torsdag 4. februar 2016

Vi lærer så lenge vi lever

Gjengen som jeg tok sertifisering sammen med i Oslo + læreren.
Det er lenge siden jeg har gått rundt og følt på eksamensnerver – eller brukt veldig mye energi på å bekymre meg for resultatet av en innlevert skoleoppgave. Et lite snev av gamle skoledager fikk jeg oppleve igjen i forbindelse med min sertifisering til Lean Business-rådgiver.  

For det første skrev jeg som en gal, og følte at de to timene ikke strakk til for å kunne svare godt på alt. For det andre kjente jeg en stor lettelse over å ha bestått, men også over å få en bekreftelse på at jeg tross alt etter tolv år borte fra skolebenken fortsatt «har» det. Dette var den hyggelige hilsenen og godkjennelsen jeg fikk:

Hei Linda !



Gratulerer med bestått Lean Business  eksamen!

Du leverte en generelt sett Meget God besvarelse, hvor du viser god forståelse av emnet, og evne til å overføre kompetansen til praksis.

Se øvrige kommentarer direkte i din besvarelse (vedlagt)
 

Denne sertifiseringsmetoden med kurs, pensumbok og påfølgende test, satt meg også på en idé – en idé jeg tror er ganske god. Hva med å innføre noe lignende i KulturBiz for regioner eller organisasjoner som ønsker å gjøre mye av arbeidet i mentoringprogrammet selv? Gjennom å gjøre programmet til en del av sin egen virksomhet, ville det bli rimeligere for aktørene å delta.  Jeg tror det ville gjøre det betydelig enklere å få KulturBiz ut til flere, i tråd med våre målsettinger - og i tråd med  kravene Telemark fylkeskommune og Kulturrådet stiller til KulturBiz.

onsdag 27. januar 2016

Kan ikke få med seg alt!?


Man kan ikke få med seg alt heter det - men i disse teknotider burde det ikke være mulig å få med seg litt mer i alle fall, selv om man ikke er fysisk tilstede?


Denne uken startet med at det popper opp to– tre arrangementer i Oslo og omvegn jeg ikke har hørt om før, men virkelig kunne tenke meg og/eller ha nytte av å delta på. Det er bare det at det ikke er så lenge til og kalenderen min har fulle dager 2-3 uker frem i tid i alle fall. Om jeg bare hadde fått greie på det litt før, så kunne jeg altids hivd meg på et tog. Ja, jeg kunne sågar fått presset inn et møte i samme slengen. For en tur til hovedstaden er jo ikke å forakte, det gir som regel påfyll utover selve møte el. jeg er med på, noe disse bildene viser:  
Klarer å orientere meg etter hvert i Oslo - særlig på steder der de disker opp med kart liknende dette! 

Et av mange Osloarrangementer jeg har prioritert og visst om i god tid - #drømmeløftet Innovasjon Norge

Osloarrangementer fører ofte til familiegjensyn og noen nye opplevelser! 

På min vei i Oslo - kunst!
Tilbake i Grenland opplever jeg en helt annen kultur for invitasjon og publisering av arrangementer – her får vi greie på ting i god tid før det skal skje. Det resulterer i at jeg klarer å få med meg et og annet. Det er nemlig sånn at det skjer veldig mye bra i Grenland/Telemark, men det er alright å få med seg noe inne i hovedstaden og flere andre steder innimellom også. En Oslotur eller enda lengre til Lillehammer for eksempel må planlegges og vurderes nøye. De drøye 2 timene med tog innover og de like lange 2. timene med tog tilbake igjen benyttes til jobb, men likevel går det en del ventetid/finnefremtid etc. som jeg ikke får jobbet uansett. Det er altså ikke bare å stikke innom om man har et lite hull på et par timer i kalenderen! Jeg vil tro at det er flere som jeg som gjerne skulle fått mer med seg, som ikke nødvendigvis bor i gangavstand i hovedstaden. Jeg ønsker meg virkelig at flere arrangementer strømmes live eller på opptak - det er vel ikke så vanskelig nå til dags? 

tirsdag 12. januar 2016

Jeg gjør det jeg sier og holder det jeg lover


I disse nyttårsforsettider er det lett å være optimistisk og ta munnen av lovnader. For min del forsøker jeg hvert år å leve etter det jeg sier, og holde det jeg lover.


Det betyr at jeg svarer på alle henvendelser jeg får, bretter opp ermene og tar tak i ting jeg har lovet. Jeg ferdigstiller notater, tar telefoner, lager kontrakter/søknader/1. sidere, flikker på nettsider, publiserer i sosiale medier og skriver mailer. Nå etter jul og nyttår, er mailboksen full av mailer jeg har lagt på vent. Mailene har jeg skummet igjennom og satt fane/røst flagg på om de er viktige, åpnet dem og lar dem forbli åpne til jeg svarer.

Alle ting jeg skal ha gjort noterer jeg inn i kalenderen, merker dem med en spesiell farge slik at oppgaven relaterer seg til et prosjekt/oppdrag og ser igjennom hver søndag/mandag hva uken bringer for så å gjøre opp status etter endt dag. Hva har jeg ikke fått gjort – når kan jeg få gjort det og skyver på den oppgaven til en annen dag eller til kvelden.

Jeg skal ikke si at det ikke glipper noen ganger, men det er ganske så sjelden. Når det skjer så er det enten fordi jeg ikke har notert det eller ikke fått det inn i kalenderen med en gang, men det ligger i notatboka i et eller annet ikke ferdig maskinskrevet notat fra et møte eller lignende.


På privaten er denne kalenderen godt i bruk, gjør det oversiktlig og så enkelt for alle i familien å skrive inn sine forskjellige aktiviteter, mål for måneden etc.. For Kunstgjødsel så er jeg helt avhengig av Outlook kalenderen!
Mitt mål for det nye året er at det ikke skal glippe – jeg skal alltid levere det jeg sier og holde det jeg lover. Og en ting til, jeg skal bli flinkere til å si fra hva som skjer fra uke til uke, og innenfor hver måned til familie og venner som opplever at mitt fravær på jobbrelaterte kurs, møter og diverse aktiviteter krever en ekstra innsats fra dem. Kanskje handler det om å kjøre, hente, handle, overnatte og foreslå andre dager for sosial aktivitet som også passer for meg etc., slike hverdagslige gjøremål for en familie med høyt aktivitetsnivå, nytt hus og mange ønsker om å være med på det som skjer.