En bør nytte høvet mens en har anledning

Ellen Lyngstad og meg mingler ivei på arrangement i Oslo.

Noen ganger må man til Oslo for å få de rette folka i tale. Under Oslo Innovation Week (www.oiw.no), forrige uke var det flere arrangementer med et innhold og tema som var innertier i forhold til mitt virke. Jeg prioriterte å reise på et av arrangementene – et todagers greie med kulturentreprenørskap i fokus. Et slikt fokus på kulturentreprenøren, arrangert inne i hovedstaden og i regi av sentrale bransjeorganisasjoner betyr mange interessante folk det er verdt å ta turen inn for å få i tale.

Ofte foretrekker jeg å reise alene på slike arrangementer, da blir man ikke så bundet opp og går mer fritt rundt og snakker med mange flere. Denne gangen reiste jeg sammen med Gunnar og Ellen fra Mentorordningen for kulturbedrifter. På forhånd hadde vi snakket sammen om hvem vi hadde som mål om å få snakket med, og at denne deltagelsen kunne bidra til oppdatert kunnskap og få ytterligere nye ideer som kan styrke vårt konsept.

På plass i Oslo søndag kl. 11.00 fant vi oss til rette ved et bord bak da mye var fullt allerede da vi kom. Det var ikke lagt opp til noen aktiv mingling, men det var tydelig at en del kjente hverandre fra før. Vi kjente foreløpig kun hverandre. Etter den første pausen, tok jeg tak i første taler og presenterte meg. Hun kom bort og satte seg ved vårt bord og vi fikk utvekslet såpass mange ord at videre kontakt ble avtalt. I samme pause rakk jeg også å huke tak i lederen for det nasjonale kompetansesenteret for kulturnæring, Tone Haraldsen.  Ellen og Gunnar fulgte opp med gode ord og vi fikk stukket til henne rapporten som Telemarksforskning har laget om mentorordningen.

Mandag morgen 09.30 var vi på plass igjen og denne gangen var det møteleder som var dagens nye kontaktmål. Vi fikk utvekslet noen få ord og fikk lovnad om at hun skulle se nærmere på rapporten. Ellers traff vi på noen kjente og ukjente innimellom, men på slutten av dagen var jeg litt irritert på meg selv som ikke hadde klart å huke tak i statssekretær i Kulturdepartementet før han forsvant ut døren.

Tilbake på kontoret så legges en plan for oppfølging, noen tar jeg tak i med en gang. Sender kontaktforespørsler på Linkedin, skriver en melding eller mail alt ettersom. Jeg tar alltid tak i det vi snakket sammen om for så å se på mulige koblinger videre. Foreløpig resultat er tre nye kontakter på Linkedin, en på facebook og et avtalt møte som vi holder på å finne tid til.

De jeg gjerne skulle snakket med, men ikke rakk eller ikke klarte å komme innpå tar jeg også kontakt med. Det at de var på samme arrangement, var arrangør eller hadde et innlegg tar jeg tak i og linker det opp mot mentorordningen eller annet relevant som jeg holder på med.

Hva man velger å gå på av arrangementer skal man være kritisk til. For meg er hvem som kommer og hvem jeg kan få kontakt med der som er mest interessant. Det å ha nok tid til å forberede seg mentalt på å ta kontakt med ukjente, ha et klart fokus på hva som er målet med å få en ny kontakt og prioritere å sette av tid til oppfølging av nye kontakter avgjør om jeg deltar eller ikke på fremtidens arrangementer.