Tidligere i denne måneden skrev jeg min første
høringsuttalelse. Det er kanskje rart, tatt i betraktning at jeg har holdt på
innenfor samme bransje i nesten 15 år og mine kunder er stort sett offentlige.
Jeg kom med høringsuttalelse til Kunstens autonomi og kunstens økonomi
. Om mitt høringssvar var helt etter
boka er jeg ikke helt sikker på, men tror at jeg er sånn innenfor ifølge Norges
Barne- og ungdomsorganisasjoner.Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner
Jeg ser at det på langt nærer så langt og poengtert som
Billedkunstnernes. Her har jeg en lang vei å gå og jeg skal lære av det til neste høringsuttalelse!
Etter en kort intro der jeg vektla drift av Kunstgjødsel
siden 2001 har lagt vekt på å tilføre næring og spre kultur, fortsatte jeg slik:
«Jeg vil videre i knytte dette opp mot et virkemiddel som
jeg har vært med på å utvikle og som nå rulles ut utover Telemark via Kulturbiz
mentoringprogram. Pr. mai 15 har vi hatt 23 kulturbedrifter (mange kunstnere
blant dem), og 23 mentorer gjennom mentoringprogrammet vårt.»
Med disse erfaringene ønsker jeg å komme med følgende
innspill når det gjelder kap. 11 Entreprenørskap, 12 marked, kap. 13 virkemiddelapparatet
og kap. 15 kommuner og fylkeskommuner:
Kap. 11
Jeg er enig at "kunstnere selv bør bevisstgjøres til å
tenke entreprenørskap", selv om jeg kanskje heller ville valgt ordet
bedrift. Min opplevelse er at mange kunstnere ikke har kompetente/tilrettelagte
arenaer der de snakker bedrift (eller entreprenørskap om man vil). Uten slike
arenaer og kanskje uten nettverk til annen type bedrifter etc. er det ikke
naturlig å ha fokus på bedriftssiden. Derfor er nettverk/arenaer der denne
tematikken tas opp og der kunstnere og andre møtes på tvers er så
sentrale.
Kap. 12
Basert på egne erfaringer og kjennskap til en rekke
kunstnere innenfor ulike grupper så er det nettverket utenfor egne grupper som
er en utfordring. Om potensiale mellom kultur og næring skal optimaliseres så
må det god tilrettelegging til. For mange er det lettere å introduseres til et
kommersielt marked/annen type næringsliv via en mentor som er en pensjonert
næringslivsleder. Erfaringer med KulturBiz viser i alle fall at kulturbedriftene
blir mer bevist og mer selvsikre rundt sin rolle som bedriftsleder. Det gjør
det lettere for dem å oppsøke andre typer nettverk og markedsføre sin kunst og
kompetanse.
Kap. 13 og 15:
En koordinert virkemiddelinnsats nasjonalt, regionalt og
kommunalt er vesentlig. Holdninger og kunnskap om kunstnere og kulturbedrifter
må rustes opp. Som rapporten er inne på så er det viktig å synliggjøre et felt
som ikke er godt nok utviklet og har spesifikke ordninger. Dette opplever vi
sterkt ute i regionene der antall arbeidsplasser og ny/redde industri fortsatt
er i fokus.
I regionale og kommunale stipendsammenhenger mangler ofte
fokus på bedriftsrollen, jeg ser ikke dette problematisert i rapporten. I endel
kunstnerstipend kunne det være en fordel om man la inn en føring om en type
bedriftsveildning på lik linje med andre føringer i slike stipender. En slik
bedriftsveileder må ha særegen kompetanse på kulturbedrifter og ha interesse
for kunstfeltet.
Mye av de foreslåtte tiltakene gjeldende generelle
velferdsordninger, sosiale rettigheter, merverdiavgiftregelverket og skatteordninger
er det veldig bra og det er på tide at det tas grep for å utjevne rettigheter
hva gjelder ansatte og ikke- ansatte.
Jeg liker også veldig godt at det tas til orde for å utvikle
flere miljøer med kompetanse og erfaring fra undersøkelser og at "oppdrag
så langt som mulig spres blant forsknings- og utviklingsinstitusjoner og
analysemiljøer" ref. kap. 16 Innhenting av kunnskap. Tror at det er med på
å sikre at flere stemmer/aktører vises frem og får større oppmerksomhet.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar