Smi mens jernet er varmt

Søndag 22 september:

Har sunket ned i sofaen for å skrive litt om ukas begivenheter på jobben.  

På torsdag reiste jeg tidlig innover til Oslo for å delta på Innspillseminar for Kreatør ressurs sammen med daglig leder fra Etablererkontoret Grenland.

Vi parkerte bilen på Sande og tok toget derfra for både å spare tid og frustrasjon. I Oslo møtte vi et knippe mennesker fra ulike kanter av landet som alle jobber bra med kulturnæringer. Vi ble kjent med andres prosjekter og måter å tilegne seg kulturnæringer på. Det lærer man bestandig av, ble inspirert og vi fikk også heldigvis en godfølelse for at det vi gjøre for kulturbedriften er riktig.

Det blir fint å følge opp og treffes igjen i november, da skal kulturbedriftene som er tatt ut til å delta i Kreatørprogrammet presentere seg og sitt produkt live på scenen på Kulturhuset på Youngstorget Det blir tøft og jeg gleder meg!

 

 

Bilde over: Inngangen til et av de flotte rommene -et kombinert seminar og utstillingsrom.

 

Bilde under: Margit og Rebekka fra Arts & Business kjører i gang Kreatørs ressursgruppe. 

 

Fredag startet Bedriftsforbundets kongress i Bergen. Jeg tok et tidlig fly og var ganske så spent. Kongress hadde jeg aldri vært på før, men nå hadde jeg sagt ja til å delta både i redaksjonskomite og til å bli innstilt som nestleder i Forbundsstyret. Jeg ante ikke hva jeg gikk til og var ikke forberedt på hva som ventet eller ble forventet av meg. Jeg møtte mange flotte folk og det var bra å føle et fellesskap med andre bedriftseiere/-ledere.

Det sosiale programmet med ølsmaking i gamle Hansa bryggeri, togtur med «Thomastoget» gjennom Bergens bygater, patriotisk «bysangunderholdning» og innslag av buekorps satte stemningen til festmiddagen.

På selve kongressmøte ble benkeforslagene vel mange og minglingen i minglerommet ikke helt på stell for førstegangskongressdeltagere, men alt i alt sitter jeg igjen med en forsterket tro på at Bedriftsforbundet kan gjøre bedriftshverdagen lettere. Det blir jo litt opp til meg å bidra også, jeg ble valgt inn som styremedlem og sitter som en av to kvinner i styret på syv. Syntes ikke det er så verst når de fleste deltagere var menn og faktisk kun 8 av 38 stemmeberettiget kvinner. Det vil jeg jobb for å få gjort noe med  til neste kongress i 2015!       

 

 

Bilde over: Togtur gjennom Bergens gater

  

 

 

Slit og møde gir klær og føde

En av hovedgrunnene til at jeg opprettet denne bloggen, var for å prøve å gi noen svar til folk som er interessert eller som later som om de er interessert i hva jeg jobber med. Jeg tenkte at nå skal de virkelig få innblikk i min jobbhverdag, mine strategier for å overleve i bransjen og mine dagligdagse jobbgjøremål.

Senest denne uken har flere personer spurt meg; hva jobber du med, klarer du å leve av det, hvem jobber du for, hvordan får du det til?, og videre; er det ikke vanskelig å forholde seg til det offentlige som kunde, hvilke kunstnere jobber du med/for osv. Jeg er vant til slike spørsmål fra folk jeg treffer i ulike jobbsammenhenger, på seminarer og arrangementer, men også fra venner, nye bekjentskaper og egen familie. I over 12 år har jeg fått ulike varianter av de samme spørsmålene; hva driver du med egentlig? Og kan du leve av det?  

Jo mer jeg tenker på det, jo mer irritert blir jeg på meg selv, for at jeg ikke startet bloggen tidligere, og for at jeg ikke begynte med en oversikt over prosjekter jeg er inne i, oppdragsgiverne mine og litt om framtidsutsiktene for hvert enkelt prosjekt. Uansett så kommer den her:

1.       Seniorressursen – mentorer for kulturbedrifter

  www.seniorressursen.no
Mentorer for kulturbedrifter er et pilotprosjekt som kobler kulturbedrifter og pensjonerte næringslivsledere. Målet er å hjelpe kulturbedrifter med å overleve ved hjelp av mentorstøtte. Prosjektet er økonomisk delfinansiert av Telemark fylkeskommune for å kunne utvikle og spre modellen til andre kommuner i Telemark. Kulturbedriftene og mentorene er med i hvert sitt kompetansenettverk og får oppfølging/veiledning fra arbeidsgruppa i prosjektet. Fra 2014 ønskes en mer omfattende modell med formål å skape klynger mellom næringsliv, det offentlige, høgskoler og det frivillige. P.t. er 16 kulturbedrifter med tilhørende mentorer deltagende i denne mentorordningen. Det søkes stadig nye samarbeidspartnere og utvidelse til flere regioner. Min rolle i dette prosjektet er som utvikler, kulturnæringsansvarlig, i tillegg til at jeg er med i arbeidsgruppa. 40 – 50% av min arbeidstid går med til dette prosjektet hver uke.

Høstens første mentorkafe er i gang. Gunnar Thuve fra Porsgrunn kommune forteller om status og videre muligheter for alle fremmøtte kulturbedrifter, mentorer, høgskole og andre interesserte. Høstens program!

    2. Nettverkskreditt Telemark
                www.nettverkskreditt.net 
Jeg er engasjert av styret og sitter selv i styret som referent.Vi jobber med en omorganisering og ny finansieringsmodell for ordningen Nettverkskreditt. Målet er å ta med seg det beste fra eksisterende ordning inn i en ny form til beste for kvinnelige etablerere. Oppdragsgiver er foreningen Nettverkskreditt Telemark. Ideene om en slik omforming vekker interesse fra flere sentrale hold og vi kommer til å gå en intensiv periode i møte for å få plassert ordningen.       

 

To av de som jobber med Nettverkskreditt og som ville være med på bilde fra møte, takk: Kari Anne Valsø og Evie-Marie Strangeland

 

  3. Kreatør
   http://www.artsbusiness.no/kreator
Kreatør er et kompetanseprogram for kulturentreprenører og kreative næringer utviklet av Arts & Business Norway. I Kreatør skapes et kreativt rom hvor konsepter og produkter blir spisset og videreutviklet slik at bedriftene klarer å vokse og gro. Kreatør er skreddersydd for kulturaktører og tar kulturentreprenøren på alvor. Jeg er med i referansegruppen og har spesielt ansvar for Telemarks deltagelse.

 

4.       Bedriftsforbundet
www.bedriftsforbundet.no

Bedriftsforbundet er en organisasjon for små og mellomstore bedrifter. Hovedoppgaven er å tale bedriftenes sak ovenfor myndighetene og tilby gode medlemsfordeler. Jeg sitter i styret i Region Sør og er innstilt som nestleder av valgkomiteen til forbundsstyret (det avgjøres på Kongress neste uke; fredag – søndag). 

 

5.       (Me & I)
www.meandi.no

Mitt lille sideprosjekt på siden av firmaet Kunstgjødsel. Svenske Me & I lager designklær av høy kvalitet til barn og voksne.  Klærne selges ikke i butikk, men kun på treff/»homeparty».  Jeg er selger for Me& I og har mål om å spre god design til folk i Grenlandsområdet og samtidig få ekstra inntekt i stille perioder. 

 

   6. Resten
Resten er foreløpig prosjektideer alt fra små notater på en gule lappefunksjonen på PC til større prosjektbeskrivelser/søknader som til og med kan ligge på noens pult for beslutning den kommende uken. Noe tar lengre tid og er ikke klart for andres vurdering før om noen måneder, år eller kanskje aldri.  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Brent barn skyr ilden

 

Jeg liker de litt uformelle møtene, som har rom for en fleipete tone. Samtidig så må ikke møtene skli ut, de må forholde seg til en avtalt agenda og innenfor en på forhånd bestemt tidsramme. Det å trekke ut tiden med historier om vær og privatliv for så å ikke ha tid til å ta opp sakene vi egentlig kom sammen for møtet – det er irriterende.

 

Uken har som vanlig vært preget av mange møter og møter krever forberedelser. Dog må jeg nok innrømme at forberedelsene blir det mindre og mindre av med årene.  Mens etterarbeidet forblir det samme, ja det har nesten bare økt i omfang og tar mye tid.

Og hva gjør jeg etter et møte?

Ja, det er ganske mange ting og avhenger selvsagt av hvem jeg har møtt og hvordan utfallet av møtet ble. Men det en ting som jeg nesten uten unntak foretar meg og det er å skrive notater fra møtet og som oftest sender jeg det til andre, de jeg har hatt møte med og/eller de som er med i samme prosjekt som meg.



Rablerier eller håndskrevne notater
blir til nyttige PC notat

Hvorfor gjør jeg det og hvordan gjør jeg det? De som kjenner meg vet at jeg noterer mye i en kladdebok. Jeg blir faktisk ganske så ukonsentrert og en smule frustrert om jeg har gått fra notatbok/ark og/eller penn hjemme.  For mange er det kanskje uforståelig at jeg i det hele tatt får noe ut av skribleriene i kladdeboken. Men det gjør jeg altså. Det å overføre de håndførte skribleriene til PC notat, er en veldig nyttig og viktig øvelse. Jeg liker ikke å gå fra et møte uten at jeg har visshet om at vi har noe skriftlig å forholde oss til i etterkant. Ja, jeg har brent meg her mange ganger og selv om det tar ekstra tid å få ned hva som ble sagt og konkludert med så har jeg en visshet om at ingen etterpå kan bestride innhold og avtaler gjort på møte. Da må de jo i tilfelle respondere og ikke godkjenne notatet som sendes.  Jeg bruker notatene aktivt når jeg skal ta neste skritt, neste møte eller neste dialog. Notatene er ofte også utgangspunkt for neste møtes agenda. Slik sparer jeg meg for mye tid som jeg ellers ville hatt med å huske tilbake og finne frem arket der jeg har skriblet et eller annet.

Referat er en kortfattet gjengivelse av innholdet i dokumenter står å lese i ordforklaringen jeg finner på Google, mens notat er et hjelpemiddel for å registrere og holde oversikt over alle de små fragmentene med informasjon som man mottar hver dag. For meg handler det om at notat er mer fritt i formen og passer best på de fleste møter jeg har. Likevel er jeg nøye med å få frem essensen og beslutningspunktene. Og jeg liker jo å påta meg jobben med å skrive notatet, hvorfor? Tja, jeg har gjentatte ganger opplevd at noe jeg har sett på som vesentlig ikke er kommet med i referat eller notat, eller kanskje enda verre referenten har bevist utelatt noe helt sentralt. En gang mottok jeg et referat fra et møte der jeg ikke kjente meg igjen overhodet – hadde det ikke stått dato, sted og at jeg faktisk var en av møtedeltagerne, så hadde ikke trodd at jeg hadde deltatt på dette. Da er det litt vanskelig å komme med kommentarer og forslag til endringer.  Overraskende mange møter holdes uten at det skrives noen form for notat og ofte kan resultatet her bli at muntlige lovnader under et møte ikke følges opp. Slike erfaringer gjør at jeg bokstavelig talt tar pennen i egen hånd. 

 

 

 

 

Har du noen minutter?

Denne uken tenkte jeg å dele et lite triks som jeg synes fungerer veldig bra, som jeg stadig vender tilbake til og som jeg har benyttet meg av mye denne uken. Et konkret tips til hva du kan si som første setning når du ringer. 

 

«Har du noen minutter? Spørsmålet stiller jeg ofte når jeg ringer folk i arbeidstiden. Jeg syntes selv det er respektfullt og hyggelig å få det spørsmålet før noen durer i vei med det de har å si. Ofte har folk noen minutter, eller de tar seg tid til det, før de skal inn på neste møte eller ut et ærend. Noen ganger må jeg ta meg i å ikke dure i vei selv, eller holde på for lenge. Jeg har bedt om noen minutter av folks tid, ikke mer. Men hva er noen minutter? Er det en magisk grense ved 5, 10, 15? I løpet av uken har jeg vel ringt ca. 15 telefoner, der jeg nesten uten unntak har spurt om de har noen minutter. Jeg har forsøkt å ta tiden på hver enkelt av disse samtalene og kommet frem til et snitt på 6,5 min. Ikke så verst kanskje og for meg så ligger det innenfor grensen av uttrykket: «Har du noen minutter».  Første gang jeg selv fikk spørsmålet i telefonen var jeg ganske fersk i gamet og mottok en telefon fra en oppdragsgiver som jeg fortsatt ser opp til. Hun nyter stor respekt innenfor sitt fagområde. Jeg tenkte at det var en veldig behagelig måte å starte en samtale på og samtidig legge listen for samtalens varighet.  Siden har jeg adoptert denne telefonoppringingsmetoden og  anbefaler den videre.

Hummer og kanari

Denne uken har vært preget av mange møter – og på onsdag var det skikkelig møtemaraton.
I jakten på å finne en ny form for Nettverkskredittordningen *, hadde styreleder og jeg satt opp møte med Innovasjon Norge (10.00 -11.30), møte med Etablererkontoret (12.00- 13.30) og sist i denne møterekken Telemark Fylkeskommune og Fylkesmannen (14.00 – 15.30). Med oss på møtene var forsker fra Telemarksforskning, som har skrevet et notat med anbefalinger for veien videre. Forslagene til veien videre for Nettverkskreditt ble møtt med begeistring og vi må nå skrive inn erfaringer fra disse møtene og presentere dem videre internt og enda mer eksternt.
Kanskje kan de holde vann nasjonalt også?

Kl. 17.00 hentet jeg en av seniorressursene for å møte Fagerheimlåven. Fagerheimloven er potensiell kulturbedrift nå i høst for mentorprosjektet. Vi var på møte fra 17.30 – 18.30 i Langesund, mentor og kulturbedrift fant tonen, snakket seg igjennom samarbeidskontrakten og ønsket å starte opp.

Jeg ble med inn på en kjapp omvisning i mentors leilighet på Osebro og så at her oste det av kunstinteresse og kulturopplevelser. Dette er virkelig en mentor med sterk interesse for å hjelpe frem kulturbedrifter og lære mer av denne bransjen.  

De neste dagene går med til litt av hvert, mange møter, men ingen dag når ukestoppen på onsdag.

Fredagen starter på kjøkkenet til prosjektleder for Senter for porslen og design/Porsgrunn kommune (se: www.porselensfabrikken.no), vi forteller om status og finner fellesnevnere. Kan vi få til et felles arrangement med vinn vinn både for Senter for porselen og Design og Mentorkafeen under Grûnderuka i uke 47? Vi tror det og skal ta det videre med oss til våre respektive arbeidsgrupper og samarbeidspartnere for å selge det inn.

Siste ukedag pakkes brukte leker, sammen med Me & I klær inn i bilen for å delta på marked i Brevik. Ungene og jeg skal planlegge, overnatte og rigge opp bod sammen med venner. Vi drar slitne hjem lørdag ettermiddag etter at salget har innfridd for ungenes del og jeg har nådd mitt mål for dagen – snakket med interesserte og booket inn flere treff for september måned.

*Lavterskeltilbud for (kvinnelige)grûndere som får støtte i mindre nettverksgrupper.

 

 

 

 

 

 

Utsett ikke til i morgen det du kan ha gjøre i dag

uke 33

Jeg starter alltid dagen med å sjekke mail, slette mail, svare på mail og Facebook. Nå om dagen er jeg inne på bloggen og Instagram også bare fordi jeg er nysgjerrig på hvor mange som har vært inne - kanskje jeg liker noe andre legger ut.

Det kommer mange mailer i løpet av kvelden/natten/tidlig morgen, mange oppdateringer på Facebook også. De fleste oppdateringer og mailer skummer jeg så vidt igjennom, mange sletter jeg. Det er stort sett div. tilbud og nyheter fra steder og grupper jeg abonnerer på. Så går jeg i gang med å svare de mailene og eventuelt kommentarene etc. på Facebook som krever det. De jeg ikke rekker og de det ikke haster så med markerer jeg for så å ta meg av dem til kvelden eller neste morgen.   

Denne rutinen forsøker jeg å begrense frem til kl. 9.00/10.00. Etter det er arbeidsdagen i gang for meg, om jeg da ikke har møte fra tidlig morgen som rykker ved denne rutinen.

Jeg har ikke noe bilde fra ukens møter så jeg slår til med et som er noen uker gammelt.
Jeg må huske å ta bilder!
Bilde viser i alle fall møte mellom representanter i Bedriftsforbundet Sør og Senterpartiets listekandidater fra
Telemark, Vestfold og Aust - Agder.  

Denne uken er jeg på vei på møter i Bø. Tar arbeidsmøte oppover og nedover fordi det går i hundre for prosjektet Seniorressursen og vi har ikke mulighet til å fylle mer møter inn i august. Vi møter Telemarksforskning, her er det mange tråder og muligheter som raskt oppsummeres fra sist. Vi får spørsmål om utvikling/utvidelse i EU prosjekter er av interesse. Ja, de er jo det om vi kan få tilskudd og drahjelp, for det er litt av en jobb å skrive slike søknader! Videre avtales det nytt møte, det skal i første omgang skrives søknad om forskningsmidler for å følge prosjektet Seniorressursen fremover.  

Selv om det er møtestopp for flere møter denne måneden, så er det likevel et møte jeg bare må ta. Det kommer midt i planleggingsdag for barnehagen og da vi egentlig skulle vært på vei opp på hytta. Det er et slags første innsalgsmøte så her gjelder det å ha fullt fokus. Stemningen er løs og ledig – vi kjenner jo hverandre fra før, har vært involvert i felles prosjekter. Likevel et ja eller nei kommer til å bety mye for firmas økonomi utover høsten.  På møte trekker jeg inn den nye Handlingsplanen for kultur og næring, forteller om tilbakemeldinger og erfaringer vi har gjort som har ledet til utvidelse og stadig forbedring av målet – styrke kulturbedrifter ved hjelp av mentorstøtte. På spørsmål om dette er et unikt tiltak svarer vi at; ja så vidt vi vet er det ingen som benytter seniorene aktivt inn mot kulturbedriftene og etter en slik modell som vi gjør.  Stemningen er god når vi takker og går fra møte også. Men det er jo aldri så enkelt, en beslutning avhenger av flere og selv om vi mener at dette kan det ikke være mulig å ikke være med på, så vet man aldri...

Ulikt på tapetet

Uke 32:

 

Jeg sitter med reiseregninger, har sittet og sortert en del denne uken, og det blir tydelig hva jeg bruker jobbetiden min på. Det går igjen opp for meg hvor hektiske, utfordrende og morsomme dager jeg har. Disse dagene skal jeg fortelle mer om i bloggen utover høsten…

Reiseregninger tar tid, det stjeler tid fra mye annet jeg vil, burde og skulle gjort før sommerstillheten er over og møtekalenderen er full av arbeidsmøter, idemøter, overføringsmøter, oppstartsmøter osv. 

Første arbeidsmøte starter allerede på tirsdag. Her er det rett på, høsten skal planlegges, målet er at Seniorressursen – en mentorordning for kulturbedriftene skal bli ennå bedre og bre om seg i flere regioner. Og etter møtet, ja da er det notat og justeringer i div. dokumenter som skrives, telefoner som ringes, oppfølgingspunkter som plottes inn i kalenderen eller tas tak i med engang. Slik går to dager, kanskje fler… 

På kveldstid får jeg opplæring pr. telefon med Me & I. Høstens kolleksjon ankommer og jeg henter den på nærbutikken. Jeg liker spenningen som følger av å ikke vite hva som er oppi eskene ennå og til snart suse avgårde for å treffe en gjeng med nye og garvede klesselgende damer på en søndag i Oslo.