I barndoms- og ungdomsårene slukte jeg bøker, jeg ga meg i
kast med en del av ganske tunge romaner gjerne fra såkalte klassiske forfattere
og utviklet etter hvert en litt sær interesse for norrøn og gresk mytologi. Det
gikk til og med så langt at jeg i et intervju med avisen Varden i forbindelse
med en skoleoppstartreportasje, kom i skade for å fortelle om denne interessen
og der overskriften på artikkelen ble «Jeg elsker gamle guder» etterfulgt av et
pubertalt bide av undertegnede. Det gikk ikke u påaktet hen og jeg fikk en noe
uønsket oppmerksomhet rundt dette i mitt debutår på ungdomskolen.
Typisk bilde fra kjøretur til, fra og mellom møter! |
I de siste tiårene har det blitt alt for lite med
skjønnlitterær lesing, jeg har hatt nok med å holde meg oppdatert innenfor mitt
fagfelt. Men her for noen uker siden fikk jeg låne en lydbok fra en god
samarbeidspartner som kjenner meg og som sa at denne her burde jeg bare høre
på. Det var Fyrsten av Henrik Langeland. Jeg husket tilbake for noen år siden
at jeg hadde lest forløperen Wonderboy og likt den, men ikke at den hadde
etterlatt seg så voldsomme inntrykk. Men
nå altså Fyrsten, som jeg hørte i på hele forrige uke og uken før det i bilen
til og fra møter på Notodden, Oslo, Gardermoen, Rjukan, Sande og Porsgrunn. 10 cd-er
er nå unnagjort og selv om jeg ikke vil innse det så er lydboken slutt. Jeg har
latt med fascinere av hovedpersonen Christian von der Hall, funnet realistiske
situasjonsbeskrivelser og humret over gjenkjennbare personlighetstyper som dukker
opp i min jobbhverdag. Fremover skal jeg fortsette med å slå to fluer i et
smekk med skjønnlitterært innputt på kjøreturene til, fra og mellom møter
fremover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar