Hals over hodet

Det har gått i et en måneds tid - mer i ett enn vanlig!

Sist i november er det godt å falle mer til ro, se det bli litt hvitt og kaldt i lufta. Det borger for "innehygge" og forefallende arbeid.

Først ut var Kvinnelyst lørdag 14.nov.- vi var et lite kobbel
av kvinner som hadde ansvaret for ulike deler.

Arrangementet var ikke så stort, men satt store krav til koordinering
-  her hadde jeg ikke et kobbel av folk å trekke på,
men gode hjelpere på selve dagen!

Det er noe rart med å stå midt oppe i ting som arrangør. Du får ikke så mye med deg alt hva som skjer, hva opplever deltagerne og hva er ordet "på byen" etterpå? Jeg snakket med ei venninne om det å ha ansvar og være i en arrangørrolle her om dagen. Det er slitsomt, du gir mye og det er en kamp for å hanke inn folk. Når dagen kommer er du kanskje så sliten at det blir en "ut av deg sjæl opplevelse". For det er sånn at arrangementer kommer på toppen av annet man jobber med og strengt tatt ikke har så mye tid til å ta så mye ansvar for så mange arrangementer, men tar ansvar likevel fordi vi "må". Det er en øvelse å beholde roen, tenke at det ordner seg selv om ikke alt er på stell når dagen opprinner og du har glemt det ene og det andre.
Det er nok ingen andre enn deg og de nærmeste rundt som merker det og folk er mer enn villig til å hjelpe på sparket om man bare spør.

Jeg liker egentlig godt å arrangere og legge til rette for koblinger. Men det jeg har lært igjen i disse hektiske tider er at jeg må sette av bedre tid, det er et gode når flere tar ansvar og unngå å legge opp til to større arrangementer med mye ansvar innenfor en uke. Alt blir ikke slik man tenker at det bør være og pussig nok er slikt forbedringspotensial det som trigger meg - det gjør at jeg noe å strekke meg etter å gjøre det enda bedre neste gang!