Bloggen legges ut på kunstgjodsel.no fremmover!

Vi lærer så lenge vi lever

Gjengen som jeg tok sertifisering sammen med i Oslo + læreren.

Det er lenge siden jeg har gått rundt og følt på eksamensnerver – eller brukt veldig mye energi på å bekymre meg for resultatet av en innlevert skoleoppgave. Et lite snev av gamle skoledager fikk jeg oppleve igjen i forbindelse med min sertifisering til Lean Business-rådgiver.  

For det første skrev jeg som en gal, og følte at de to timene ikke strakk til for å kunne svare godt på alt. For det andre kjente jeg en stor lettelse over å ha bestått, men også over å få en bekreftelse på at jeg tross alt etter tolv år borte fra skolebenken fortsatt «har» det. Dette var den hyggelige hilsenen og godkjennelsen jeg fikk:

Hei Linda !

Gratulerer med bestått Lean Business  eksamen!

Du leverte en generelt sett Meget God besvarelse, hvor du viser god forståelse av emnet, og evne til å overføre kompetansen til praksis.

Se øvrige kommentarer direkte i din besvarelse (vedlagt)

 

Denne sertifiseringsmetoden med kurs, pensumbok og påfølgende test, satt meg også på en idé – en idé jeg tror er ganske god. Hva med å innføre noe lignende i KulturBiz for regioner eller organisasjoner som ønsker å gjøre mye av arbeidet i mentoringprogrammet selv? Gjennom å gjøre programmet til en del av sin egen virksomhet, ville det bli rimeligere for aktørene å delta.  Jeg tror det ville gjøre det betydelig enklere å få KulturBiz ut til flere, i tråd med våre målsettinger - og i tråd med  kravene Telemark fylkeskommune og Kulturrådet stiller til KulturBiz.

Kan ikke få med seg alt!?

Man kan ikke få med seg alt heter det - men i disse teknotider burde det ikke være mulig å få med seg litt mer i alle fall, selv om man ikke er fysisk tilstede?

Denne uken startet med at det popper opp to– tre arrangementer i Oslo og omvegn jeg ikke har hørt om før, men virkelig kunne tenke meg og/eller ha nytte av å delta på. Det er bare det at det ikke er så lenge til og kalenderen min har fulle dager 2-3 uker frem i tid i alle fall. Om jeg bare hadde fått greie på det litt før, så kunne jeg altids hivd meg på et tog. Ja, jeg kunne sågar fått presset inn et møte i samme slengen. For en tur til hovedstaden er jo ikke å forakte, det gir som regel påfyll utover selve møte el. jeg er med på, noe disse bildene viser:  

Klarer å orientere meg etter hvert i Oslo - særlig på steder der de disker opp med kart liknende dette! 

Et av mange Osloarrangementer jeg har prioritert og visst om i god tid - #drømmeløftet Innovasjon Norge

Osloarrangementer fører ofte til familiegjensyn og noen nye opplevelser! 

På min vei i Oslo - kunst!

Tilbake i Grenland opplever jeg en helt annen kultur for invitasjon og publisering av arrangementer – her får vi greie på ting i god tid før det skal skje. Det resulterer i at jeg klarer å få med meg et og annet. Det er nemlig sånn at det skjer veldig mye bra i Grenland/Telemark, men det er alright å få med seg noe inne i hovedstaden og flere andre steder innimellom også. En Oslotur eller enda lengre til Lillehammer for eksempel må planlegges og vurderes nøye. De drøye 2 timene med tog innover og de like lange 2. timene med tog tilbake igjen benyttes til jobb, men likevel går det en del ventetid/finnefremtid etc. som jeg ikke får jobbet uansett. Det er altså ikke bare å stikke innom om man har et lite hull på et par timer i kalenderen! Jeg vil tro at det er flere som jeg som gjerne skulle fått mer med seg, som ikke nødvendigvis bor i gangavstand i hovedstaden. Jeg ønsker meg virkelig at flere arrangementer strømmes live eller på opptak - det er vel ikke så vanskelig nå til dags? 

Jeg gjør det jeg sier og holder det jeg lover

I disse nyttårsforsettider er det lett å være optimistisk og ta munnen av lovnader. For min del forsøker jeg hvert år å leve etter det jeg sier, og holde det jeg lover.

Det betyr at jeg svarer på alle henvendelser jeg får, bretter opp ermene og tar tak i ting jeg har lovet. Jeg ferdigstiller notater, tar telefoner, lager kontrakter/søknader/1. sidere, flikker på nettsider, publiserer i sosiale medier og skriver mailer. Nå etter jul og nyttår, er mailboksen full av mailer jeg har lagt på vent. Mailene har jeg skummet igjennom og satt fane/røst flagg på om de er viktige, åpnet dem og lar dem forbli åpne til jeg svarer.

Alle ting jeg skal ha gjort noterer jeg inn i kalenderen, merker dem med en spesiell farge slik at oppgaven relaterer seg til et prosjekt/oppdrag og ser igjennom hver søndag/mandag hva uken bringer for så å gjøre opp status etter endt dag. Hva har jeg ikke fått gjort – når kan jeg få gjort det og skyver på den oppgaven til en annen dag eller til kvelden.

Jeg skal ikke si at det ikke glipper noen ganger, men det er ganske så sjelden. Når det skjer så er det enten fordi jeg ikke har notert det eller ikke fått det inn i kalenderen med en gang, men det ligger i notatboka i et eller annet ikke ferdig maskinskrevet notat fra et møte eller lignende.



På privaten er denne kalenderen godt i bruk, gjør det oversiktlig og så enkelt for alle i familien å skrive inn sine forskjellige aktiviteter, mål for måneden etc.. For Kunstgjødsel så er jeg helt avhengig av Outlook kalenderen!

Mitt mål for det nye året er at det ikke skal glippe – jeg skal alltid levere det jeg sier og holde det jeg lover. Og en ting til, jeg skal bli flinkere til å si fra hva som skjer fra uke til uke, og innenfor hver måned til familie og venner som opplever at mitt fravær på jobbrelaterte kurs, møter og diverse aktiviteter krever en ekstra innsats fra dem. Kanskje handler det om å kjøre, hente, handle, overnatte og foreslå andre dager for sosial aktivitet som også passer for meg etc., slike hverdagslige gjøremål for en familie med høyt aktivitetsnivå, nytt hus og mange ønsker om å være med på det som skjer.   

Hals over hodet

Det har gått i et en måneds tid - mer i ett enn vanlig!

Sist i november er det godt å falle mer til ro, se det bli litt hvitt og kaldt i lufta. Det borger for "innehygge" og forefallende arbeid.

Først ut var Kvinnelyst lørdag 14.nov.- vi var et lite kobbel
av kvinner som hadde ansvaret for ulike deler.

Arrangementet var ikke så stort, men satt store krav til koordinering
-  her hadde jeg ikke et kobbel av folk å trekke på,
men gode hjelpere på selve dagen!

Det er noe rart med å stå midt oppe i ting som arrangør. Du får ikke så mye med deg alt hva som skjer, hva opplever deltagerne og hva er ordet "på byen" etterpå? Jeg snakket med ei venninne om det å ha ansvar og være i en arrangørrolle her om dagen. Det er slitsomt, du gir mye og det er en kamp for å hanke inn folk. Når dagen kommer er du kanskje så sliten at det blir en "ut av deg sjæl opplevelse". For det er sånn at arrangementer kommer på toppen av annet man jobber med og strengt tatt ikke har så mye tid til å ta så mye ansvar for så mange arrangementer, men tar ansvar likevel fordi vi "må". Det er en øvelse å beholde roen, tenke at det ordner seg selv om ikke alt er på stell når dagen opprinner og du har glemt det ene og det andre.
Det er nok ingen andre enn deg og de nærmeste rundt som merker det og folk er mer enn villig til å hjelpe på sparket om man bare spør.

Jeg liker egentlig godt å arrangere og legge til rette for koblinger. Men det jeg har lært igjen i disse hektiske tider er at jeg må sette av bedre tid, det er et gode når flere tar ansvar og unngå å legge opp til to større arrangementer med mye ansvar innenfor en uke. Alt blir ikke slik man tenker at det bør være og pussig nok er slikt forbedringspotensial det som trigger meg - det gjør at jeg noe å strekke meg etter å gjøre det enda bedre neste gang!


Vi har to ører og en munn

Et seminar er over, foruten å forsøke å suge mest mulig ut av det der og da, går jeg igjennom det jeg har skrevet og de bildene jeg har tatt i etterkant. Slik får jeg med meg alle gode innspill og bekreftet de valg jeg har tatt. Jeg får oversikt over ideer som har kommet i kjølvannet av det som ble sagt på  scenen og sjekket ut nye bekjentskaper, slik kan jeg best forsvare bruken av tid og penger.

På FBI Conference (Female Business Innovation)deltok jeg i år fordi jeg skal være med å arrangere kvinnekonferansen Kvinnelyst på Notodden den 14. november. Jeg deltok sammen med en annen av medarrangørene og vi hadde en spesiell agenda; å lære og se hvordan vi kunne gjøre det og hvordan vi ikke ville ha det. Det var nyttig – vi satt opp en liste over dette som vi nå tar med oss i planleggingen av konferansen. Dessuten er vi begge opptatt av å knytte nye nettverk som vil kunne ha verdi for arbeidet videre i MØY litt om dette), men også for andre deler av jobbportefolioen. Her deltok flere kvinner som har noe å bidra med, og som jeg godt kunne tenke meg å ta en kaffe med en gang. Noen har jeg avtalt å kontakte for å se nærmere på samarbeid, noen som snakket fra scenen skal jeg ta kontakt med  i forbindelse med et prosjekt jeg skal i gang med, og flere ligger nå som mine linkedin bekjentskaper.

Hvis jeg kort skal oppsummere konferansen etter mine preferanser og det som sitter igjen hos meg så er det dette:

·         «60% av fremtidens jobber de neste 10 årene er ikke skapt ennå» Anita Krohn Traaseth, direktør Innovasjon Norge.

·         Grûnderplanen – kan tenke på den som en forretningsplan, en slik plan må finpusses. Det er ikke bare den ene planen, men den første i en rekke planer som skal endres for å tilpasses endringer som skjer rundt oss og lærdom vi gjør underveis.

·         God og enkel øvelse - bevisstgjøring for å nå mål; 1. Hva er din drøm, 2. Hvordan få det til å skje? 3. Hvem vil støtte deg? Jennifer Vessels, CEO i Next Step.

 Catherine Lemaréchal eier og driver Ticato hadde gode bilder og ord om nettverk. Netttverk er et vinn – vinn perspektiv, eller som Gunnar "Kjakan" Sønsteby sa det; "Nettverk er alt!"  


 

 

 

 

Likte også godt at hun tok frem Mikkemus-metoden: fokuser på det unike vær troverdig og relevant for de du snakker med, da oppnår du forståelse og folk får lyst til å høre mer. (bilde Titab\ni?)

 

 

·         «De aller fleste som lykkes, lykkes med noe helt annet enn det de startet med» Yngve Dahle, høgskolelektor II ved institutt for innovasjon på Markedshøyskolen i Oslo og partner i Lean Buisness

·         «Rull ut den røde løperen» Linda Persen, Lucky Linda

·         Tips i forhold til sosiale media, spør deg selv hva vil du vite mer om? Finn mennesker som deler kunnskap i sosiale medier. Cecilie Staude, høyskolelektor på institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI i Oslo

·         Et nytt begrep som jeg har hørt i noen tid, men som jeg ikke har klart å gripe helt fikk mer mening for meg – sirkulærøkonomi; vi har en ny generasjon som vil ikke eie alt, men låne eller leie. Kia Luise Klavenes, Seniorrådgiver i Pure Consulting og Partner i The Social Business Club.

·         Oppsummert: Det ble mye snakk om å lykkes og mange satte likhetstegn til det å ha en stor bedrift med mange ansatte. Men det var også noen som trakk frem at: «Vekst – ikke lett fordi man skal balansere ulike bunnlinjer». Godt også å høre at ordene ydmykhet og trygghet ble trukket frem som verdier i en bedriftshverdag.

Borte bra, men hjemme best



Blir det like stille denne vinteren? Kan jeg fokusere i et kontorlandskap?

Høstferien er over og det er tilbake til normal arbeidstid og –rytme. Min høstferie har ikke vært som den pleier. Her har det vært nedpakking og jobb i fast system. Det minner meg egentlig litt om da jeg studerte. Da hadde jeg faste rutiner 1. times lesing, så ½ times trening, gå på butikken, rydde etc. Et slikt mønster har jeg benyttet meg av nesten hele høstferien – 1. times jobb og så ½ nedpakking av ting og tang i esker og plastkasser. Utrolig mye som vi har, kan gi bort og kaste. Sortere hva skal hvor – hva bruker vi i hverdagen, hva kommer vi til å bruke i løpet av 1. år og hva kommer vi ikke til å bruke før om et år og i nytt hus?

Midt opp i dette flyttekaoset var det en lettelse å få ordnet med kontorplass et annet sted enn hjemme. Jeg har som jeg har skrevet før en veldig tiltro til egen jobbdisiplin og er veldig glad i å sitte hjemme å jobbe. Men på 40 kvm. i en leieleilighet med to eller flere barn som kommer hjem fra skolen rundt kl. 14.00. Det skjønner til og med jeg at ikke kommer til å gå. Derfor – ser virkelig frem til å dele pult i et kontorfelleskap i et års tid. Det blir sikkert både bra og utfordrende. Jeg kommer sikkert til å treffe mange fine nye og gamle kjente. Med min arbeidsrytme som krever 100% når jeg først sitter ved kontorpulten og ikke er ute i møter etc. vil det nok kreve sin kvinne -  jeg håper at det ikke er for store krav til sosialisering her...

Klosterøya blir nytt kontorstedsted for en periode