mandag 30. desember 2013

For i julen har man tid til å ha tid


Siste dag av romjulen som har vært full av fridager. Det har vært fridager preget av familie og selskapeligheter fra «bittelillejuleaften» og avsluttes i morgen med nyttårsfest for venner og en haug av barn.



Jeg må innrømme at jeg har ikke fått lest så mye faglig som jeg hadde håpet. Julens lektyre har kun blitt noen små dykk ned i noen gamle klassikere som Legathåndboken, et par medlems-/fagblader og funnet frem til en ny aktuell søknadsfrist for et av prosjektene som kjøres i gang på nyåret.  
Det er kjent tekst å lese i medlemsbladet Din Bedrift om styret i Bedriftsforbundet region Sør – her pekes det bla. på at det i 2014 vil fokuseres på:
·         Bedre direkte dialog med medlemmene i regionen.
·         Jobbe videre for å få på plass tettere dialog med listekandidater og andre sentrale politikere i vår region for å bygge opp kjennskap til Bedriftsforbundet og våre næringspolitiske saker.
(utdrag fra tekst i Din bedrift 4/13 ).

Fra Legathåndboken finner jeg som alltid noe kjent som jeg ser jeg kan bruke inn i et nytt prosjekt og i Kultmag får jeg oversikt over hva andre driver med innenfor mitt felt. Det er alltid kjekt å også kunne henvise til noen offentlige og sentrale dokumenter så jeg har funnet frem gul, rosa og grønne markørpenner.  

søndag 22. desember 2013

Grønn jul gir hvit påske.



Ønsker alle blogglesere en riktig god jul og et godt nytt år med videreutvikling, oppfølginger og nyheter. Benytter anledningen slike julehilsener fra firmaer gir til å trekke frem noen gladsaker fra 2013 og peke fremover i 2014.

"Ho ho ho" is used as the laugh of Santa Claus, kilde: Wikipedia  

 


2013 har vært et hektisk år der fokuset har vært å få to ulike regionale tiltak nasjonalt forankret – det er en krevende øvelse som fortsetter med full styrke inn i 2014. Konseptene skal styrkes ytterligere, innsalget bedres og nye kontakter skapes. På tampen av året fikk vi tilsagn om midler fra det regionale forskningsfondet – Oslofjordfondet. Det betyr at vi får jobbe tett med forskere som skal se med sine øyne, metoder og fagkunnskap på Seniorressursen – mentorer for kulturbedrifter fra og med nyttår.

I 2014 skal jeg også ha rom for styreverv i Bedriftsforbundet, delta i utvikling av to mindre konsepter og dyrke bijobben for me&i innimellom. Tegner til å bli et hektisk år i 2014 også!

mandag 16. desember 2013

Jula kommer bare en gang i året


Juleavslutninger, julehilsener og juleshow preger tiden nå og innvirker sterkt på jobben disse siste ukene før jul. Her forrige uke var det to julelunsjer for ulike prosjekter og så bar det til julesamling på Kragerø Spa sammen med bare bra damer fra torsdag til fredag.  

Kjersti Stordalen, Mette Semb Marklund, Cecilie Berg Halvorsen, Anita Bjørbek, Frøydis Garmo Hovden, Eli Ducros mfl. som kom etter at bilde ble tatt.

 

Denne uken er jeg i tenkeboksen, jeg har i flere år tenkt å sende en innholdsrik, hyggelig og klok julehilsen til samarbeidspartnere og oppdragsgivere. Jeg har også lenge pønsket på å komme på og gi ut en juleoppmerksomhet som blir lagt merke til, som også bør si en del om hva Kunstgjødsel står for og som samtidig forteller noe om hva vi har utrettet i løpet av året. Jeg har spart på noen gode eksempler og lagret dem i en egen juleidèmappe på PCen. En husker jeg spesielt godt, den ble levert personlig på døren hjemme for to år siden, det var en pakke med te, krydder, oppskrift og pepperkake til å ha på tekoppen, alt estetisk og lekent presentert og levert av Bache Design (www.bache.no). Denne julehilsenen skilte seg ut og fortalte meg en historie om en industridesigner med sans for helhet og omtanke.  

I år som i fjor og året før er jeg for sent ute for å gjøre et bra julestunt. Jeg satser tradisjonen tro på fine, personlige innpakkede pakker til de beste samarbeidspartnerne mine og svarmail med ønsker om god jul til oppdragsgiverne mine. Men i år skal jeg også gjøre noe originalt – nemlig bruke min nye kanal bloggen for å spre mine former for julehilsener, følg med, følg med!

mandag 9. desember 2013

Ikke snakk om hva du har å gjøre, vis meg heller det du har gjort

Hvert år har det så vidt jeg husker vært ganske rolige tider før jul. Det har egentlig startet tidlig i desember, det har vært noe jeg har måttet ta hensyn til både i forhold til innkomst, utgifter og fridager. Egentlig en deilig tid, om jeg bare har passet på å jobbe ekstra mye i månedene før slik at jeg har kunnet ta ut hel desember lønn.

På gang nå: nettsiden friskes opp og konseptet spisses...
 
I år er det tydeligvis annerledes – en skikkelig jobbjulestri! Det er frister på frister og leveringer før jul! Jeg må ta i bruk søndagene til mer enn administrasjon av uka og blogginnlegg. I går for eksempel, måtte jeg ha klart en oversikt over søknadsmuligheter til et nytt prosjekt jeg snuser på og et utkast til en konseptualisering av Seniorressursen som vi trenger for å selge inn – særlig nasjonalt. Mandag kl. 10.00 er første møte denne uken, der vi skal legge handlingsplan videre på det nye prosjektet, et telefonmøte innimellom og dernest har vi arbeidsmøte i Seniorressursen frem til 16. Jeg forsøker å sjonglere søndagsjobbing med å sitte i sofaen og være litt tilstede, men gir vel i grunnen opp og kl. 22.30 finner jeg ut at det kanskje er best å ta kvelden og bestemmer meg for at den siste finpussen kan gjøres på morgenen rett etter ungene er sendt på skole og barnehage. 

mandag 2. desember 2013

Frem og tilbake er like langt?

Forrige uke var det viktige og avklarende møter i Drammen og Oslo for to av hovedprosjektene jeg er involvert i. Det er mange slike møter nå fremover når begge prosjektene går inn i konseptualiseringsfasen, helst skulle jeg ha sett at det ble tatt noen skikkelige avklaringer før jul. Men et slikt ønske før julen får jeg nok ikke oppfylt.

 Tidlig opp for å rekke møter i Drammen og Oslo.

 

I det ene prosjektet – Seniorressursen, står vi ved flere veivalg. Skal vi ta Seniorresursen fra Grenland/Telemark og videre ut i landet – hva skal til? Hva er selve kjernen i modellen, hva bør være obligatorisk og hva kan være er fritt og åpent for regionale tilpasninger?  Trenger vi en nasjonal aktør med på laget og kan vi gå på toppen uten at noen lengre ned i systemet føler seg forbigått?
 
Vi blir applaudert hele veien, det er behov for mentorer for kulturbedrifter, men det er alltid et men.  For det finnes ikke rom for å være med på prosjektet innenfor egne rammer/satsingsområder – i alle fall ikke nå. Og det mangler ikke på råd og forslag til veier videre. Men vi trenger å komme videre akkurat nå! Vi er midt inne i arbeidet, det er nå det skjer, det er nå engasjementet er levende og presset på å komme inn er økende – fra flere kommuner, fra seniorer og kulturbedrifter.

I løpet av uka er neste viktige møtet – kanskje det kan bli en avklaring, i alle fall en midlertidig løsning som kan gi oss litt pusterom før en mer permanent driftsordning kan spikres. 

 

 

søndag 24. november 2013

Små gryter har også ører


 

Mandagen starter i sakte fart – det er planleggingsdag i barnehagen. Det betyr også at minstemann må være med på seminar; Juss og forsikring i regi av Bedriftsforbundet region Sør.

Jeg sjonglerer mellom å rigge til, ta imot folk, passe på at alle som har meldt seg på kommer, og får inn noen ekstra deltagere etter en runde på arrangørstedet Klosterøya. Minstemann Torje er fornøyd der han sitter med DC og spiller nederst i møterommet. Han får ekstra goder midt i uka – sjokolade og kjeks. Det er tross alt første dag av Grûnderuka (www.uke47.no) og første gang på flere år at han er med meg på et arrangement.  Jeg har introdusert advokat og forsikringsmegler som har ansvar for kurset da jeg hører en liten tynn stemme bakerst i rommet «mamma jeg likte ikke sjokoladen».  Et sted midt i seminaret tikker meldingen jeg har ventet på inn – mormor er klar til å hente. Jeg pakker sammen klær og spill, og får med meg Torje ut. Idet han går ut av døren kommer det et klart og tydelig – HA DET! Noen smiler litt og svarer ha det tilbake, mens jeg skryter av ham og sier at han har vært veldig grei.    

Vrådal; Straand hotel
Resten av uken er barnefri på jobben og fylles av møter rundt et nytt prosjekt der jeg har blitt dratt med inn som «søknadsekspert», i tillegg til mentorkafe og Nettverkskonferanse foruten div. oppfølgingsoppgaver og markedsføringgjøremål. 

mandag 18. november 2013

Tid er penger!


 

Tur – retur  Skien – Gardermoen/Oslo forrige uke to dager. Det tar på, kommer sent hjem og blir sliten. Tid er dyrbart for meg og jeg er avhengig av å utnytte jobbtiden min maksimalt for å få inn nok fakturerbare timer slik at jeg kan ta ut en akseptabel lønn og drive firmaet mitt på en god måte. Spørsmålet blir da hvordan forsvare å reise i jobbsammenheng – hvordan prise en slik reise?   


Jeg kjører til Sande og tar toget derfra til Oslo for å spare en ca. time på tog, slippe kø og parkeringsproblematikk inne i Oslogryta. Det er to ulike møter for to ulike oppdragsgivere som er gjennomført; et dialogmøte for ulike ressurspersoner som jobber for kvinnerettet entreprenørskap og et møte i ressursgruppa for Kreatør (http://www.artsbusiness.no/kalender/kreator-finale/ ).

Det å reise i jobben er ofte gjenstand for spørsmål knyttet til prising. Hva skal man for eksempel ta for 2-3 timers reisetid hver vei tur- retur Skien – Gardermoen/Oslo?  Det er flere alternativer:

1.       Oppdragsgiver dekker reiseutgifter og betaler normal timespris

2.       Oppdragsgiver dekker reiseutgifter og betaler halv timespris

3.       Oppdragsgiver dekker reiseutgifter

Jeg har vært med på alle alternativene – altså fått full timesprispris, halv pris timespris og ingen timespris når jeg er ute å reiser i jobbsammenheng. Når disse forholdene ikke er på forhånd avklart med oppdragsgiver blir det vanskelig. Jeg har en tendens til å være for snill, men har lært gjennom årenes løp at jeg må være tøffere til å ta meg betalt. Det resulterer i at jeg tilstreber å legge inn forberedelsestid og etterarbeid til kommende møter på toget eller bilen til og fra møter. Da kan jeg forsvare å prise noe av reisetiden med full timespris.

 

mandag 11. november 2013

En kan reise hvor en vil, men aldri fra seg selv eller jobben


Forrige uke gikk fort og var en kort arbeidsuke. Jeg tok meg fri 1 ½ dag for å reise på den årlige klubbturen med jentene til Tyborøn i Danmark.

 
Thyborøn by - liten, men overraskende mange små, kvalitetsbutikker og helt butikkjedefritt.
 
Medaljens bakside når man tar seg fri sånn midt i en jobbuke, er at det alltid er mye som må gjøres både før og etter man drar. Det betyr i prinsippet mer ugunstig arbeidstid – kvelder og søndager. Spaserende rundt i Danmarks gater betyr det heller ikke at telefonen er av, jeg legger den ikke igjen i sommerhuset eller at det er ikke kommer mailtørke. Noen telefoner må tas og svares på, mail må sjekkes og de som krever hurtig svar får det. Det beste med slike fridager/frirom er uansett det å få koble av, ha det hyggelig og ha mer tid til å tenke nye ideer/nye løsninger. Så kosetur med venner, bidrar også inn i den store jobbkabalen.

En spesiell attraksjon i Thyborøn.

mandag 4. november 2013

Om å ikke selge skinnet før bjørnen er skutt


Denne uken har jeg tenkt å dele noen av mine erfaringer med to ulike prosjekter jeg jobber mye med, og som nå skal konseptualiseres og finansieres – Seniorressursen og Nettverkskreditt. Hvordan er veien frem? Hvordan går vi fra ide/prosjekt til pilotprosjekt/permanent drift? Løsningen eller veien frem er ulik for disse to, fordi utgangspunktet er ulikt. Men målet er det samme – nasjonal spredning!

Må innta gode lunsjer innimellom arbeidet, her på Strøm. Foto: Cecilie Kult

For Nettverkskreditts del får vi hjelp av Telemarksforskning med strategiske råd for videreføring over i en ny regional ordning og der det skal vurderes om ordningen skal gjøres nasjonal . Telemarksforskning er vår uhildede stemme som peker på verdien og nytten av å ta med seg det beste fra den gamle ordningen og behovet for videreføringen, inn i en ny kvinnesatsing. Vi har fått med oss Telemark Fylkeskommune på å invitere til en samling for andre tidligere/eksisterende nettverkskredittordninger rundt om i landet, sentrale krefter i virkemiddelapparatet, ulike fylkeskommuner og forsøker også å få med oss departementer. Vi fordeler invitasjoner og ringelister  og satser på godt oppmøte den 11.11. kl.11 på Gardemoen. Resultatet av dette håper vi vil bli et styrket engasjement for kvinnerettet entreprenørskap og entusiasme for vårt forslag til ny modell i Telemark. Vi håper også på å knytte bånd til andre regioner med liknede ambisjoner og få til en pilot i flere fylker. Men når dette er sagt, så forventer vi ikke at beslutninger tas på dette dialogmøtet. Nei, som vi har skrevet i invitasjonen: samtalene på dialogmøtet vil være uforpliktende, og det vil ikke bli foretatt noen beslutninger som vil binde deltakerne. Det gjenstår med andre ord ganske mye oppfølgingsarbeid etter møtet, før vi kan slå i bordet med et pilotprosjekt.

I Seniorressursen går vi nå mer skrittvis til verks – kommune- og regionsvis. Vi skal spre ordningen ut i Telemark, men merker sterkere og sterkere interesse fra andre fylker også. Spørsmålet er; hva gjør vi med det og hvordan løser vi det? Vi bør vel smi mens jernet er varmt om vi mener at denne ordningen også er noe for flere fylker? Det mener vi selvfølgelig, for vi ser at Seniorressursen lever opp til sine målsetninger; styrke kulturbedrifter gjennom mentorstøtte og bruker mentorer på en meningsfylt og inkluderende måte. Vi ser samtidig at innsalgsarbeid koster og kanskje går på bekostning av annet arbeid. Dermed er det noen som må gå inn å satse på denne biten – hvem denne noen er vet vi ikke ennå. Men vi håper på Kulturrådet og venter spent på svar på søknad i desember. Etter et møte med en kultursjef i en kommune utenfor Telemark, ble det enda tydeligere for meg, det er egentlig bare å rulle det ut. Vi trenger ikke noe pilotprosjekt med flere fylker vi har jo gjennomført dette i Telemark. Spørsmålet er hva det vil koste for de kommunene/fylkene som vil være med? Spørsmålet for oss videre nå er hvordan vi kan selge dette inn for alle kommuner som vil være med? Skal vi reise rundt eller skal vi finne et koordinerende organ som kan være med på å spre dette for oss? Her og nå tenker jeg at svaret kanskje er; begge deler.  

mandag 28. oktober 2013

Borte bra,men hjemme best



Er klar for en ny morgen på hjemmekontoret, før første av dagens møter kl. 10.00!

Nå har jeg hatt hjemmekontor i ca. to år, etter å ha hatt kontor ute av huset i ganske mange år før det. Jeg deler ikke de fleste andres bekymringer når det gjelder å jobbe hjemme og tenker at jeg vil fortsette å jobbe innenfor husets fire vegger lenge. 


 
Her er mine tre grunner til det:

1.Jeg slipper å småprate med folk når det ikke passer, og dermed la det sosiale forstyrre  jobben – når jeg er hjemme på kontoret er jeg kun på jobb!

2.På hjemmekontoret er det god atmosfære, lett tilgang til tekoker, kjøkken og jeg har alltid alle papirer og PC tilgjengelig om jeg trenger det morgen som kveld.

3.Jeg slipper å betale husleie for et kontor jeg tross alt ikke
bruker så mye.

Når det er sagt, er det ikke sikkert hjemmekontor er tingen for alle, men det er det for meg. Det henger sikkert sammen med at jeg har arbeidsdisiplin, er veldig mye ute på møter og setter av tid til lunsjtreff med venner utenfor huset en gang imellom.   

Den eneste bakdelen jeg kan komme på med mitt hjemmekontor, er når møter med nye potensielle kunder skal avtales og det ikke er naturlig å møtes på en kafe, da blir det litt klamt å ta det hjemme – gå mellom gangen og inn på kontoret.

 
Pulten ryddet og klar for uken!
 

søndag 20. oktober 2013

Hive seg rundt og lande på bena


Tirsdag morgen før 09.00 får jeg en telefon fra en av arrangørene i Kreative Oslo. Han lurer på om ikke jeg vil søke med prosjektet Seniorressursen som ide til 1-2-3 prosjekt: Sosialt entreprenørskap i fokus. Her skal det pitches, dvs. at ideen skal presenteres på 3 minutter for et panel på scenen. Her får man ingen digitale verktøy og man skal på den korte tiden kunne beskrive;
1. hvilke samfunnsutfordringer man skal løse
2. produktet/tjenesten man skal selge
3. hvem det skal brukes av/på og hvem som betaler.
Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt på Seniorressursen som et sosialt entreprenørskapsprosjekt, men ser at måten vi jobber med å løfte frem og koble seniorer til kulturnæringslivet på, er nytt og har stor verdi/effekt.  Jeg  skulle jo uansett til Oslo på konferansen Kreative Oslo, så jeg sender inn noen setninger om prosjektet der jeg vektlegger sterkere enn tidligere det sosiale aspektet ved bruken og nytten av seniorer. Utpå dagen får jeg beskjed om at prosjektet er så bra og, at det egner seg i denne pitchsettingen. Dagen etter fra 10.15 må jeg dermed være klar med pitchen.

Allerede samme kveld er jeg i Larvik, leid inn av Larvik Kulturråd. Jeg skal snakke om nettverk, synlighet og sosiale medier. Ikke vet jeg hvorfor de ønsker seg meg til å snakke om sosiale medier. Jeg velger å bruke eksempelet meg selv og snakke om hvordan jeg gikk fra å være en ganske lite aktiv til ganske aktiv bruker av sosiale medier. Før sommeren i år hadde jeg ikke blogg og brukte heller ikke Instagram, nå bruker jeg dem aktivt. Jeg har brukt lang tid på å finne ut av i hvilken form jeg vil benytte meg av dem og bruke dem for å vise min jobbhverdag. Det jeg ikke var helt forberedt på i Larvik, varalle spørsmålene som kom, bla.; Hvorfor skriver du blogg? Er det kun for markedsføring? Har du merket noe mer pågang etter du startet med bloggen? Har nettverk noen problematiske sider? Jeg prøver så godt jeg kan å svare på spørsmålene selvsagt, men kjenner på veien hjem i bilen at jeg kunne ha svart bedre og mer utfyllende.


Bilde tatt rett etter mitt innlegg fra scenen på Bølgen Kulturhus, Larvik med deler av Larvik Kulturråd.
Vel hjemme og klokka har blitt over 22.00, jeg er alt for sliten til å starte med forberedelse på min pitch til i Oslo neste morgen.

Jeg pakker med meg notatblokk, PC og brosjyrer. Hiver meg i bilen og på toget fra Sande kl. 06.30.

I Oslo møter jeg noen kjente, men mest ukjente. Etter en forrykende musikalsk åpning og lærerik leksjon om forretningsutvikling skal jeg som en av seks i ilden om sosialt entreprenørskap.  Det skal kåres en vinner, og det blir ikke vårt prosjekt. Men jeg får gode tilbakemeldinger og får presentert det for en gjeng av sentrale kulturfolk.
 
Kreative Oslo Esther Buchmanns tegning av mitt innlegg på Kreative Oslo. 
 

søndag 13. oktober 2013

Etter regn kommer sol


Ordtaket etter regn kommer sol, har vært betegnende for denne uken, bokstavelig talt. Eller rettere sagt mye sol, så skikkelig ruskevær og så sol igjen. Vanligvis er jeg ikke så opptatt av været – er jo stort sett på jobb i ukedagene. Men denne uken har jeg faktisk unnet meg noen feriedager – har tatt høstferie for første gang på mange mange år. Ferien har gjort godt og vært velfortjent synes jeg, men etter den søte kløe kommer den sure svie heter det jo. Jeg ser at morgendagen blir tøff; to møter i to ulike byer, ferdigstillelse av en større prosjektsøknad, div. oppfølgingsoppgaver og treff på kvelden. Derfor sitter jeg her denne søndagen for å komme meg ajour slik at jeg rekker alle må gjøre oppgavene som har frist i morgen.  

 

NVK: div. kontakte og tilbakemelding design (08.30 - 09.30)
Utdrag fra mandagskalenderen

søndag 6. oktober 2013

Skomakerens barn


Kunstgjødsel tilfører næring og sprer kultur har jeg sagt i flere år og i flere sammenhenger. Jeg har tenkt at det sier mye om hva jeg gjør og at det er kortversjonen og at det har en svung over seg.

«Men er det egentlig det du gjør?», spurte en god samarbeidspartner meg her forleden? For du har vel egentlig gått litt bort fra det å spre kultur ut til «folket». «Ja, du har rett svarte jeg». Etter en kort dveling og samtykke fra meg, fortsatte hun: «Det er vel mer sånn nå at du egentlig bare tilfører næring (til kulturbedriftene)».  

Heldig er jeg som har folk rundt meg som bryr seg, korrigerer og leder meg på sporet igjen når jeg står litt fast. For jeg endret virkelig måten jeg presenterte meg på etter dette, ikke så drastisk og synlig for andre kanskje, men veldig viktig for meg. Nå kan jeg si mye mer spisset at Kunstgjødsel gjødsler kulturbedrifter. Det er vel rett og slett Kunstgjødsels misjon, for det sier hva min virksomhetens oppgave er!

 

søndag 29. september 2013

Fremmed fugl

 

Buskerud Fylkeskommune har startet opp arbeidet med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud og inviterte forrige uke til høringsmøte. Telemark Fylkeskommune har utarbeidet Strategi for kultur og kulturarv og sendt den ut på høring i disse dager. Firmaet mitt Kunstgjødsel var en av mange inviterte til høringsmøtet på Kongsberg i Buskerud, men var ganske alene blant deltagere fra kommunal og offentlig forvaltning. For planverket i Telemark var jeg ikke på høringslisten, men ble innviet i høringsuttalelsesrunden via bakveier.

 


Høringsmøtet i Buskerud starter med god lunsj på Grand Hotell på Kongsberg. Jeg blir vinket på og setter meg ned ved bordet til en jeg kjenner fra nettverkskredittsammenheng (www.nettverkskreditt.net). Det er lenge siden vi har snakket sammen, vi skulle egentlig ha møtt hverandre før for en statusoppdatering - hva skjer med ordningen i Buskerud og hva skjer med den i Telemark? Vi avtaler uansett nå at jeg skal ta kontakt for å få på plass et møte der vi også ser på videre samarbeid inn med omformingen av Nettverkskreditt.
Høringsmøte starter to etasjer opp, her er det også småbordsplassering, jeg kjenner ingen og setter meg bare ned ved det første og beste bordet. Jeg blir underveis i møtet usikker på hvorfor Kunstgjødsel egentlig er satt på høringslisten, men tenker at jeg skal gjøre mitt til for å få frem småbedrifter, kvinnelige etablerere og kulturbedrifter. Jeg rekker i alle fall å ta frem to av hattene mine på møtet. Jeg er som sagt ganske så alene om å representere næringslivet så jeg slår i bordet  og drar frem de tre prioriterte sakene som Bedriftsforbundet (www.bedriftsforbundet.no) vedtok på sin Kongress sist uke; Styrking av rettsikkerheten for næringsdrivende, innføre en karensdag og fjerne arbeidsgiveravgiften for læringer.  
I benstrekkpausen tar jeg tak i en jeg vil snakke med som har relevans i forhold til Seniorressursen (www.seniorressursen.no), hun henviser til sin sjef, som jeg traff sist uke. Jeg gir visittkort og program for Mentorkafe og inviterer dem til å delta her. Under workshopen, som er siste post på programmet har jeg for lengst forstått at det er den skriftlige høringsfristen (4. oktober) som jeg må satse på for å få frem Kunstgjødsels sitt syn og anbefalinger på verdiskaping og næringsutvikling. Her vil jeg ha på meg hattene til Seniorressursen – mentorer for kulturbedrifter, Bedriftsforbundet og Nettverkskredittordningen og kanskje flere etter tur.
 Bilde til Strategi for kultur og kulturarv, Telemark Fylkeskommune
 
Høringsrunden til Strategi for kultur og kulturarv i Telemark ble jeg invitert til via Porsgrunn kommune og prosjektet Seniorressursen - mentorer for kulturbedrifter. Under kapittelet Ressursutnyttelse og kulturbasert næringsutvikling blir følgende oppsummert før tiltakene listes opp: Den kulturbaserte næringsutviklingen innenfor kulturområde skjer i hovedsak på tre områder. Her mangler det etter vår mening et helt sentralt kulepunkt om private kulturbedrifter. Vi formulerte dermed en setning inn her som følger: Støtte kulturbedrifter slik at de kan øke sin verdiskaping.  Videre under tiltak foreslår vi å konkretisere dette ved å utvikle og regionalisere mentorordningen for kulturbedrifter.   

Jeg må innrømme at det blir spennende og interessant å se fremover hvordan deltagelsen på ulike plan og nivåer i det fylkeskommunale planverket virker. Blir de foreslåtte formuleringene stående i endelig planverk og bidrar deltagelsen i disse foraene til styrking av Kunstgjødsel ?

 
 

mandag 23. september 2013

Smi mens jernet er varmt


Søndag 22 september:

Har sunket ned i sofaen for å skrive litt om ukas begivenheter på jobben.  


På torsdag reiste jeg tidlig innover til Oslo for å delta på Innspillseminar for Kreatør ressurs sammen med daglig leder fra Etablererkontoret Grenland.

Vi parkerte bilen på Sande og tok toget derfra for både å spare tid og frustrasjon. I Oslo møtte vi et knippe mennesker fra ulike kanter av landet som alle jobber bra med kulturnæringer. Vi ble kjent med andres prosjekter og måter å tilegne seg kulturnæringer på. Det lærer man bestandig av, ble inspirert og vi fikk også heldigvis en godfølelse for at det vi gjøre for kulturbedriften er riktig.

Det blir fint å følge opp og treffes igjen i november, da skal kulturbedriftene som er tatt ut til å delta i Kreatørprogrammet presentere seg og sitt produkt live på scenen på Kulturhuset på Youngstorget Det blir tøft og jeg gleder meg!
 
 
Bilde over: Inngangen til et av de flotte rommene -et kombinert seminar og utstillingsrom.
 
Bilde under: Margit og Rebekka fra Arts & Business kjører i gang Kreatørs ressursgruppe. 


 
Fredag startet Bedriftsforbundets kongress i Bergen. Jeg tok et tidlig fly og var ganske så spent. Kongress hadde jeg aldri vært på før, men nå hadde jeg sagt ja til å delta både i redaksjonskomite og til å bli innstilt som nestleder i Forbundsstyret. Jeg ante ikke hva jeg gikk til og var ikke forberedt på hva som ventet eller ble forventet av meg. Jeg møtte mange flotte folk og det var bra å føle et fellesskap med andre bedriftseiere/-ledere.

Det sosiale programmet med ølsmaking i gamle Hansa bryggeri, togtur med «Thomastoget» gjennom Bergens bygater, patriotisk «bysangunderholdning» og innslag av buekorps satte stemningen til festmiddagen.

På selve kongressmøte ble benkeforslagene vel mange og minglingen i minglerommet ikke helt på stell for førstegangskongressdeltagere, men alt i alt sitter jeg igjen med en forsterket tro på at Bedriftsforbundet kan gjøre bedriftshverdagen lettere. Det blir jo litt opp til meg å bidra også, jeg ble valgt inn som styremedlem og sitter som en av to kvinner i styret på syv. Syntes ikke det er så verst når de fleste deltagere var menn og faktisk kun 8 av 38 stemmeberettiget kvinner. Det vil jeg jobb for å få gjort noe med  til neste kongress i 2015!       

 

 
Bilde over: Togtur gjennom Bergens gater


  

 


 

søndag 15. september 2013

Slit og møde gir klær og føde

En av hovedgrunnene til at jeg opprettet denne bloggen, var for å prøve å gi noen svar til folk som er interessert eller som later som om de er interessert i hva jeg jobber med. Jeg tenkte at nå skal de virkelig få innblikk i min jobbhverdag, mine strategier for å overleve i bransjen og mine dagligdagse jobbgjøremål.

Senest denne uken har flere personer spurt meg; hva jobber du med, klarer du å leve av det, hvem jobber du for, hvordan får du det til?, og videre; er det ikke vanskelig å forholde seg til det offentlige som kunde, hvilke kunstnere jobber du med/for osv. Jeg er vant til slike spørsmål fra folk jeg treffer i ulike jobbsammenhenger, på seminarer og arrangementer, men også fra venner, nye bekjentskaper og egen familie. I over 12 år har jeg fått ulike varianter av de samme spørsmålene; hva driver du med egentlig? Og kan du leve av det?  

Jo mer jeg tenker på det, jo mer irritert blir jeg på meg selv, for at jeg ikke startet bloggen tidligere, og for at jeg ikke begynte med en oversikt over prosjekter jeg er inne i, oppdragsgiverne mine og litt om framtidsutsiktene for hvert enkelt prosjekt. Uansett så kommer den her:


1.       Seniorressursen – mentorer for kulturbedrifter
  www.seniorressursen.no
Mentorer for kulturbedrifter er et pilotprosjekt som kobler kulturbedrifter og pensjonerte næringslivsledere. Målet er å hjelpe kulturbedrifter med å overleve ved hjelp av mentorstøtte. Prosjektet er økonomisk delfinansiert av Telemark fylkeskommune for å kunne utvikle og spre modellen til andre kommuner i Telemark. Kulturbedriftene og mentorene er med i hvert sitt kompetansenettverk og får oppfølging/veiledning fra arbeidsgruppa i prosjektet. Fra 2014 ønskes en mer omfattende modell med formål å skape klynger mellom næringsliv, det offentlige, høgskoler og det frivillige. P.t. er 16 kulturbedrifter med tilhørende mentorer deltagende i denne mentorordningen. Det søkes stadig nye samarbeidspartnere og utvidelse til flere regioner. Min rolle i dette prosjektet er som utvikler, kulturnæringsansvarlig, i tillegg til at jeg er med i arbeidsgruppa. 40 – 50% av min arbeidstid går med til dette prosjektet hver uke.


Høstens første mentorkafe er i gang. Gunnar Thuve fra Porsgrunn kommune forteller om status og videre muligheter for alle fremmøtte kulturbedrifter, mentorer, høgskole og andre interesserte. Høstens program!

    2. Nettverkskreditt Telemark
                www.nettverkskreditt.net 
Jeg er engasjert av styret og sitter selv i styret som referent.Vi jobber med en omorganisering og ny finansieringsmodell for ordningen Nettverkskreditt. Målet er å ta med seg det beste fra eksisterende ordning inn i en ny form til beste for kvinnelige etablerere. Oppdragsgiver er foreningen Nettverkskreditt Telemark. Ideene om en slik omforming vekker interesse fra flere sentrale hold og vi kommer til å gå en intensiv periode i møte for å få plassert ordningen.       
 
To av de som jobber med Nettverkskreditt og som ville være med på bilde fra møte, takk: Kari Anne Valsø og Evie-Marie Strangeland
 
  3. Kreatør
   http://www.artsbusiness.no/kreator
Kreatør er et kompetanseprogram for kulturentreprenører og kreative næringer utviklet av Arts & Business Norway. I Kreatør skapes et kreativt rom hvor konsepter og produkter blir spisset og videreutviklet slik at bedriftene klarer å vokse og gro. Kreatør er skreddersydd for kulturaktører og tar kulturentreprenøren på alvor. Jeg er med i referansegruppen og har spesielt ansvar for Telemarks deltagelse.

 

4.       Bedriftsforbundet
www.bedriftsforbundet.no
Bedriftsforbundet er en organisasjon for små og mellomstore bedrifter. Hovedoppgaven er å tale bedriftenes sak ovenfor myndighetene og tilby gode medlemsfordeler. Jeg sitter i styret i Region Sør og er innstilt som nestleder av valgkomiteen til forbundsstyret (det avgjøres på Kongress neste uke; fredag – søndag). 

 
5.       (Me & I)
www.meandi.no
Mitt lille sideprosjekt på siden av firmaet Kunstgjødsel. Svenske Me & I lager designklær av høy kvalitet til barn og voksne.  Klærne selges ikke i butikk, men kun på treff/»homeparty».  Jeg er selger for Me& I og har mål om å spre god design til folk i Grenlandsområdet og samtidig få ekstra inntekt i stille perioder. 

 
   6. Resten
Resten er foreløpig prosjektideer alt fra små notater på en gule lappefunksjonen på PC til større prosjektbeskrivelser/søknader som til og med kan ligge på noens pult for beslutning den kommende uken. Noe tar lengre tid og er ikke klart for andres vurdering før om noen måneder, år eller kanskje aldri.  
 
 
 

 

 

 
 
 

 

søndag 8. september 2013

Brent barn skyr ilden

 

Jeg liker de litt uformelle møtene, som har rom for en fleipete tone. Samtidig så må ikke møtene skli ut, de må forholde seg til en avtalt agenda og innenfor en på forhånd bestemt tidsramme. Det å trekke ut tiden med historier om vær og privatliv for så å ikke ha tid til å ta opp sakene vi egentlig kom sammen for møtet – det er irriterende.

 
Uken har som vanlig vært preget av mange møter og møter krever forberedelser. Dog må jeg nok innrømme at forberedelsene blir det mindre og mindre av med årene.  Mens etterarbeidet forblir det samme, ja det har nesten bare økt i omfang og tar mye tid.

Og hva gjør jeg etter et møte?
Ja, det er ganske mange ting og avhenger selvsagt av hvem jeg har møtt og hvordan utfallet av møtet ble. Men det en ting som jeg nesten uten unntak foretar meg og det er å skrive notater fra møtet og som oftest sender jeg det til andre, de jeg har hatt møte med og/eller de som er med i samme prosjekt som meg.


Rablerier eller håndskrevne notater
blir til nyttige PC notat
Hvorfor gjør jeg det og hvordan gjør jeg det? De som kjenner meg vet at jeg noterer mye i en kladdebok. Jeg blir faktisk ganske så ukonsentrert og en smule frustrert om jeg har gått fra notatbok/ark og/eller penn hjemme.  For mange er det kanskje uforståelig at jeg i det hele tatt får noe ut av skribleriene i kladdeboken. Men det gjør jeg altså. Det å overføre de håndførte skribleriene til PC notat, er en veldig nyttig og viktig øvelse. Jeg liker ikke å gå fra et møte uten at jeg har visshet om at vi har noe skriftlig å forholde oss til i etterkant. Ja, jeg har brent meg her mange ganger og selv om det tar ekstra tid å få ned hva som ble sagt og konkludert med så har jeg en visshet om at ingen etterpå kan bestride innhold og avtaler gjort på møte. Da må de jo i tilfelle respondere og ikke godkjenne notatet som sendes.  Jeg bruker notatene aktivt når jeg skal ta neste skritt, neste møte eller neste dialog. Notatene er ofte også utgangspunkt for neste møtes agenda. Slik sparer jeg meg for mye tid som jeg ellers ville hatt med å huske tilbake og finne frem arket der jeg har skriblet et eller annet.

Referat er en kortfattet gjengivelse av innholdet i dokumenter står å lese i ordforklaringen jeg finner på Google, mens notat er et hjelpemiddel for å registrere og holde oversikt over alle de små fragmentene med informasjon som man mottar hver dag. For meg handler det om at notat er mer fritt i formen og passer best på de fleste møter jeg har. Likevel er jeg nøye med å få frem essensen og beslutningspunktene. Og jeg liker jo å påta meg jobben med å skrive notatet, hvorfor? Tja, jeg har gjentatte ganger opplevd at noe jeg har sett på som vesentlig ikke er kommet med i referat eller notat, eller kanskje enda verre referenten har bevist utelatt noe helt sentralt. En gang mottok jeg et referat fra et møte der jeg ikke kjente meg igjen overhodet – hadde det ikke stått dato, sted og at jeg faktisk var en av møtedeltagerne, så hadde ikke trodd at jeg hadde deltatt på dette. Da er det litt vanskelig å komme med kommentarer og forslag til endringer.  Overraskende mange møter holdes uten at det skrives noen form for notat og ofte kan resultatet her bli at muntlige lovnader under et møte ikke følges opp. Slike erfaringer gjør at jeg bokstavelig talt tar pennen i egen hånd. 

 

 

 

 

søndag 1. september 2013

Har du noen minutter?

Denne uken tenkte jeg å dele et lite triks som jeg synes fungerer veldig bra, som jeg stadig vender tilbake til og som jeg har benyttet meg av mye denne uken. Et konkret tips til hva du kan si som første setning når du ringer. 

 


«Har du noen minutter? Spørsmålet stiller jeg ofte når jeg ringer folk i arbeidstiden. Jeg syntes selv det er respektfullt og hyggelig å få det spørsmålet før noen durer i vei med det de har å si. Ofte har folk noen minutter, eller de tar seg tid til det, før de skal inn på neste møte eller ut et ærend. Noen ganger må jeg ta meg i å ikke dure i vei selv, eller holde på for lenge. Jeg har bedt om noen minutter av folks tid, ikke mer. Men hva er noen minutter? Er det en magisk grense ved 5, 10, 15? I løpet av uken har jeg vel ringt ca. 15 telefoner, der jeg nesten uten unntak har spurt om de har noen minutter. Jeg har forsøkt å ta tiden på hver enkelt av disse samtalene og kommet frem til et snitt på 6,5 min. Ikke så verst kanskje og for meg så ligger det innenfor grensen av uttrykket: «Har du noen minutter».  Første gang jeg selv fikk spørsmålet i telefonen var jeg ganske fersk i gamet og mottok en telefon fra en oppdragsgiver som jeg fortsatt ser opp til. Hun nyter stor respekt innenfor sitt fagområde. Jeg tenkte at det var en veldig behagelig måte å starte en samtale på og samtidig legge listen for samtalens varighet.  Siden har jeg adoptert denne telefonoppringingsmetoden og  anbefaler den videre.

søndag 25. august 2013

Hummer og kanari

Denne uken har vært preget av mange møter – og på onsdag var det skikkelig møtemaraton.
I jakten på å finne en ny form for Nettverkskredittordningen *, hadde styreleder og jeg satt opp møte med Innovasjon Norge (10.00 -11.30), møte med Etablererkontoret (12.00- 13.30) og sist i denne møterekken Telemark Fylkeskommune og Fylkesmannen (14.00 – 15.30). Med oss på møtene var forsker fra Telemarksforskning, som har skrevet et notat med anbefalinger for veien videre. Forslagene til veien videre for Nettverkskreditt ble møtt med begeistring og vi må nå skrive inn erfaringer fra disse møtene og presentere dem videre internt og enda mer eksternt.
Kanskje kan de holde vann nasjonalt også?

Kl. 17.00 hentet jeg en av seniorressursene for å møte Fagerheimlåven. Fagerheimloven er potensiell kulturbedrift nå i høst for mentorprosjektet. Vi var på møte fra 17.30 – 18.30 i Langesund, mentor og kulturbedrift fant tonen, snakket seg igjennom samarbeidskontrakten og ønsket å starte opp.

Jeg ble med inn på en kjapp omvisning i mentors leilighet på Osebro og så at her oste det av kunstinteresse og kulturopplevelser. Dette er virkelig en mentor med sterk interesse for å hjelpe frem kulturbedrifter og lære mer av denne bransjen.  
De neste dagene går med til litt av hvert, mange møter, men ingen dag når ukestoppen på onsdag.

Fredagen starter på kjøkkenet til prosjektleder for Senter for porslen og design/Porsgrunn kommune (se: www.porselensfabrikken.no), vi forteller om status og finner fellesnevnere. Kan vi få til et felles arrangement med vinn vinn både for Senter for porselen og Design og Mentorkafeen under Grûnderuka i uke 47? Vi tror det og skal ta det videre med oss til våre respektive arbeidsgrupper og samarbeidspartnere for å selge det inn.
Siste ukedag pakkes brukte leker, sammen med Me & I klær inn i bilen for å delta på marked i Brevik. Ungene og jeg skal planlegge, overnatte og rigge opp bod sammen med venner. Vi drar slitne hjem lørdag ettermiddag etter at salget har innfridd for ungenes del og jeg har nådd mitt mål for dagen – snakket med interesserte og booket inn flere treff for september måned.

*Lavterskeltilbud for (kvinnelige)grûndere som får støtte i mindre nettverksgrupper.

 
 



 

 
 
 

søndag 18. august 2013

Utsett ikke til i morgen det du kan ha gjøre i dag

uke 33


Jeg starter alltid dagen med å sjekke mail, slette mail, svare på mail og Facebook. Nå om dagen er jeg inne på bloggen og Instagram også bare fordi jeg er nysgjerrig på hvor mange som har vært inne - kanskje jeg liker noe andre legger ut.

Det kommer mange mailer i løpet av kvelden/natten/tidlig morgen, mange oppdateringer på Facebook også. De fleste oppdateringer og mailer skummer jeg så vidt igjennom, mange sletter jeg. Det er stort sett div. tilbud og nyheter fra steder og grupper jeg abonnerer på. Så går jeg i gang med å svare de mailene og eventuelt kommentarene etc. på Facebook som krever det. De jeg ikke rekker og de det ikke haster så med markerer jeg for så å ta meg av dem til kvelden eller neste morgen.   

Denne rutinen forsøker jeg å begrense frem til kl. 9.00/10.00. Etter det er arbeidsdagen i gang for meg, om jeg da ikke har møte fra tidlig morgen som rykker ved denne rutinen.
Jeg har ikke noe bilde fra ukens møter så jeg slår til med et som er noen uker gammelt.
Jeg må huske å ta bilder!
Bilde viser i alle fall møte mellom representanter i Bedriftsforbundet Sør og Senterpartiets listekandidater fra
Telemark, Vestfold og Aust - Agder.  

Denne uken er jeg på vei på møter i Bø. Tar arbeidsmøte oppover og nedover fordi det går i hundre for prosjektet Seniorressursen og vi har ikke mulighet til å fylle mer møter inn i august. Vi møter Telemarksforskning, her er det mange tråder og muligheter som raskt oppsummeres fra sist. Vi får spørsmål om utvikling/utvidelse i EU prosjekter er av interesse. Ja, de er jo det om vi kan få tilskudd og drahjelp, for det er litt av en jobb å skrive slike søknader! Videre avtales det nytt møte, det skal i første omgang skrives søknad om forskningsmidler for å følge prosjektet Seniorressursen fremover.  

Selv om det er møtestopp for flere møter denne måneden, så er det likevel et møte jeg bare må ta. Det kommer midt i planleggingsdag for barnehagen og da vi egentlig skulle vært på vei opp på hytta. Det er et slags første innsalgsmøte så her gjelder det å ha fullt fokus. Stemningen er løs og ledig – vi kjenner jo hverandre fra før, har vært involvert i felles prosjekter. Likevel et ja eller nei kommer til å bety mye for firmas økonomi utover høsten.  På møte trekker jeg inn den nye Handlingsplanen for kultur og næring, forteller om tilbakemeldinger og erfaringer vi har gjort som har ledet til utvidelse og stadig forbedring av målet – styrke kulturbedrifter ved hjelp av mentorstøtte. På spørsmål om dette er et unikt tiltak svarer vi at; ja så vidt vi vet er det ingen som benytter seniorene aktivt inn mot kulturbedriftene og etter en slik modell som vi gjør.  Stemningen er god når vi takker og går fra møte også. Men det er jo aldri så enkelt, en beslutning avhenger av flere og selv om vi mener at dette kan det ikke være mulig å ikke være med på, så vet man aldri...