onsdag 27. mai 2015

Det er en første gang for alt

 

Tidligere i denne måneden skrev jeg min første høringsuttalelse. Det er kanskje rart, tatt i betraktning at jeg har holdt på innenfor samme bransje i nesten 15 år og mine kunder er stort sett offentlige.



Jeg kom med høringsuttalelse til Kunstens autonomi og kunstens økonomi .  Om mitt høringssvar var helt etter boka er jeg ikke helt sikker på, men tror at jeg er sånn innenfor ifølge Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner.Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner
Jeg ser at det på langt nærer så langt og poengtert som Billedkunstnernes. Her har jeg en lang vei å gå og jeg skal lære av det til neste høringsuttalelse!    

Etter en kort intro der jeg vektla drift av Kunstgjødsel siden 2001 har lagt vekt på å tilføre næring og spre kultur, fortsatte jeg slik:   

«Jeg vil videre i knytte dette opp mot et virkemiddel som jeg har vært med på å utvikle og som nå rulles ut utover Telemark via Kulturbiz mentoringprogram. Pr. mai 15 har vi hatt 23 kulturbedrifter (mange kunstnere blant dem), og 23 mentorer gjennom mentoringprogrammet vårt.»

Med disse erfaringene ønsker jeg å komme med følgende innspill når det gjelder kap. 11 Entreprenørskap, 12 marked, kap. 13 virkemiddelapparatet og kap. 15 kommuner og fylkeskommuner:

Kap. 11

Jeg er enig at "kunstnere selv bør bevisstgjøres til å tenke entreprenørskap", selv om jeg kanskje heller ville valgt ordet bedrift. Min opplevelse er at mange kunstnere ikke har kompetente/tilrettelagte arenaer der de snakker bedrift (eller entreprenørskap om man vil). Uten slike arenaer og kanskje uten nettverk til annen type bedrifter etc. er det ikke naturlig å ha fokus på bedriftssiden. Derfor er nettverk/arenaer der denne tematikken tas opp og der kunstnere og andre møtes på tvers er så sentrale. 

Kap. 12

Basert på egne erfaringer og kjennskap til en rekke kunstnere innenfor ulike grupper så er det nettverket utenfor egne grupper som er en utfordring. Om potensiale mellom kultur og næring skal optimaliseres så må det god tilrettelegging til. For mange er det lettere å introduseres til et kommersielt marked/annen type næringsliv via en mentor som er en pensjonert næringslivsleder. Erfaringer med KulturBiz viser i alle fall at kulturbedriftene blir mer bevist og mer selvsikre rundt sin rolle som bedriftsleder. Det gjør det lettere for dem å oppsøke andre typer nettverk og markedsføre sin kunst og kompetanse.   

Kap. 13 og 15:

En koordinert virkemiddelinnsats nasjonalt, regionalt og kommunalt er vesentlig. Holdninger og kunnskap om kunstnere og kulturbedrifter må rustes opp. Som rapporten er inne på så er det viktig å synliggjøre et felt som ikke er godt nok utviklet og har spesifikke ordninger. Dette opplever vi sterkt ute i regionene der antall arbeidsplasser og ny/redde industri fortsatt er i fokus.

I regionale og kommunale stipendsammenhenger mangler ofte fokus på bedriftsrollen, jeg ser ikke dette problematisert i rapporten. I endel kunstnerstipend kunne det være en fordel om man la inn en føring om en type bedriftsveildning på lik linje med andre føringer i slike stipender. En slik bedriftsveileder må ha særegen kompetanse på kulturbedrifter og ha interesse for kunstfeltet.

Mye av de foreslåtte tiltakene gjeldende generelle velferdsordninger, sosiale rettigheter, merverdiavgiftregelverket og skatteordninger er det veldig bra og det er på tide at det tas grep for å utjevne rettigheter hva gjelder ansatte og ikke- ansatte.

Jeg liker også veldig godt at det tas til orde for å utvikle flere miljøer med kompetanse og erfaring fra undersøkelser og at "oppdrag så langt som mulig spres blant forsknings- og utviklingsinstitusjoner og analysemiljøer" ref. kap. 16 Innhenting av kunnskap. Tror at det er med på å sikre at flere stemmer/aktører vises frem og får større oppmerksomhet.»