbart medietrening! Men har hørt at livet er ei øving og at det er OK å ikke være så formell og selvhøytidelig

se her

 

Det er aldri for sent å snu

Forrige uke opplevde jeg å være med på å snu en negativ innstilling til positiv, hos administrasjonen/fylkesrådmannen og politikerne i hovedutvalget for næring i Telemark Fylkeskommune. Takk for det!

Dette har vi jobbet for i to år, nesten alle vi har snakket med fra enkeltbedrifter, administrasjon og politikere på regionalt og nasjonalt nivå har vært positive, MEN positiviteten har ikke blitt fulgt opp av penger til å utføre. Vi har mange ganger mistet troen på at dette skulle gå, men nå til slutt altså greide vi ENDELIG å få det til - ubeskrivelig deilig.

 

Litt om MØY og prosessen frem i TA forrige tirsdag (9 juni).
Følg MØY - kvinnebedrifter med Telemarkssving på Facebook og etter hvert nettsiden;

www.møy.com

Det er en første gang for alt

 

Tidligere i denne måneden skrev jeg min første høringsuttalelse. Det er kanskje rart, tatt i betraktning at jeg har holdt på innenfor samme bransje i nesten 15 år og mine kunder er stort sett offentlige.

Jeg kom med høringsuttalelse til Kunstens autonomi og kunstens økonomi .  Om mitt høringssvar var helt etter boka er jeg ikke helt sikker på, men tror at jeg er sånn innenfor ifølge Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner.Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner

Jeg ser at det på langt nærer så langt og poengtert som Billedkunstnernes. Her har jeg en lang vei å gå og jeg skal lære av det til neste høringsuttalelse!    

Etter en kort intro der jeg vektla drift av Kunstgjødsel siden 2001 har lagt vekt på å tilføre næring og spre kultur, fortsatte jeg slik:   

«Jeg vil videre i knytte dette opp mot et virkemiddel som jeg har vært med på å utvikle og som nå rulles ut utover Telemark via Kulturbiz mentoringprogram. Pr. mai 15 har vi hatt 23 kulturbedrifter (mange kunstnere blant dem), og 23 mentorer gjennom mentoringprogrammet vårt.»

Med disse erfaringene ønsker jeg å komme med følgende innspill når det gjelder kap. 11 Entreprenørskap, 12 marked, kap. 13 virkemiddelapparatet og kap. 15 kommuner og fylkeskommuner:

Kap. 11

Jeg er enig at "kunstnere selv bør bevisstgjøres til å tenke entreprenørskap", selv om jeg kanskje heller ville valgt ordet bedrift. Min opplevelse er at mange kunstnere ikke har kompetente/tilrettelagte arenaer der de snakker bedrift (eller entreprenørskap om man vil). Uten slike arenaer og kanskje uten nettverk til annen type bedrifter etc. er det ikke naturlig å ha fokus på bedriftssiden. Derfor er nettverk/arenaer der denne tematikken tas opp og der kunstnere og andre møtes på tvers er så sentrale. 

Kap. 12

Basert på egne erfaringer og kjennskap til en rekke kunstnere innenfor ulike grupper så er det nettverket utenfor egne grupper som er en utfordring. Om potensiale mellom kultur og næring skal optimaliseres så må det god tilrettelegging til. For mange er det lettere å introduseres til et kommersielt marked/annen type næringsliv via en mentor som er en pensjonert næringslivsleder. Erfaringer med KulturBiz viser i alle fall at kulturbedriftene blir mer bevist og mer selvsikre rundt sin rolle som bedriftsleder. Det gjør det lettere for dem å oppsøke andre typer nettverk og markedsføre sin kunst og kompetanse.   

Kap. 13 og 15:

En koordinert virkemiddelinnsats nasjonalt, regionalt og kommunalt er vesentlig. Holdninger og kunnskap om kunstnere og kulturbedrifter må rustes opp. Som rapporten er inne på så er det viktig å synliggjøre et felt som ikke er godt nok utviklet og har spesifikke ordninger. Dette opplever vi sterkt ute i regionene der antall arbeidsplasser og ny/redde industri fortsatt er i fokus.

I regionale og kommunale stipendsammenhenger mangler ofte fokus på bedriftsrollen, jeg ser ikke dette problematisert i rapporten. I endel kunstnerstipend kunne det være en fordel om man la inn en føring om en type bedriftsveildning på lik linje med andre føringer i slike stipender. En slik bedriftsveileder må ha særegen kompetanse på kulturbedrifter og ha interesse for kunstfeltet.

Mye av de foreslåtte tiltakene gjeldende generelle velferdsordninger, sosiale rettigheter, merverdiavgiftregelverket og skatteordninger er det veldig bra og det er på tide at det tas grep for å utjevne rettigheter hva gjelder ansatte og ikke- ansatte.

Jeg liker også veldig godt at det tas til orde for å utvikle flere miljøer med kompetanse og erfaring fra undersøkelser og at "oppdrag så langt som mulig spres blant forsknings- og utviklingsinstitusjoner og analysemiljøer" ref. kap. 16 Innhenting av kunnskap. Tror at det er med på å sikre at flere stemmer/aktører vises frem og får større oppmerksomhet.»

 

Hvorfor være stor når man kan være lykkelig som liten?

8 av 10 bedrifter i Norge har fire eller færre ansatte (SSB). 60,6 % har ingen ansatte, 20, 9 % har 1- 4 ansatte.

De aller fleste enpersonsbedriftene jeg kjenner bidrar og samarbeider i nettverk med andre og er med på å utvikle lokalsamfunnene.

Jeg er medlem av Bedriftsforbundet som nettopp ønsker seg et samfunn hvor de minste verdiskaperne blir løftet frem og gitt den anerkjennelsen og respekten de fortjener. Samlet er de minste bedriftene en av de viktigste ressursene vi har i Norge. Om vi må snakke om tall så skaper de mindre bedriftene arbeidsplasser for halvparten av alle arbeidstakere i landet og produserer 4 av 10 kroner i total verdiskaping.

Jeg er lei av det ensidige fokuset på vekst, innovasjonshøyde og antall arbeidsplasser pr. bedrift. Det er jeg ikke alene om. Et kort innlegg Jeg postet på Facebooksiden Grûnderklubben; « Snakket med 10 ulike kvinner i Telemark i dag innenfor ulike aldere - mange av dem med eget firma, flere av dem jobber/har jobbet innenfor virkemiddelapparatet. Alle er oppgitte over det ensidige vekstfokuset når det snakkes bedrift etc. Tilfeldig - neppe!» Fikk noen likes og noen reaksjoner på den.

Bedriftsforbundet: gir bla. direkte møte med politikere
(her er det SP kandidater til Stortinget fra Vestfold, Telemark og Agder
for et par år siden)

 

Regjeringen er i gang med en gründerplan, der målet er å bedre vilkårene for dagens og morgendagens gründere. Jeg ønsker meg at de små bedriftene blir særlig hensyntatt og hørt. For å få til det tror jeg at enpersonsforetak og småbedrifter må stå mer sammen for å bli sterke og hørt – anbefaler Bedriftsforbundet som en aktuell kanal for å få til dette Se her.

Åpen dør

 Kulturbiz sitt mål er å styrke kulturbedrifter via vårt mentoringprogram, ulike arrangementer, kurs, konferanse og nettverksbygging. 

Ny Cafe

Onsdag 8. april var det full foajè på Porsgrunn Kino. Kulturbiz- cafe ble høytidelig åpnet av fylkeskultursjef Geir Berge Nordtveit. Han sa noen bevingende ord om mentorene og kulturbedriftene , skrøt av Kultubiz og var veldig glad for at vi hadde fått positiv vedtak i både hovedutvalget for kultur, ogi næring. I den lille gamle kinofaojeen til Porsgrunn kino ble det fort fullt. Her kom mentorer, kulturbedrifter og andre interesserte. Etter en kort info om hva vi ønsker at denne kafeen skal være og hva Kulturbiz er og gjør, var det fri kaffe, kake og mingel.

Sett med mitt og de andre i Kulturbiz sine øyne var det en god kafe. Folk tok virkelig initiativ til å prate med hverandre. Nå håper vi at kafeen virkelig blir benyttet hver onsdag fra 11 – 13, at kulturbedrifter og andre som har ideer til kulturprosjekter, drømmer om å starte egen bedrift innen kultur og dem som betegner seg som kunstnere snarere enn kulturbedrifter kommer. Tar med seg matpakka si, stikker innom for en kaffe, suger til seg mest mulig kompetanse fra våre mentorer og oss. Kafeene har vi bemannet med to mentorer og en fra Kulturbiz. Her er det bare å stikke innom om man har spørsmål som går på markedsføring, regnskap, økonomi, finansiering, prosjektstyring, salg m.m. Det er også mulig å booke time på forhånd og vi legger ut program og lister over hvordan kafeen er bemannet på Facebook og på vår hjemmeside Kulturbiz.no.  

Kulturbiz- cafe er utviklet på bakgrunn av innspill fra kulturbedriftene som har vært med i mentoringprogrammet vårt. Vi har også fått samme råd fra Telemarksforskning. Kulturbedriftene vil gjerne ha tilgang til flere enn sin hovedmentor og de vil gjerne være tilknyttet Kulturbiz etter de er ferdige i mentoringprogrammet. Med dette som bakteppe forventer jeg rett og slett at det strømmer inn med kulturfolk som har vært med, som ønsker å bli med eller som ikke vil ha en mentor, men likevel noen råd og en god prat i en utfordrende jobbhverdag.

Kulturbiz- cafe er åpent hver onsdag 11- 13 frem til 10. juni, i gamle kinofoajeen midt i Storgata (143) i Porsgrunn. Første onsdag i hver måned inviterer vi aktuelle aktører for kulturbedrifter som jobber med å styrke næringene til å holde et kort innlegg.  Vel møtt!  

 

 

 

---

[1] Kulturbiz

Søte drømmer

Denne uken kommer en rapport fra et av Innovasjon Norges Drømmeløft arrangementer. Det drømmeløftet jeg var deltager på handlet selvsagt om kulturnæringene og inneholdt mange stemmer som alle på sin måte snakket om likheter og særegenheter for kulturbedrifter/kunstnere/kulturentreprenører[1].

Innhold, opplegg og regi var veldig god! Jeg liker at flere snakker om at kultur ikke BARE er som andre næringer – se eks. bilde av flippoveren til Anne-Britt Gran, leder for BI Centre for Creative Industries. Særlig syntes jeg det er verdt å merke seg at kulturbedrifter styrker tilleggsverdier utenfor egen sin egen kulturbedrift – for eksempel bidrar til å styrke image for regioner og Norge.

Det er også interessant at men snakker om kunstnere og kulturentreprenører som begge driver kulturbedrifter. Skille i begrepet går på ambisjonsnivået hva gjelder kommersialisering/vekst/økonomi og dermed er det behov for til dels like, men også ulike virkemidler/verktøy/kompetanse. Jeg er veldig glad for at både levebrødsbedriften/enkeltkunstneren og kulturentreprenører med vyer om vekst blir sidestilt. Se mer om dette og annet rundt kulturbedriftstenking fra sentrale folk som statssekretæren Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet her

 

---

[1] Jeg forsøker konsekvent å bruke kulturbedrifter, fordi det sier noe om hvilken bransje man tilhører og hvordan man er organisert. Kulturbedrift skiller seg ut fra en frivillig eller offentlig kulturaktør. En kulturbedrift kan være stor eller liten, men er som bedrifter for øvrig stort sett drevet av en enkelt person. En kulturbedrift er ofte en kunstner som driver for egen risiko og regning. Kunstnerens inntekt og marked henger sammen med personlig egenhet, kvalitet på kunsten og hvilke markeder som etterspør dennes kunst. Kunstnerens inntekter og kunder kan være alt fra den private enkeltkjøperen, bedrifter og det offentlige som direkte kunde eller som kunde gjennom typer stipendordninger e.l. Stipendordninger e.l. kan sees på fra kulturbedriftens side som en potensiell og krevende kunde. For å få stipender må man imøtekomme ønskene/kriteriene, skrive gode søknader og gjerne dokumentere nøye etterpå hva man har gjort.    

Kunden har altid rett

Nå er den endelig klar – nettsiden til Kunstgjødsel! Det har vært litt av en prosess. Det som startet med et ønske om å ha en statisk side, ble til en grundig og for all del, nyttig gjennomgang av hvordan Kunstgjødsel skal fremstå visuelt.

Det jeg er mest fornøyd med, er et bilde av meg selv sett bakfra. Det er ikke fordi jeg har noe spesielt behov for å bli avbildet, men for meg representerer det bildet selve foretaket Kunstgjødsel. Kunstgjødsel er uløselig knyttet til meg og min egenart. Min mest åpenbare og synlige egenart er håroppsatsen – det var befriende å endelig få spille på det.

Fokuset til Kunstgjødsel, er tilføring av næring og spredning av kultur. Her ligger det en del tanker bak formuleringen. Jeg registrerer et engasjement for begrepsbruken innenfor kulturnæringsfeltet for tiden. Skal vi kalle det for kulturentreprenørskap, kulturnæring, kulturnæringsbedrifter, kulturbedrifter eller kanskje kunstnæring og kulturnæring er to litt ulike ting – hjelp!

For meg handler det mest om handling. Når Kunstgjødsel har fokus på å tilføre næring, så dreier det seg om å få lurt inn god og passende næringstankegang for den enkelte om det så er mikro-,  kvinne-, eller kulturbedrift. Når Kunstgjødsel har fokus på å spre kultur så er det å få til samtale/ samhandling/samarbeid mellom ulike grupper/virksomhetsområder/bransjer som ikke naturlig kommuniserer med hverandre.

Den bevissthetsprosessen rundt egne fokusområder, mål og visjoner som har oppstått i kjølvannet av arbeidet med hjemmesiden, har vært nyttig. Samtidig som Ny nettside  nå er lansert, vil jeg ta i bruk og spre Kunstgjødsels sovende Face book konto. Endelig kan jeg stå inne for nettsiden min og ikke unnskylde den hver gang jeg deler ut visittkort. Nettopp visittkortet er det neste som må endres på – inn med nytt etternavn, få inn face book adressen, twitter og blogg. Stakkars den som får det oppdraget, for ikke nok med de faktiske endringene, det visuelle uttrykket vil jeg også ha endret på.