God jul og godt nytt år

Julehilsenene renner inn og jeg klargjør Kunstgjødsels egne julekort. Det er ikke noen tradisjon, men jeg har tenkt at det er på tide å skape en ny i firmasammenheng. 

Julekortet har blitt til med god hjelp av de flinke damene; frisøren Rita på Studio Borgåsen som laget «høyballfrisyren» og ikke minst Pernille som står for designet. Selv er jeg veldig fornøyd med resultatet!

 

Det har blitt noen «gaver» på forskudd for prosjektene som Kunstgjødsel er engasjert i:

·         16 des. fikk vi greie på at "Mentorordningen for kulturbedrifter" nådde opp med en ny kvalifiseringssøknad til Oslofjordfondet. Styret innvilget støtte til oss og vi var en av kun fem som fikk det, (16 søkere totalt, der de aller fleste var typiske industri/tekniske søknader).   

 

·         17. des. ville Larvik kommune tegne kontrakt med tanke på oppstart av mentorordning der fra og med jan./feb. 2015

Året 2015 ser med andre ord lyst ut med full kalender.  

Jeg tror at jeg har fått sagt god jul til de fleste på diverse julelunsjer, julebord og julesamlinger fra november til sist nå 15-16 des. Det har vært fine, ulike og unike opplevelser med alt fra innlagt teaterforestilling i lunsjen, pakkelek på Kragerø spa til et realt arbeidsmøte med innlagt frisk tur ute ved havet.

Gleder meg til nye opplevelser i 2015!

 

Mange bekker små, gjør en stor å

I forrige uke var jeg på nok et Bra damer møte. Vi er en gjeng med forretningskvinner som møtes en gang i måneden for å styrke og hjelpe hverandre. Denne fredagen var jeg en av vertinnene og fikk holde et lenger innlegg om min bedrift, Kunstgjødsel.

Jeg hadde jobbet en del med presentasjonen, aldri har jeg vært så tydelig på hvordan og hvorfor jeg startet Kunstgjødsel. Aldri før har jeg klart å være så konkret i beskrivelsen av hva jeg gjør – tenkte jeg.

En av de første kommentarene fra en av damene var «Men hvem er kundene dine?»

Det var et veldig bra spørsmål, men ikke så lett å svare på for en som ikke selger brød og melk rett til forbruker. 

Jeg har satt meg fore å forsøke å forklare det her i bloggen, eksemplifisert med Mentorordningen for kulturbedrifter:

1.       Kundene er kommunene bla. i Grenland som betaler for et konsept[1].

2.       Videre har Porsgrunn kommune fått midler fra Telemark fylkeskommune til å spre, utvikle og koble oss på annet virkemiddelapparat for etablere/bedrifter i Telemark. En del av disse midlene går til Kunstgjødsel som er leid inn av Porsgrunn kommune for å gjøre en innsats for mentorordningen i Telemark. 

3.       Kunstgjødsel har sammen med Porsgrunn kommune, Midt- Telemark og Høgskolen fått innvilget midler fra Kulturrådet til å teste ut en egnet pilotmodell for student, mentor og kulturbedriftsutveksling, styrke nettverksaktiviteter mellom kulturbedriftene, mentorene og øvrig næringsliv, samt å spre mentorordningen utover Telemark.

For å oppsummere så er altså Kunstgjødsels målgrupper og mine kunder ikke nødvendigvis de samme. Hovedmålgruppene for mentorordningen er kulturbedrifter og mentorer. Kundene er det offentlige på lokalt, regionalt eller nasjonalt plan som ønsker å få til noe for å styrke kulturbedrifter og som i tillegg ser verdien av bruk av pensjonister på denne måten.

---

[1] Dette konseptet består av kobling og oppfølging av 4-6 kulturbedrifter og mentorer over et år.

Denne uka gikk fort, i overmorgen er det alt onsdag

Grunderuka er over for i år. Det har vært lærerikt og inspirerende - en uke som har gått fortere enn normalt. Det er første året at jeg har vært med på så mye i en arrangørrolle. Det frister til gjentagelse.

Noen av kulturbedriftene på Grûndermessa; Vigdis Settem/Studio Settem, Gabor Magyari/Nokbra Design, Gina s. Hardy/Italia amore + Gunnar og meg

 

Fornøyde og litt slitne etter endt Grûnderuke; Gunnar Thuve - prosjektleder for Seniorressursenb i Telemark, Ellen Ditlevsen - seniorressurs mentorkafe + meg

 

Først var det mentorkafe i Bø, her var det ikke så mange påmeldte, men vi ble en fin gjeng på 16 stk. Gjengen var  en god blanding av kulturbedrifter, mentorer, offentlig virkemiddelapparat og næringsliv. I løpet av to timer hadde alle hatt fire 1-1 møter på tvers av generasjon og virke. Det summet i rommet, glade fjes og gode tilbakemeldinger både på veien ut og i etterkant.

I Porsgrunn hadde jeg en deltagerliste med 33 påmeldte, jeg hadde brukt en del tid på å sette opp møter mellom de ulike og sende hver enkelt en oversikt over hvem de skulle møte, hvor og når. Alle hadde også fått tips for dagen. Klokken nærmet seg oppstart  – folk fortsatte bare å strømme på – det ble ny rekord for mentorkafeen. 45 mennesker, jeg krysskoblet og reviderte lister – gikk rundt og satte to og to sammen, fant ledige bord eller plass på gangen. Om det hadde summet i Bø, vardet ingenting mot lyden i blackboksen på Meierigården i Porsgrunn. Kanskje var det ikke så mye tradisjonelt næringsliv, noen hadde meldt avbud i siste liten, men mentorene med sin næringslivserfaring, nettverk og engasjement stilte opp.        

Vi har enda ikke konkludert om dette er noe som vi skal gjenta, men ut ifra tilbakemeldingene er det helt åpenbart at vi bør det. De fleste av tilbakemeldingene går på at dette var gøy, nyttig og lærerikt. Ja, tenker jeg, det er virkelig slike arenaer man trenger for å «tvinge» folk som vanligvis ikke snakker med hverandre til å gjøre det. Håpet er at dette kan være et push og en start på en bedre kultur og næringsforståelse og at enda flere næringslivsledere ser interessen av verdien som ligger i å samarbeide med kunst/kultur – til neste år…

 

Når man minst venter det

Midler til kulturnæringsaktører

Endelig var det fredag og beina rett opp i sofaen etter en hektisk uke. Tilfeldig sjekker jeg facebook og her ser jeg at Kulturrådet har innvilget 4,9 mil., fordelt på 21 kulturnæringsaktører. Jeg er egentlig ikke spent når jeg følger linken og leser hvem som er de heldige i år. I mitt stille sinn tenker jeg at det er sikkert kun fysiske kulturnæringshager e.l. som får disse pengene slik det var ved tildelingen i fjor. Men nei…Hurra! Kunstgjødsel AS med mentorordningen er av 21 de kulturnæringsaktører.

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur og er rådgiver for staten i kulturspørsmål

Søknaden omhandler «Mentorer for kulturbedrifter som er et konsept for å styrke kulturbedrifters overlevelsesevne ved hjelp av frivillige mentorer (næringslivspensjonister). Målet er å utvikle Mentorer for kulturbedrifter også utenfor Telemark, som del av et samordna virkemiddelapparat, i tett dialog med bl.a. Høgskoler/universitet, Etablerertjenestene og Innovasjon Norge for å utvikle/sikre gode og varige virksomheter innen kultur».

Det er et samarbeidsprosjekt mellom Porsgrunn kommune, Midt Telemark Næringsutvikling, Høgskolen i Telemark og Kunstgjødsel. Uten den innsatsen og entusiasmen som mentorer og kulturbedrifter har fremvist og uten at vi hadde fått utenforstående til å gi oss slike flotte tilbakemelding i form av forskningsrapporten til Telemarksforskning (Se rapport), så er jeg helt sikker på at det hadde blitt nei også i år.

Vi søkte og fikk innvilget NOK 140.000. Det er ikke så mye penger, med de delmål vi har satt oss fore fra 12/2014 – 12/2015. Det kreves et fortsatt godt teamarbeid, og medfinansiering fra andre hold.

Innen 2018 er planen videre at vi har hatt/har 177 kulturbedrifter og 50 mentorer som deltagere i konseptet med utbredelse i 10 regioner. Her er det mao. Bare å brette opp armene i årene fremover, søke flere penger, løpe fort og forankre godt. 

Men nå – først FEIRING av et nytt delmål som er oppnådd!   

Kvinne er kvinne verst?

Jeg hatt mange møter den siste tiden med ulike mennesker i ulike posisjoner – både kvinner og menn for å snakke om kvinnelige etablerere. Det har også vært noen flere seminarer enn normalt i de siste ukene. Her har jeg fått bryne tankene mine, fått satt dem opp mot erfaringer og tilegnet kunnskap fra div. nyere rapporter/forskningsrapporter/artikler etc. 

Det er forunderlig syntes nå jeg når fremstående «forståsegpåere» og ekspertise får lov til å mene mye uten å ha så mye mer belegg for det enn egne erfaringer. For et par uker siden hadde jeg en opplevelse som ga meg et lite støkk og som jeg har lyst til å løfte frem her.

På en større konferanse holder en foredragsholder frem noen eksempler på steriotyper av etablere;

1. en nyskilt kvinne som skal finne meningen med livet og starter opp med hobbyliknende aktivitet, gjerne noe alternativt
2. to en med «exelhode».

Den førstnevnte utbroderes lenge og vel – morsomt ja, men jeg kjente etter hvert at latteren satt seg fast i halsen.

Det er ikke første gang jeg møter slike holdninger og latterliggjøringer, de finnes både blant kvinner og menn. Personlig syntes jeg bare det er ekstra trist når slike utsagn kommer fra kvinner.

Jeg er stolt over at kartlegginger viser noe annet, les bare artikkel om kvinnelige bedriftsetablerere i Ledelse: Kvinnelige grûndere med større suksess enn menn. Jeg ønsker meg flere kvinnelige rollemodeller som snakker kvinner opp og ikke ned – gleder meg derfor ekstra mye til Grûnderarrangement på Jønholdt Gård onsdag se: 12 november

En bør nytte høvet mens en har anledning

Ellen Lyngstad og meg mingler ivei på arrangement i Oslo.

Noen ganger må man til Oslo for å få de rette folka i tale. Under Oslo Innovation Week (www.oiw.no), forrige uke var det flere arrangementer med et innhold og tema som var innertier i forhold til mitt virke. Jeg prioriterte å reise på et av arrangementene – et todagers greie med kulturentreprenørskap i fokus. Et slikt fokus på kulturentreprenøren, arrangert inne i hovedstaden og i regi av sentrale bransjeorganisasjoner betyr mange interessante folk det er verdt å ta turen inn for å få i tale.

Ofte foretrekker jeg å reise alene på slike arrangementer, da blir man ikke så bundet opp og går mer fritt rundt og snakker med mange flere. Denne gangen reiste jeg sammen med Gunnar og Ellen fra Mentorordningen for kulturbedrifter. På forhånd hadde vi snakket sammen om hvem vi hadde som mål om å få snakket med, og at denne deltagelsen kunne bidra til oppdatert kunnskap og få ytterligere nye ideer som kan styrke vårt konsept.

På plass i Oslo søndag kl. 11.00 fant vi oss til rette ved et bord bak da mye var fullt allerede da vi kom. Det var ikke lagt opp til noen aktiv mingling, men det var tydelig at en del kjente hverandre fra før. Vi kjente foreløpig kun hverandre. Etter den første pausen, tok jeg tak i første taler og presenterte meg. Hun kom bort og satte seg ved vårt bord og vi fikk utvekslet såpass mange ord at videre kontakt ble avtalt. I samme pause rakk jeg også å huke tak i lederen for det nasjonale kompetansesenteret for kulturnæring, Tone Haraldsen.  Ellen og Gunnar fulgte opp med gode ord og vi fikk stukket til henne rapporten som Telemarksforskning har laget om mentorordningen.

Mandag morgen 09.30 var vi på plass igjen og denne gangen var det møteleder som var dagens nye kontaktmål. Vi fikk utvekslet noen få ord og fikk lovnad om at hun skulle se nærmere på rapporten. Ellers traff vi på noen kjente og ukjente innimellom, men på slutten av dagen var jeg litt irritert på meg selv som ikke hadde klart å huke tak i statssekretær i Kulturdepartementet før han forsvant ut døren.

Tilbake på kontoret så legges en plan for oppfølging, noen tar jeg tak i med en gang. Sender kontaktforespørsler på Linkedin, skriver en melding eller mail alt ettersom. Jeg tar alltid tak i det vi snakket sammen om for så å se på mulige koblinger videre. Foreløpig resultat er tre nye kontakter på Linkedin, en på facebook og et avtalt møte som vi holder på å finne tid til.

De jeg gjerne skulle snakket med, men ikke rakk eller ikke klarte å komme innpå tar jeg også kontakt med. Det at de var på samme arrangement, var arrangør eller hadde et innlegg tar jeg tak i og linker det opp mot mentorordningen eller annet relevant som jeg holder på med.

Hva man velger å gå på av arrangementer skal man være kritisk til. For meg er hvem som kommer og hvem jeg kan få kontakt med der som er mest interessant. Det å ha nok tid til å forberede seg mentalt på å ta kontakt med ukjente, ha et klart fokus på hva som er målet med å få en ny kontakt og prioritere å sette av tid til oppfølging av nye kontakter avgjør om jeg deltar eller ikke på fremtidens arrangementer.    

Historen blir til mens man går

I nesten et år har vi i prosjektet med arbeidstittel Proff med Telemarkssving[1] jobbet for å komme i dialog med og få møte med et departement. Det var ingen tilfeldighet at vi tilslutt kom så langt og fikk endelig møte i Det kongelige norske Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Veien dit kunne jeg nesten skrevet bok om.

Kari Anne Valsø er styreleder i Nettverkskreditt Telemark og med meg i jobben for å få opp Proff med Telemarkssving.Uten henne hadde jeg mistet troen på at vi skulle få til Proff i 2015 – så takk for at du motiverer og at vi ennå ikke har gitt opp!
 

I utgangspunktet hadde vi ønsket oss Næringsdepartementet, men en kan ikke få alt man ønsker seg – i alle fall ikke alltid på første forsøk. Næringsdepartementet sendte oss etter en del om og men videre til KMD. Etter en del runder også internt i KMD, kontakt med politikere, innhenting av riktig kontaktperson via via, så løsnet det. Hurra! Vi fikk bekreftet møte med administrasjon v. leder for bedriftsavdelingen, saksbehandler og statssekretær Jardar Jensen, (sistnevnte har en koordinerende rolle inn mot Næringsdepartementet).  

Med møtebekreftelse i boks, satte vi i gang med forberedelser. Vi hadde et arbeidsmøte der vi gikk igjennom mål og spørsmål som kunne komme, vi kommuniserte og kvalitetsjekket dette opp mot fylkeskommunen og Telemarksforskning. Videre hadde vi så kommunikasjon med departementet for å få godkjent agenda og levere navnliste over de som skulle komme fra Telemark. Et par timer før vi hadde skulle i møte hos departementet inne i Oslo, tok vi en gjennomgang og detaljplanlegging. Her gikk det ut på å finne best mulig inngang for hver enkelts presentasjon under presentasjonsrunden innledningsvis. Selve fremvisningen av ideen  "Proff med Temarkssving", en ny modell for kvinnerettet innovasjon, sto forsker ved Telemarksforskning – Lars Kobro for. Vi andre fikk komme med utfyllende innspill til noen av foilene og vi hadde internt avklart hvem som skulle komme med hva til hvilken tid. 

Inne hos departementet måtte vi alle legitimere oss og ble fulgt rundt og opp til et stort møterom. Her inne møtte vår delegasjon fra Telemark; hovedutvalgsleder for næring i Telemark Fylkeskommune, adm. i utviklingsavdelingen, forsker fra Telemarksforskning, styreleder i Nettverkskreditt Telemark[2] og meg, her prosjektleder for Proff med Telemarkssving, de tre fra departementet.

Folkene fra departementet var lydhøre og avsluttet med å si at de var mottakelige for søknad, men kunne ikke love noe…  

Evalueringen vi har tatt i etterkant av møte er at vi er fornøyd med resultatet, vi fikk presentert oss og hatt første kontakten med både administrativt og politisk nivå. Vi fikk frem hovedbudskapet om at vi trenger en ny modell, ikke bare flikking på den gamle ordningen for å nå mål om økt kvinneandel blant bedriftsetablererne. (For å nå det trengs særegne tiltak fordi erfaring og forskning viser at det er ulikheter mellom kvinner og menns innstilling til blant annet risiko og konkurransevilje.)

Jeg tror også at vi fremsto sånn passe forberedt og passe åpne for innspill/råd. Noen kommentarer kan vi nok tenke i ettertid burde vært formulert annerledes eller det er ting som vi glemte å si. Men alt i alt er i alle fall jeg fornøyd med mitt første møte på departementsnivå.   

Puh! Ferdig med første timesmøte på departementsnivå.

  

---

[1]

 

Proff ønsker å ta det beste fra eksisterende Nettverkskredittordning, supplert med gode erfaringer fra praksisfeltet i andre regioner og med innspill fra forskningslitteratur både på fagfelt om læring og om entreprenørskap/innovasjon. Proff fokuserer på kvinnelige entreprenører, er gruppebasert og tidsavgrenset med tre modningsnivåer (grønn-, blå- og sort løype). En sertifisert fasilitator følger hver gruppe og gruppen har noen tilgjengelige kompetansemidler.   

 

 

 

 

[2] En typisk Nettverkskredittforening organiserer småetablerere i geografisk baserte nettverksgrupper, med 5-7 medlemmer i en gruppe.  Hver gruppe blir tildelt en prosessveiler som følger gruppa over en nærmere bestemt tid, gruppa får tilgang til kompetansemidler og noe lånekapital.

Frisk som en fisk

Det er lenge siden sist blogginnlegg. Grunnen er at vi har først nå kommet til hektene igjen, med de vante familierutinene og er 100% tilbake på jobb etter minstemanns sykdom.

Alt annet settes til siden når barn er syke, både dagligliv og jobb. Likevel har jeg igjen erfart at det å drive for seg selv betyr uansett at du ikke kan være 100% borte fra jobb. Det er krevende ikke klare å følge opp mer enn halvveis, legge til side oppgaver som du bør gjøre og bare konsentrere deg om  må-oppgavene. Heldigvis har jeg forståelsesfulle kunder som tar tak og gir meg rom i slike situasjoner – tusen takk!

Planen var å skrive et blogginnlegg for å takke alle lesere, likere og inspirerende kommentarer jeg har fått etter lanseringen av denne bloggen. Spesielt ville jeg fremheve Hanne som har vært min lynkjappe korrekturleser og språkvasker – jeg gjør det nå; takk Hanne, hver gang jeg mottar endringsforslag på bloggteksten så ser jeg at det blir så mye bedre og det gjør at jeg tør å publisere.

Hanne Christensen driver firma Projeksjoner, tekst er hennes store forse og lidenskap!

Planen er videre med bloggen å gjøre den enda bedre, publisere jevnlig fra min jobbhverdag, få profesjonell hjelp til oppsett og publisering. Søker derfor her etter noen flere hjelpere!

Erta berta...

Første uka etter ferien er unnagjort.

Det har vist seg at det er litt tungt å komme i gang etter sommeren i år. Det har resultert i to lunsjer med venninner - deilig å bruke byen og få litt luft i varmen. I tillegg har jeg sørget for å få tannlegesjekk og legetime til minstemann slik at det er unnagjort før høstkjøret starter for alvor.

Med sommerstengt SFO har det vært en utfordring for å få til jobbuke i juli, uten gode besteforeldre hadde det aldri gått. Nå er det mange som må ty til å ha ungene med på jobben. Jeg for min del har dårlig erfaring med det, særlig når kontoret til mamma er hjemme i huset. For det er ikke gøy å være stille hjemme og finne på noe alene hele dagen, mens mamma sitter med papirene sine eller sitter foran dataen.  Om det er venner hjemme i gata og ungene kan være ute eller på besøk er alt såre vel. Men denne sommeren virker som har vart lengre enn vanlig. Her er det så godt som barnetomme gater og venner fra skolen som fortsatt er på ferie. Søskenkjærligheten gror ikke godt etter å ha vært ferietette tre uker fra morgen til kveld. SFO start mandag er derfor kjærkomment!    

Tilbake til jobb!

På`n igjen: Innvielse av "kontorplassen" i 2. etasje - deilig med mye lys og masser av frisk luft! 

 

Det er fortsatt sommer – jeg vet det! Men likevel, ferien er over for min det og jeg har en snikende høstfølelse her jeg sitter foran dataen i sommervarmen.

Ikke det at jeg ikke er glad i ferie – i år har jeg virkelig klart å skyve jobben nesten helt til side i 3 uker! Men jeg er også glad i den følelsen som kommer de første dagene etter en lengre ferie. Da har jeg som regel litt tid til å sette meg ned, samle opp alle mailer som bør besvares, få oversikt, legge planer og sette opp budsjetter.

Jeg går en spennende høst i møte, rett før sommeren ble en større søknad klar og sendt for behandling i september. Det betyr mye for retning og budsjett i firma hva som blir utfallet av denne.  

 

I sommer har jeg også ventet på svar på en henvendelse til noen stortingspolitikere. Denne henvendelsen må følges opp og om vi får positivt tilbakemelding på denne, betyr det nitidig arbeid frem mot en avklaring for det andre hovedoppdraget jeg har og har hatt i firmaet mitt over lengre tid. 

Jeg ser også frem til å holde innlegg for studenter på HiT igjen, nye møter med De bra damene, treff hos me&i vertinner og annet uforutsett som høsten 2014 måtte bringe. 

Det går altid et tog

Opp i otta og på Gardermoen, Radisson Park Inn klar for styremøte 09.00 

Jeg velger å ta toget, da jeg ser at det ikke er så veldig mye tid å spare på å ta bilen. Dessuten så har jeg ikke forberedt meg. Det får jeg rikelig med tid til på togturen; 3.15 timer.

Toget er av de som har fått Reddot prisen og jeg velger komfort, kr. 478 kr. takk. Vindusplassen, i riktig kjøreretning og fireseter alene er ikke å forakte, aviser og kaffemaskin gir meg godfølelse. Jeg får arbeidsro, henter frem papirene til møtet og leser meg opp.

Etter en liten 5. min. spasertur er jeg fremme ved hotellet og deltar på møtet. Det avsluttes rett over kl. 12, og vi lunsjer frem til folk må gå til videre arbeid.. Jeg setter meg på toget igjen 13.03 og får nye timer med arbeid – nyter togjobbingen!    

 

Godt gift!

I en alder av 39 er jeg mer enn noen gang klar over at livet går fort og at det er viktig med markeringer.

 

Den 4. juni giftet jeg meg, det ble og skal bli behørlig feiret som den store dagen det er.  Det har vært noen uker nå der jeg har måttet prioritere mer knallhardt enn tidligere og jeg har luket vekk en del ting som jeg ikke er pukka nødt til å følge opp. Det har bla. fått følger for denne bloggen. Nå er det en måned siden sist innlegg, snart er det sommerferie og alt med seg… kanskje det blir mindre hyppige innlegg på bloggen i perioder. Umulig å spå, men den som venter får se!

 

 I forbindelse med giftemålet endret jeg etternavn fra Rønningen til Furulund. Det tar tid å venne seg til å skrive og opptre som Linda Cecilie Furulund etter 38 år som Linda Cecilie Rønningen. Hvordan vil navnebytte ha innvirkning på mitt firma, mine kunder og omgivelser/samarbeidspartnere? Vil det ta tid for dem å venne seg til et slikt navnebytte? Hva med de som jeg ikke kjenner, men som kanskje har kjennskap til meg som Linda Cecilie Rønningen? Har det i det hele tatt noen betydning og vil ikke de fleste kjenne meg ved fornavn og ved håret (som alltid er oppsatt?). Jeg velger å tro det siste!    

Kryss i taket

Sist uke kjente jeg på en gammel god følelse – at jeg liker å fordype meg!  



Blir litt sliten i øynene av all lesingen....

Det er ikke så ofte lengre at jeg får anledning til virkelig å dukke ned i et temafelt og sitte time etter time å skrive en lang tekst/notat. Det å lete frem til ulike og gode kilder, og kanskje mer eller mindre tilfeldig finne gull - som forsterker og underbygger teksten.

Jeg sitter og lager tabeller og gant- skjemaer over økonomi og handlinger.  Prøver igjen og igjen til det går opp – får det til å harmonere med ambisjoner, mål og realisme. Endelig så sitter det, jeg er klar til å presentere resultatet av noen dagers intens jobbing. Tenk det uten noen forstyrrelser, ingen møter, telefonen skrudd på lydløs og stille i mailbokser før 17 mai…

Veldig takknemlig for at dette er en del av jobben min også!

 

En bør nytte høve mens en har anledning

Det første møtet mellom en kulturbedrift og en mentor er veldig spennende. Alle møter er ulike, selv om de stort sett utvikler seg likt med konklusjonen om at «vi går videre med å finne ut om vi kan samarbeide og avtaler et første møte». Resultatet er stort sett at samarbeidet fortsetter ca. et år. 

Manualer utviklet for konseptet Seniorressursen . mentorordning for kulturbedrifter. En manual for mentoren, en for kulturbedrifter og en for veiledere. Illustrasjon: Joakim Larsen.

Likevel er variasjonene innenfor den avsatte møtetiden på 30 – 45 min. stor. Mange kulturbedrifter har de samme ønsker og behov for hjelp, men likevel  er det interessante forskjeller. Forskjellene går på alt fra utfordringer på det personlige plan til utfordringer som ligger i nettverksbygging, markedsføring, økonomi, strategi og kontraktsforhandlinger. Fra mentors side hører jeg oftere og oftere  at de har forventninger til å både kunne hjelpe, lytte og å lære noe selv. Det syntes jeg er et flott utgangspunkt, som viser mentorenes engasjement for å heie på kulturbedriftene.

På et slikt første møte mellom kulturbedrift og dens potensielle mentor er jeg tilstede for å finne ut av behovene og forventningene. Jeg går igjennom punkter i samarbeidskontrakten og sender den på mail til partene som senere får tilbake kontrakten underskrevet med eventuelle endringer. 

Kontrakten er viktig som evalueringsgrunnlag og det kan dras noen interessante slutninger om samarbeidet mellom kulturbedrift og mentor når denne tas opp underveis og i etterkant av avtaleperioden.  Ofte viser det seg at behov og forventninger er endret og at man har justert disse mer i takt med hvor man er p.t. En god refleksjon rundt behov og forventninger kreves kontinuerlig og er en stor del av jobben med oppfølgingen av kulturbedriftene og mentorene. For å få tunet kulturbedrift og mentor best mulig inn på samme kanal starter vi allerede i første samtale med å trekke frem mentors særegenhet og kompetanseområde. I tillegg bør kjemien stemme og harmonere med kulturbedriftens behov og forventninger. Gjennom egenutviklede manualer går vi dypere inn for å klargjøre rollene kulturbedrift og mentor i Seniorressursens mentorordning. Disse manualene gjennomgås på fellesmøter for kulturbedriftene og i fellesmøter for mentorene. Her opplever jeg at når vi presiserer og repeterer så økes forståelsen for verdien av den kompetanseoverføringen som finner sted mellom kulturbedrift og mentor og mellom mentor og kulturbedrift.  

I tillegg til fem «førstemøter» mellom kulturbedrifter og mentorer, har jeg lyst å trekke frem  mentorkafeen fra forrige uke.  Mentorkafeen er den åpne arenaen i konseptet Mentorordning for kulturbedrifter, der kompetanse, erfaringsdeling og nettverk står sentralt. Her fortalte Ann Kathrin Samuelsen om sin bedrift, det hun opplever som verdifullt med seniorressursen og utfordringer i hverdagen som kulturbedrifteeier/-leder.

 

 

 

De fleste ferier løper ut i sanden

Helligdagene kommer i fleng i mai og juni. Jeg har visst ikke kontroll på noen av dem.

Sist uke var det mange møtekabaler som skulle løses, jeg sendte ut et stort antall mailer til ulike personer for å finne datoer for enkeltmøter mellom mentorer og kulturbedrifter og fellesmøter for alle kulturbedriftene og mentorene i Grenland i kull 4 og første kull i Midt- Telemark. Det er jo som kjent ikke lett å få møtekabalen til å gå opp, de fine folka som jeg skal koble og ha møte med er jo så opptatte. Uten viten og vilje foreslår jeg i disse mailene flere helligdager. Heldigvis får jeg kjapt beskjed om at; Linda den …. mai/juni er en helligdag … og det er kanskje en fridag for deg også?

Til mitt forsvar må jeg si, at på min outlock kalender på PCen ligger det ikke inne fridager og helligdager utover helger. Jeg må innrømme at jeg ikke er særlig opptatt av inneklemte dager og fri fra jobben. Men jeg innser at jeg må forholde meg til det, barna har jo fri og andre tar seg fri, så det må jo gjelde meg også. Løsningen fremover må bli å finne en oversiktskalender som har med helligdager og andre fridager utover helgene, så får jeg plottet disse inn i min outlock kalender og forhåpentligvis unngått at det kommer flere forslag til møter på helligdager fra meg.

Denne kommer jeg til å skjele til i fremtiden før nye møtedatoer legges:

Kalender med helligdager

Det e’ moro å arbeide, men ein kan ikkje berre ha det moro, hell!

Om en bedrift er flink til å finne gode verdier og visjoner som kjennetegner bedriften og bruker disse aktivt, er det ofte god markedsføring. Det kan videre gi stolthet for de som jobber og samarbeider med bedriften.  Det å jobbe frem verdier og visjon er ofte lange prosesser – denne uken har jeg har vært deltagende i en kort prosess der vi nesten kom i mål med en visjon. 

Her er noen av bildene vi laget på møte i De Bra Damene. Mitt er nederst til høyre - et sammensurium av et bilde!
De verdiene jeg ønsket å få frem i dette bildet var at det skal være litt jubalong på fredagsmøtene med De Bra Damene, men strukturen ligger alltid bak og vi vet at vi kan forvente ærlige forsøk på å hjelpe hverandre frem i det forretningsmessige.    

På fredag var det siste møte for uken med De Bra damene, noe som for meg representerer kjærkomment fredagspåfyll med struktur. Denne fredagen ble vi alle tatt med litt utenfor komfortsonen tror jeg, vi skulle være kreative – lage bilder der vi skulle få frem verdier som er viktige for hver enkelt av oss. Etter litt nøling satte vi i gang ,klipte i servietter, limte dem på og brukte deretter maling med litt ulike teknikker for å lage et utrykksfylt og personlig bilde. Etter 30 min. var økten ferdig, resultatet var mange forskjellige uttrykk, men likevel hadde de fleste liknende tanker om hva som burde være med i en visjon for De bra Damene og jeg tror nå at den er like om hjørnet.

Anbefaler en visjonsøkt litt utenom det vanlige hos Kreativ kunst !

Anbefaler også Røde Kors sin lille rørende musikkvideo som jeg syntes virkelig klarer å formidle verdier de står for - What the world needs

Lang natt og kort søvn passer dårlig sammen

Påskeferien er over – den har gått usedvanlig fort! Det har blitt mange litt for lange kvelder og ikke så mye søvn som ønsket.

Tilbakevending til jobbhverdag har vært myk for min del. Jeg begynte forsiktig 2. påskedag. Det var helt nødvendig for meg å få tatt en prat med Mette, for å klargjøre en del formelle ting til et møte senere denne uken. Med hektiske kalendere for oss begge denne uken, var det greit å ta en times pause fra sola før leggetid for å gjøre unna nødvendigheter. Etter at barna var lagt ble det også tid til litt mailgjennomgang; svare, vente med å svare og ikke minst slette mange av de minst 100 mailene som har kommet inn i løpet av påsken.  



Mette ønsker velkommen i påska på sitt kontor i bygget til Borgestad ASA - på folkemunne kalt "Det hvite hus" på Borgestad». Mette Marklund er seniorpartner i Nørbech & Marklund Rekruttering.
Sammen med Mette er jeg med i De bra damene som består av et knippe damer i Grenland med lederstillinger som holder faste månedlige møter.)

 

Jeg velger meg april...

April er virkelig måneden med årsmeldingsarbeid og årsmøter. Årsmeldingen leses kanskje ikke av de fleste, men her skal god og fyldig informasjon om virksomheten kunne leses. Det er et viktig dokument og det gjelder å ha riktige og oppdaterte opplysninger. Det i seg selv kan være en øvelse, særlig når man ikke bare har forholdt seg til en virksomhet i løpet av det siste året og kanskje ikke vært flink nok til å skrive opp alt av betydning.  

Uansett, status skal gjøres opp, tall skal på bordet og videre planer skal presenteres. Jeg leser årsmeldinger, og bruker dem av og til som referansemateriell i søknader, prosjektbeskrivelser el. Derfor er jeg veldig bevisst på at styrene og virksomhetene jeg har en rolle i, har årsmeldinger som forteller om det arbeidet som er gjennomført og at den innehar en god beskrivelse av virksomhetens art.

Det finnes mange maler på hvordan man skriver årsmeldinger, en av dem er fra Altinn, formell og trygg:

Minimumskrav til årsberetning for små foretak:
I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.

Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Videre skal det opplyses om forutsetninger for drift m.m. - les mer på altinn.no

Alle døgn kan ikke være vårjevndøgn

Bilde fra et av forrige ukers møter, her med alle deltagerne på Bedriftforbundet region Sør sitt arrangement 27 mars.    
Tema var Forsikring & pensjon, praktisk jus & forenkling av regelverk for SMB + årsmøte...

Det har blitt vår for alvor og dagene går i en rasende fart. Det er årsmeldinger, årsoppgjør, årsmøter og frister for det ene prosjektet etter det andre.

Forrige uke ble det mye reising, Tuddal, Bø, Notodden, Sandefjord og Stømstad tur/retur. Det ble med andre ord tilbakelagt en del kilometer med bilen og noen ute på vannet. Forberedelsene til alle møtene ble stort sett gjort på kveldene etter barna var i seng og resten på veien til.

Jeg vil trekke frem et av møtene fra forrige uke – møtet med fylkespolitikerne oppe på Tuddal Hotell.

Sammen med kultursjefen og prosjektleder for Seniorressursen i Porsgrunn kommune var vi invitert opp for å holde en 30 min. muntlig orientering inkl. spørsmål. Vi reiste opp i god tid, jeg hadde med relevante papirer om andre saker som berørte vår sak og vi forberedte vinkling, besvarelser på mulige spørsmål og hvem som skulle si hva. Presentasjonen var klar og avstemt flere dager i forveien.

Fylkespolitikerne var lydhøre og det virket som om de så de samme mulighetene som oss, og som vi pekte ut fremover for Seniorressursen.

Fra salen kom det et spørsmål: Er det vanskelig å få tak i disse mentorene? Jeg svarte kjapt og litt bråkjekt kanskje: Nei, overhode ikke. Det kommer bare an på hvem du får inn først – den/de første drar gjerne med seg resten. Jeg la også til: Suksesskriteriet ligger egentlig i oppfølgingen av mentorene – vi slipper dem ikke bare etter avtale med menteè/kulturbedrift er inngått.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk presisert det med oppfølging – det er helt sentralt for å kunne beholde mentorer over flere perioder, at de gjør en god jobb for sine kulturbedrifter, at de anbefaler det å være mentor i Seniorressursen til andre og er gode ambassadører for oss. I oppfølging ligger det at vi følger opp både mentorer og kulturbedrifter gjennom egne nettverksmøter der erfaringsutveksling og læring står i fokus. Vi har utviklet egne ABCer som skal gi råd, tips og innspill til hvordan være henholdsvis mentor og kulturbedrift i konseptet Seniorressursen, og vi evaluerer halvårlig – underveis og ved avslutning.

Ingen er så brukbar som poteten

Jeg har drevet firma i over 12 år nå. De siste fem – seks år har jeg forsøkt å gå fra å være en «kulturpotet», som kan skaffe finansiering til de fleste og tilbød prosjektledelse, til å smale inn.  

Fortsatt husker nok mange meg fra noe av det jeg drev med for mange år siden. I forrige uke skrev jeg om at jeg ville ta noen grep for å vise flere hva min nisje er nå. Jeg vil blant annet formidle det budskapet ved å prioritere mer dødtid på kalenderen for å få til flere kaffeprater med mennesker som jeg ikke kjenner ... ennå! 

Jeg har tenkt å følge opp forrige ukes innlegg på bloggen med å vise frem en redigert utgave av den oversikten jeg presenterte på kaffemøte forrige uke og som jeg tenker skal være et utgangspunkt for liknende kaffeprater fremover:

 

Tilbyr/jobber for:	Målgrupper:	Kundeeks.:	Drømmekunder:
Bedre rammevilkår	Kulturbedrifter og kvinnebedrifter	Bedriftsforbundet	Flere medlemsorganisasjoner
Utvikle gode virkemidler	Kulturbedrifter og kvinnebedrifter	Seniorressursen - mentorer for kulturbedrifter og Nettverkskreditt Telemark	Flere kommuner/regioner og departement
Tilrettelegge for nettverksbygging	Kulturbedrifter, annet næringsliv, studenter og offentlig administrasjon	Seniorressursens mentorkafe	Nasjonale møteplasser
Kompetanse om kulturbedrifter	Studenter, offentlig administrasjon, politikere og øvrig næringsliv	Larvik Kulturråd og Høgskolen i Telemark	Flere fylkeskommuner og kommuner
Strategiske råd og kompetanse om inntjeningsmuligheter for kulturbedrifter	Kulturprosjekter og kulturbedrifter	Kulturprosjekter og kulturbedrifter	Sparebankstiftelser o.l.