Frisk som en fisk

Det er lenge siden sist blogginnlegg. Grunnen er at vi har først nå kommet til hektene igjen, med de vante familierutinene og er 100% tilbake på jobb etter minstemanns sykdom.

Alt annet settes til siden når barn er syke, både dagligliv og jobb. Likevel har jeg igjen erfart at det å drive for seg selv betyr uansett at du ikke kan være 100% borte fra jobb. Det er krevende ikke klare å følge opp mer enn halvveis, legge til side oppgaver som du bør gjøre og bare konsentrere deg om  må-oppgavene. Heldigvis har jeg forståelsesfulle kunder som tar tak og gir meg rom i slike situasjoner – tusen takk!

Planen var å skrive et blogginnlegg for å takke alle lesere, likere og inspirerende kommentarer jeg har fått etter lanseringen av denne bloggen. Spesielt ville jeg fremheve Hanne som har vært min lynkjappe korrekturleser og språkvasker – jeg gjør det nå; takk Hanne, hver gang jeg mottar endringsforslag på bloggteksten så ser jeg at det blir så mye bedre og det gjør at jeg tør å publisere.

Hanne Christensen driver firma Projeksjoner, tekst er hennes store forse og lidenskap!

Planen er videre med bloggen å gjøre den enda bedre, publisere jevnlig fra min jobbhverdag, få profesjonell hjelp til oppsett og publisering. Søker derfor her etter noen flere hjelpere!

Erta berta...

Første uka etter ferien er unnagjort.

Det har vist seg at det er litt tungt å komme i gang etter sommeren i år. Det har resultert i to lunsjer med venninner - deilig å bruke byen og få litt luft i varmen. I tillegg har jeg sørget for å få tannlegesjekk og legetime til minstemann slik at det er unnagjort før høstkjøret starter for alvor.

Med sommerstengt SFO har det vært en utfordring for å få til jobbuke i juli, uten gode besteforeldre hadde det aldri gått. Nå er det mange som må ty til å ha ungene med på jobben. Jeg for min del har dårlig erfaring med det, særlig når kontoret til mamma er hjemme i huset. For det er ikke gøy å være stille hjemme og finne på noe alene hele dagen, mens mamma sitter med papirene sine eller sitter foran dataen.  Om det er venner hjemme i gata og ungene kan være ute eller på besøk er alt såre vel. Men denne sommeren virker som har vart lengre enn vanlig. Her er det så godt som barnetomme gater og venner fra skolen som fortsatt er på ferie. Søskenkjærligheten gror ikke godt etter å ha vært ferietette tre uker fra morgen til kveld. SFO start mandag er derfor kjærkomment!    

Tilbake til jobb!

På`n igjen: Innvielse av "kontorplassen" i 2. etasje - deilig med mye lys og masser av frisk luft! 

 

Det er fortsatt sommer – jeg vet det! Men likevel, ferien er over for min det og jeg har en snikende høstfølelse her jeg sitter foran dataen i sommervarmen.

Ikke det at jeg ikke er glad i ferie – i år har jeg virkelig klart å skyve jobben nesten helt til side i 3 uker! Men jeg er også glad i den følelsen som kommer de første dagene etter en lengre ferie. Da har jeg som regel litt tid til å sette meg ned, samle opp alle mailer som bør besvares, få oversikt, legge planer og sette opp budsjetter.

Jeg går en spennende høst i møte, rett før sommeren ble en større søknad klar og sendt for behandling i september. Det betyr mye for retning og budsjett i firma hva som blir utfallet av denne.  

 

I sommer har jeg også ventet på svar på en henvendelse til noen stortingspolitikere. Denne henvendelsen må følges opp og om vi får positivt tilbakemelding på denne, betyr det nitidig arbeid frem mot en avklaring for det andre hovedoppdraget jeg har og har hatt i firmaet mitt over lengre tid. 

Jeg ser også frem til å holde innlegg for studenter på HiT igjen, nye møter med De bra damene, treff hos me&i vertinner og annet uforutsett som høsten 2014 måtte bringe. 

Det går altid et tog

Opp i otta og på Gardermoen, Radisson Park Inn klar for styremøte 09.00 

Jeg velger å ta toget, da jeg ser at det ikke er så veldig mye tid å spare på å ta bilen. Dessuten så har jeg ikke forberedt meg. Det får jeg rikelig med tid til på togturen; 3.15 timer.

Toget er av de som har fått Reddot prisen og jeg velger komfort, kr. 478 kr. takk. Vindusplassen, i riktig kjøreretning og fireseter alene er ikke å forakte, aviser og kaffemaskin gir meg godfølelse. Jeg får arbeidsro, henter frem papirene til møtet og leser meg opp.

Etter en liten 5. min. spasertur er jeg fremme ved hotellet og deltar på møtet. Det avsluttes rett over kl. 12, og vi lunsjer frem til folk må gå til videre arbeid.. Jeg setter meg på toget igjen 13.03 og får nye timer med arbeid – nyter togjobbingen!    

 

Godt gift!

I en alder av 39 er jeg mer enn noen gang klar over at livet går fort og at det er viktig med markeringer.

 

Den 4. juni giftet jeg meg, det ble og skal bli behørlig feiret som den store dagen det er.  Det har vært noen uker nå der jeg har måttet prioritere mer knallhardt enn tidligere og jeg har luket vekk en del ting som jeg ikke er pukka nødt til å følge opp. Det har bla. fått følger for denne bloggen. Nå er det en måned siden sist innlegg, snart er det sommerferie og alt med seg… kanskje det blir mindre hyppige innlegg på bloggen i perioder. Umulig å spå, men den som venter får se!

 

 I forbindelse med giftemålet endret jeg etternavn fra Rønningen til Furulund. Det tar tid å venne seg til å skrive og opptre som Linda Cecilie Furulund etter 38 år som Linda Cecilie Rønningen. Hvordan vil navnebytte ha innvirkning på mitt firma, mine kunder og omgivelser/samarbeidspartnere? Vil det ta tid for dem å venne seg til et slikt navnebytte? Hva med de som jeg ikke kjenner, men som kanskje har kjennskap til meg som Linda Cecilie Rønningen? Har det i det hele tatt noen betydning og vil ikke de fleste kjenne meg ved fornavn og ved håret (som alltid er oppsatt?). Jeg velger å tro det siste!    

Kryss i taket

Sist uke kjente jeg på en gammel god følelse – at jeg liker å fordype meg!  



Blir litt sliten i øynene av all lesingen....

Det er ikke så ofte lengre at jeg får anledning til virkelig å dukke ned i et temafelt og sitte time etter time å skrive en lang tekst/notat. Det å lete frem til ulike og gode kilder, og kanskje mer eller mindre tilfeldig finne gull - som forsterker og underbygger teksten.

Jeg sitter og lager tabeller og gant- skjemaer over økonomi og handlinger.  Prøver igjen og igjen til det går opp – får det til å harmonere med ambisjoner, mål og realisme. Endelig så sitter det, jeg er klar til å presentere resultatet av noen dagers intens jobbing. Tenk det uten noen forstyrrelser, ingen møter, telefonen skrudd på lydløs og stille i mailbokser før 17 mai…

Veldig takknemlig for at dette er en del av jobben min også!

 

En bør nytte høve mens en har anledning

Det første møtet mellom en kulturbedrift og en mentor er veldig spennende. Alle møter er ulike, selv om de stort sett utvikler seg likt med konklusjonen om at «vi går videre med å finne ut om vi kan samarbeide og avtaler et første møte». Resultatet er stort sett at samarbeidet fortsetter ca. et år. 

Manualer utviklet for konseptet Seniorressursen . mentorordning for kulturbedrifter. En manual for mentoren, en for kulturbedrifter og en for veiledere. Illustrasjon: Joakim Larsen.

Likevel er variasjonene innenfor den avsatte møtetiden på 30 – 45 min. stor. Mange kulturbedrifter har de samme ønsker og behov for hjelp, men likevel  er det interessante forskjeller. Forskjellene går på alt fra utfordringer på det personlige plan til utfordringer som ligger i nettverksbygging, markedsføring, økonomi, strategi og kontraktsforhandlinger. Fra mentors side hører jeg oftere og oftere  at de har forventninger til å både kunne hjelpe, lytte og å lære noe selv. Det syntes jeg er et flott utgangspunkt, som viser mentorenes engasjement for å heie på kulturbedriftene.

På et slikt første møte mellom kulturbedrift og dens potensielle mentor er jeg tilstede for å finne ut av behovene og forventningene. Jeg går igjennom punkter i samarbeidskontrakten og sender den på mail til partene som senere får tilbake kontrakten underskrevet med eventuelle endringer. 

Kontrakten er viktig som evalueringsgrunnlag og det kan dras noen interessante slutninger om samarbeidet mellom kulturbedrift og mentor når denne tas opp underveis og i etterkant av avtaleperioden.  Ofte viser det seg at behov og forventninger er endret og at man har justert disse mer i takt med hvor man er p.t. En god refleksjon rundt behov og forventninger kreves kontinuerlig og er en stor del av jobben med oppfølgingen av kulturbedriftene og mentorene. For å få tunet kulturbedrift og mentor best mulig inn på samme kanal starter vi allerede i første samtale med å trekke frem mentors særegenhet og kompetanseområde. I tillegg bør kjemien stemme og harmonere med kulturbedriftens behov og forventninger. Gjennom egenutviklede manualer går vi dypere inn for å klargjøre rollene kulturbedrift og mentor i Seniorressursens mentorordning. Disse manualene gjennomgås på fellesmøter for kulturbedriftene og i fellesmøter for mentorene. Her opplever jeg at når vi presiserer og repeterer så økes forståelsen for verdien av den kompetanseoverføringen som finner sted mellom kulturbedrift og mentor og mellom mentor og kulturbedrift.  

I tillegg til fem «førstemøter» mellom kulturbedrifter og mentorer, har jeg lyst å trekke frem  mentorkafeen fra forrige uke.  Mentorkafeen er den åpne arenaen i konseptet Mentorordning for kulturbedrifter, der kompetanse, erfaringsdeling og nettverk står sentralt. Her fortalte Ann Kathrin Samuelsen om sin bedrift, det hun opplever som verdifullt med seniorressursen og utfordringer i hverdagen som kulturbedrifteeier/-leder.