Det er noe med det å stå opp foran mennesker og prate etter
en bestemt bestilling og forventning fra oppdragsgiver. Det har egentlig aldri
gjort meg noe – så lenge jeg har et manus, er godt forberedt og trygg på at jeg
kan det jeg snakker om.
De siste årene har jeg blitt mer løs og ledig i fremføringsstilen min, i alle fall sammenliknet med de første forelesningene jeg holdt på Høgskolen i Telemark tilbake i 2002. Her var jeg helt bundet av manus og klarte ikke å få godt nok frem de poengene jeg hadde lagt inn.
Det jeg selv er opptatt av når jeg hører et foredrag, er at
det er et innhold i det som formidles, noe jeg kan lære av, noe jeg får bekreftet
og gjerne noe jeg kan notere meg som en ny ide eller en ny dimensjon inn i et
eksisterende prosjekt. Noe av det verste jeg vet er foredrag el. som kun er
løst og ledig, og uten innhold og faglig tyngde.
For egen del forsøker jeg å balansere faglig innhold som
holder vann, og en litt løs og ledig stil. Jeg har helt klart et
forbedringspotensial og ser/hører det ekstra godt når foredraget mitt blir tatt
opp. På sist mentorkafe hadde jeg et innlegg som ligger ute på nettsiden www.seniorressursen.no.
På opptaket kjenner jeg knapt igjen min egen stemme og hører en del fyllord jeg
gjerne skulle vært foruten. Men lærerikt er det å se og høre seg selv i sånne
settinger.